oss 100 kroner!
For første gang på over 60 år har franske sikkerhetsstyrker blitt utplassert på Martinique i et forsøk på å undertrykke protester mot de skyhøye levekostnadene.
Av Ana Vračar, Peoples’ Dispatch.
Folket på Martinique har gått ut i gatene i hele september for å protestere mot levekostnadskrisen. Som svar innførte lokale myndigheter et portforbud, mens regjeringen i Paris godkjente utplasseringen av en spesiell sikkerhetsstyrkeenhet (compagnie républicaine de sécurité, CRS) til øya – som markerte den første slike aksjonen på over 60 år.
Martinique er ei øy i Det karibiske hav og et fransk oversjøisk département, med 388.000 innbyggere (2012). Hovedstaden er Fort-de-France, med 94.049 innbyggere i selve kommunen, og 134.727 innbyggere i hele Fort-de-France-området.
Dette trekket har blitt sterkt kritisert av lokale parlamentarikere og venstreledere i Frankrike. CRS hadde i praksis blitt utestengt fra Martinique etter deres voldelige undertrykkelse av protester i 1959, som førte til at tre unge mennesker døde og utløste offentlig harme. Ignoreringen av dette forbudet, inkludert av nyutnevnte innenriksministre for oversjøiske Frankrike, har blitt tolket som et tegn på dyp respektløshet overfor befolkningen på Martinique. Jean-Luc Mélenchon fra France Insoumise fordømte dette trekket og uttalte at det gjenspeiler liberalistenes og høyresidens manglende forståelse angående øyas forhold til det franske fastlandet.
Klagene bak de nåværende protestene er stort sett de samme som de som ble reist i tidligere demonstrasjoner, inkludert massemobiliseringer i 2009, med det underliggende trekk som Frankrikes koloniale undertrykking av øya på alle områder av livet. Forskjellen i priser mellom fastlands-Frankrike og dets såkalte oversjøiske territorier er så slående at selv de mest grunnleggende nødvendigheter koster betydelig mer på Martinique enn i Europa. Denne forskjellen dempes ikke av høyere inntekter, noe som gjør at de fleste martinikanere sliter med å ha råd til nødvendigheter som transport, telekomtjenester og, mest kritisk, mat. For eksempel er en kartong med egg på Martinique 65% dyrere enn i Frankrike, grønnsaker er 88% dyrere, og frukt koster mer enn det dobbelte, ifølge prissammenligningsplattformen Kiprix.
Flaskevann, som i gjennomsnitt er 114% dyrere enn på fastlands-Frankrike, er et daglig behov for martinikanere. På grunn av flere tiår med landforurensning med plantevernmiddelet klordekon av Frankrike, er det fortsatt ansett som det eneste trygge alternativet for innbyggere.
Les mer: Mobiliseringer mot effekter av klordekonforgiftning får fart på Martinique og Guadeloupe
Protestene har høstet støtte fra progressive grupper, inkludert lokale fagforeninger. General Confederation of Labour Martinique (CGTM) ga ut en rekke uttalelser som knytter den nåværende krisen til tiår med utnyttelse av både land og arbeidere. Mens bedriftseliten fortsetter å nyte rekordfortjeneste, er arbeidere igjen i en tilstand av evig innstramming, hevdet CGTM. Påfølgende regjeringer har ignorert dette problemet, og skapt en situasjon der lønningene må øke med minst €500 bare for å matche reelle utgifter. I tillegg til lønnsøkninger, krever CGTM økninger i pensjoner og sosiale ytelser – krav de sier nå bare kan oppnås gjennom bred mobilisering.
Mélenchon pekte på den tålmodigheten som folket på Martinique viste med å gi uttrykk for sine krav tidligere. Han advarte om at årene med vanskjøtsel nå har ført til et forståelig sinneutbrudd. Nøkkelspørsmålet gjenstår nå: vil den nye regjeringen finne en tilstrekkelig løsning på denne krisen? Å dømme etter at det lener kraftig mot høyre, er det liten grunn til optimisme. «Frankrike vil møte en alvorlig krise hvis det overlater oversjøiske territorier til vold og undertrykkelse som de eneste løsningene på deres problemer», advarte Mélenchon.
(Jean-Luc Mélenchon er en fransk politiker. Mélenchon var fra 1986 til 2010 medlem av Frankrikes senat. Fra 2000 til 2002 var han utdanningsminister. Ved presidentvalget i 2012 var Mélenchon presidentkandidat for valglisten Front de gauche. Wikipedia.)
Les mer: Macron møter protest over utnevnelsen av høyreorientert statsminister
Den virkelige løsningen, som skissert av progressive parlamentarikere på Martinique, er at fastlandspolitikere lytter, viser respekt og viser solidaritet. Dette scenariet kunne ha vært mer plausibelt hvis Emmanuel Macron hadde respektert utfallet av julis hurtigvalg og tillatt New Popular Front (NFP) å danne en regjering. Den venstre-progressive plattformens program tar for seg alle kravene som er reist av Martinicanske fagforeninger, inkludert frysing av priser på essensielle varer. Men med høyreorienterte Michel Barnier som nå leder regjeringen, kan utplasseringen av sikkerhetsstyrker til Martinique bare være begynnelsen på mer brutalitet mot befolkningen i Frankrikes kolonier, også kjent som «oversjøiske territorier».
Denne artikkelen ble publisert av Peoples’ Dispatch.
