Krisen er drevet av både innenlandske og internasjonale faktorer
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Fentanylkrisen i USA har blitt en alvorlig folkehelseutfordring, og flere aktører har vært involvert i å forstå dens årsaker og mulige løsninger. Fentanyl, et syntetisk opioid, er anslått å være opptil 50 ganger sterkere enn heroin og har vært en viktig bidragsyter til overdosedødsfall i USA de siste tiårene. Dette har ført til intense politiske og diplomatiske diskusjoner, spesielt mellom USA og Kina. Samtidig, i et bredere perspektiv, utgjør narkotikamisbruk en global utfordring som påvirker flere regioner og stater, som fremhevet i de globale narkotikarapportene fra organisasjoner som UNODC (United Nations Office on Drugs and Crime) og EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction).
Fentanyl som en del av USA-Kina diplomatiet
I USA har politiske ledere ofte pekt på Kina som en av hovedkildene til fentanyl eller de kjemiske forløperne som brukes til å produsere stoffet. Dette har blitt beskrevet av noen amerikanske politikere som en «ny opiumskrig» iscenesatt av Kina, en analogi som forsøker å knytte dagens situasjon til de historiske opiumskrigene på 1800-tallet, som bidro til Kinas ydmykelse. Men denne retorikken er ofte preget av unøyaktigheter og historiske forvrengninger. Som kinesiske observatører påpeker, er opiumskrigen en smertefull del av Kinas historie, og det kinesiske samfunnet har nulltoleranse overfor narkotika som en følge av dette.
Samtidig hevder kinesiske myndigheter at USAs innenlandske utfordringer med å kontrollere sitt eget legemiddelmarked, spesielt med overresept av opioider, er kjernen til krisen. Dette understrekes av statistikk som viser at USA, med bare 5% av verdens befolkning, forbruker omtrent 80% av verdens opioider. Denne etterspørselen har drevet et ulovlig marked som har eskalert, inkludert produksjon og distribusjon av fentanyl. Kinas rolle i denne dynamikken har vært begrenset til eksport av kjemiske forløpere, som brukes i farmasøytisk og industriell produksjon. Fra kinesisk perspektiv er USA ansvarlig for å regulere hvordan disse kjemikaliene brukes innenlands.
Det globale perspektivet på narkotikabruk
Fentanylkrisen i USA er imidlertid bare en del av et mye bredere globalt problem med narkotikamisbruk. Ifølge *World Drug Report 2023*, publisert av UNODC, er narkotikabruken økende globalt. Rundt 296 millioner mennesker i alderen 15–64 år brukte narkotika i 2021, en økning på 23 % sammenlignet med ti år tidligere. Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet, med over 200 millioner brukere, mens opioider, inkludert fentanyl, har bidratt til en drastisk økning i dødsfall, særlig i Nord-Amerika.
Nord-Amerika og opioidkrisen
Den mest presserende narkotikarelaterte utfordringen i Nord-Amerika er uten tvil opioidepidemien. Fentanyl, både lovlig og ulovlig produsert, har vært en viktig bidragsyter til over 100 000 overdosedødsfall årlig i USA. Fentanyl er ofte blandet med andre stoffer, som heroin eller kokain, uten brukerens viten, noe som dramatisk øker risikoen for overdose. Dette gjør det vanskeligere for folkehelsemyndigheter å bekjempe krisen, ettersom bruken av syntetiske opioider er vanskelig å forutsi og kontrollere.
Europa og kokain
Mens opioidkrisen er mest alvorlig i Nord-Amerika, står Europa overfor en annen type narkotikautfordring. Kokainbruk har økt i flere europeiske land, særlig i Vest-Europa. Ifølge *European Drug Report*, har flere europeiske nasjoner sett en betydelig økning i kokainbeslag de siste årene, og det er indikasjoner på at flere mennesker nå bruker stoffet enn før.
Syntetiske stoffer i Asia
I Asia, spesielt i Sørøst-Asia, har syntetiske stoffer som metamfetamin blitt et stort problem. Regionen har sett en massiv økning i produksjon og distribusjon av metamfetamin, ofte kjent som «ice» eller «shabu». Disse stoffene selges både lokalt og eksporteres til andre regioner, og utgjør en betydelig trussel mot folkehelsen. I tillegg til metamfetamin, er opioider også en utfordring, spesielt i land som Afghanistan, som var en storprodusent av opium.
Kinas rolle i global narkotikakontroll
Kina har historisk sett vært en sterk forkjemper for streng narkotikakontroll, noe som delvis er et resultat av erfaringene fra opiumskrigene. Kinas narkotikakontrollpolitikk er blant de strengeste i verden, med omfattende overvåking av både produksjon og distribusjon av stoffer som kan brukes til å lage illegale rusmidler. Etter møtet mellom de to statsoverhodene i San Francisco i 2022, gjenopptok USA og Kina sitt samarbeid om narkotikakontroll, med betydelige fremskritt. I 2023 tok Kina et viktig skritt ved å legge til tre nye fentanyl-forløpere på listen over kontrollerte stoffer, noe som markerer en ny fase i samarbeidet.
Selv om det har vært noen fremskritt i samarbeidet mellom USA og Kina om å begrense fentanylproduksjonen, er forholdet fortsatt anspent på grunn av politisk retorikk. USA har kritisert Kina for å ikke gjøre nok for å stoppe strømmen av kjemiske forløpere som brukes til å lage fentanyl, mens Kina har svart med å si at USA bør håndtere sine egne interne problemer, spesielt med tanke på legemiddelindustriens rolle i overdistribusjon av opioider.
Fremtidsutsikter: Samarbeid og globale løsninger
For å virkelig kunne løse fentanylkrisen og andre narkotikarelaterte problemer, er internasjonalt samarbeid avgjørende. Narkotikasmugling og produksjon er globale utfordringer som krever globale løsninger. Kinas vilje til å samarbeide med USA om narkotikakontroll viser potensialet for bilateralt samarbeid, men begge landene må bygge videre på tillit og pragmatiske tilnærminger.
På den globale arenaen er også organisasjoner som UNODC viktige. Deres årlige rapporter, som *World Drug Report*, gir en omfattende oversikt over narkotikatrender og fremhever behovet for global koordinering. WHO spiller også en nøkkelrolle ved å fokusere på de helsemessige konsekvensene av narkotikamisbruk, og samarbeider med andre internasjonale aktører for å implementere effektive forebyggende tiltak.
I tillegg er nasjonale tiltak avgjørende. USA må for eksempel styrke reguleringen av opioider, spesielt med tanke på hvordan medisinske fagpersoner foreskriver dem. Videre må land som Kina, som er store produsenter av kjemiske forløpere, fortsette å forbedre kontrollen over disse stoffene for å hindre at de kommer inn i ulovlige markeder.
Konklusjon
Fentanylkrisen i USA er et resultat av både innenlandske og internasjonale faktorer, og dens løsninger krever en kombinasjon av diplomatiske, medisinske og juridiske tilnærminger. Internasjonalt samarbeid, som mellom USA og Kina, er avgjørende for å håndtere problemet på global skala. Samtidig viser statistikk fra *World Drug Report* og andre kilder at narkotikabruk generelt er et økende problem over hele verden, med ulike regioner som står overfor unike utfordringer knyttet til spesifikke stoffer.
Å løse dette problemet krever en forståelse av både etterspørselssiden, som drives av samfunnets behov for rusmidler, og tilbudssiden, som inkluderer produksjon og distribusjon av narkotiske stoffer. I en stadig mer globalisert verden må narkotikakontroll sees på som et internasjonalt spørsmål som krever samarbeid på tvers av landegrenser og politiske skillelinjer.
Denne artikkelen bygger for en stor del på artikler i den kinesiske avisa Global Times, men er bearbeidet og presentert av Terje Sørensen.