Olaf Scholz sa i et TV-intervju med kanalen ZDF at han og Zelensky ble enige om at det skulle holdes en fredskonferanse med russisk deltakelse.
Søndag oppfordret Tysklands kansler Olaf Scholz til et diplomatisk fremstøt for fred i Ukraina og sa at han og Ukrainas president Volodymyr Zelensky ble enige om at Russland skulle delta på et fremtidig fredstoppmøte.
«Jeg tror at nå er tiden inne for å diskutere hvordan man kan komme til fred, fra denne tilstanden av krig, faktisk i et raskere tempo», sa Scholz. «Det vil helt sikkert bli en ny fredskonferanse, og presidenten og jeg er enige om at det må være en med Russland til stede».
Scholz’ kommentarer markerer en sjelden oppfordring om fred i Ukraina fra en leder av et NATO-land. Ungarns statsminister Viktor Orbán har konsekvent oppfordret til en slutt på kampene, men han har vært i utakt med andre NATO- og europeiske ledere.
Tilbake i juni organiserte Ukraina en konferanse i Sveits som ble avertert som et «fredstoppmøte», men Russland ble ikke invitert til å delta, så de gjorde ingen fremskritt mot en våpenhvile.
Etter Sveits-konferansen begynte Zelensky å si at Russland burde delta på neste toppmøte, som markerte et brudd fra hans tidligere posisjon om at han ikke ville holde noen samtaler med Moskva før en fullstendig russisk tilbaketrekning fra Ukraina, noe som var uaktuelt for Russland.
Russland uttrykte interesse for å holde fredssamtaler, men så startet Ukraina sin invasjon av Kursk 6. august. Etter angrepet avviste russiske tjenestemenn ideen om fredssamtaler og antydet at Zelenskys tidligere kommentarer om å invitere Russland til et toppmøte var en bløff.
Russlands president Vladimir Putin signaliserte i forrige uke at han myknet opp sin posisjon, og sa at Moskva «aldri nektet» å forhandle. Men det er fortsatt ingen tegn til at et fredstoppmøte som involverer russiske og ukrainske tjenestemenn er under planlegging, og USA forventes ikke å støtte noen innsats for fred, i det minste før valget i november.
Gjennom hele krigen var den eneste gangen en reell fredsavtale var på bordet, tilbake i mars og april 2022. Men USA og NATO frarådet Ukraina å signere en avtale og lovet å støtte kampen mot Russland.
Press på Russland for å skape forhandlingsfelle
Etter som det nå er klart for de fleste som kjenner realitetene i krigens gang at NATO og Ukraina er i ferd med å tape denne krigen, prøver en del krefter i vest å fange Russland i ei forhandlingsfelle. Med det mener vi det å skape en situasjon der Russland ikke oppnår å demilitarisere Ukraina eller å holde NATOs krigsmaskineri ute av landet fordi ladet blir bundet opp i forhandlinger der bordet fanger.
Utspillet til Scholz kan tolkes som en del av denne taktikken, men det viktigste presset legges via Russlands fremste allierte i Det globale sør, Kina, India og Brasil. Kina har i det siste tydeligvis gitt opp å føre noen meningsfylt dialog med Kiev, og den avgjørende årsaken til det var inntrengninga i Kurs oblast.
Indias Modi og Brasils Lula har vært mer villige til å legge press på Russland, skjønt Modis besøk i Kiev må ha vært en fiasko. Hele besøket varte i bare sju timer fra ankomst til avreise, og det kom ingenting ut av det. Lula er en annen sak, fordi han pleier et godt forhold til USA.
Alex Christoforou og Alexander Mercouris drøfter denne situasjonen her:
Se også:
Prof. Jeffrey Sachs: Neocons and World Dominance (youtube.com)
UKRAINE ceasefire and the negotiation trap (youtube.com)
Anya Parampil: US Disrupts What It Hates (youtube.com)