oss 100 kroner!
Gryende masseprotester i Uganda, Nigeria og Ghana på grunn av dårlig styresett og korrupsjon.
Demonstrasjoner i Kenya startet i midten av juni. Demonstrantene protesterte mot et finanslovforslag som ville ha pålagt store skatteøkninger på forbruksvarer og tjenester. Det førte til en rekke protester der det kenyanske politiet drepte og såret dusinvis av mennesker for å ha utøvd sine demokratiske rettigheter til forsamling og tale.
Av Abayomi Azikiwe, Pan African News Wire.
Etter kunngjøringa fra president William Ruto om at han ikke ville signere lovforslaget, krevde ungdommen hans avgang. Som svar på demonstrasjoner hver tirsdag og torsdag, oppløste Ruto kabinettet sitt og sparket de fleste regjeringsmedlemmene.
Ikke desto mindre fortsetter demonstrasjonene under slagordet «Enough is Enough». Mange unge mennesker er sinte over en oppfattet likegyldighet til situasjonen til de arbeidende og fattige i Kenya. De ser ikke på den eksisterende regjeringen under Ruto som et levedyktig alternativ til den politiske status quo.
Den 23. juli kom en pro-regjeringsgruppering ut i gatene på motorsykler og ba om et hardere polititiltak mot «Enough is Enough»-bevegelsen. Samme dag forsøkte anti-regjeringsdemonstranter å blokkere tilgangen til flyplassen utenfor hovedstaden i Nairobi for å presse på for å få en løsning på kravene deres. Politiet hadde erklært flyplassområdet som ikke-akseptabelt for protestaksjoner.
Følgelig ble det flere sammenstøt mellom politiet og de pro-statlige styrkene på den ene sida mot de ungdomsledede demonstrantene. Det var ikke umiddelbart klart hvem som finansierte den pro-regjeringsvennlige grupperinga. Utvilsomt er gruppen nært alliert og sponset av Ruto-administrasjonen.
Demonstrasjoner ble også holdt 23. juli i andre større byer i hele Kenya, inkludert Mombasa, kysthavnebyen ved Det indiske hav, byen Kisumu nær Victoriasjøen og i Migori. Kenyansk politi har brukt dødelig makt for å stoppe demonstrasjonene som i noen tilfeller har blitt voldelige.
En fersk rapport i Kenya Star hevdet at medlemmer av parlamentet og til og med tre medarbeidere til visepresident Rigathi Gachagua har blitt arrestert og avhørt av medlemmer av Direktoratet for kriminaletterforskning (DCI). De etterforskes for tilsynelatende å finansiere folk for å skade bedrifter og plyndre varer fra butikker. Parlamentsmedlemmer og visepresidenten har benektet disse påstandene.
Siden midten av juni da demonstrasjonene startet, har det vært rapporter om kidnappinger av aktivister fra politiets side. På grunn av disse rapportene utstedte den kenyanske høyesterett en kjennelse som forbød slike operasjoner.
Disse demonstrasjonene har hatt en negativ innvirkning på den kenyanske økonomien innenlands og internasjonalt. Regjeringens begrunnelse bak de foreslåtte skatteøkningene er tydelig knyttet til de voksende gjeldsforpliktelsene som ble overført til arbeidere og ungdom.
På grunn av de stigende prisene på varer og tjenester, har levestandarden inne i landet gått betydelig ned. Det har blitt nesten umulig for ungdom å føle seg optimistiske med tanke på fremtiden.
Opprøret sprer seg
Siden demonstrasjonene i Kenya fikk internasjonal oppmerksomhet, har andre land opplevd et oppsving i ungdomsaktivisme. I Uganda, Ghana og Nigeria har det vært protestmarsjer og planlagte aksjoner på grunn av den generelle økonomiske krisa på det afrikanske kontinentet.
I den østafrikanske nabostaten Uganda har regjeringen advart ungdomsledede demonstranter mot å delta i protester som krever en slutt på korrupsjon. President Yoweri Museveni anklaget arrangørene av «#March to Parliament»-bevegelsen for å være en trussel mot den offentlige orden.
27. juli rapporterte ugandiske myndigheter at 104 personer var arrestert i forbindelse med demonstrasjoner. Polititjenestemenn fortalte den ungdomsledede bevegelsen at ytterligere forsøk på å arrangere demonstrasjoner og marsjer ville føre til problemer med rettshåndhevelse.
Forbundsrepublikken Nigeria har den største befolkningen i noen annen afrikansk stat på kontinentet med 230 millioner mennesker. Selv om Nigeria er rikt på råolje, har unnlatelsen av å modernisere petroleumsutvinning og foredlingsinfrastruktur holdt landet tilbake fra å oppnå kvalitativ utvikling.
1. august var det massedemonstrasjoner i flere byer over hele landet. Fokuset for protestene sentrerte seg om problemene knyttet til dårlig styresett.
President Bola Tinubu, som nettopp ble sverget til embetet i fjor, har innført sparetiltak, inkludert oppheving av subsidier for drivstoff og andre råvarer som har fått prisene til å skyte i været på grunn av nedgangen i verdien av den nasjonale valutaen, Niara. Politi, militære og politiske tjenestemenn er ganske bekymret for potensialet for sosial uro. I 2020 fant et landsomfattende opprør sted som krevde likvidering av en kontroversiell politienhet som tilsynelatende var designet for å avslutte væpnede ran.
Til tross for den tilsynelatende bevisste forstyrrelsen av driften av internett og telekommunikasjonstjenester 1. august, rapporterte News Central Africa :
«Økonomiske aktiviteter har stoppet opp da den etterlengtede #EndBadGovernance-protesten begynte i flere byer over hele landet. Fra Abuja til Abeokuta og Port Harcourt til Lagos har banker og virksomheter stengt, noe som gjør veiene uvanlig tomme ettersom demonstranter trosser siste liten innsats fra myndighetene for å stoppe demonstrasjonene. I Kaduna er typisk travle gater øde mens demonstranter marsjerer for å gi uttrykk for sine klager om dårlige levekår.
Nigeria, Afrikas mest folkerike land, sliter med skyhøy inflasjon og en kraftig devaluert naira etter at president Bola Ahmed Tinubu implementerte økonomiske reformer for et år siden med sikte på å gjenopplive økonomien. Protestbevegelsen merket #EndbadGovernanceinNigeria har fått gjennomslag på nettet, med mange nigerianere som sliter med 40 prosent matinflasjon og drivstoffpriser som har tredoblet seg siden Tinubus reformer. I Abuja har sikkerhetsstyrker sperret veier som fører til Eagle Square, et planlagt demonstrasjonssted, mens i Lagos er politi og soldater stasjonert på viktige steder, inkludert Lekki-bomporten, et sted for voldelige protester i 2020».
Disse demonstrasjonene kommer etter en kort generalstreik i begynnelsen av juni med krav om en heving av minstelønnen for å avverge virkningen av hyperinflasjon. Streikaksjonene i juni kom bare åtte måneder etter andre streiker i oktober 2023.
Ungdommens rolle og krisa i afrikansk politisk økonomi
I Ghana har en høyesterettsavgjørelse ført til et forbud mot demonstrasjoner i den vestafrikanske staten. Lignende problemer som har ført til protester og opprør i andre stater motiverer også ungdommene i Ghana. Se dette.
Det er ikke overraskende at unge mennesker dukker opp for å motsette seg den forverrede økonomiske situasjonen i forskjellige afrikanske stater. I Ghana, Kenya, Uganda og Nigeria er den nyliberale tilnærmingen til regjeringer forankret i manglende evne til å betale ned internasjonale finansielle gjeldsforpliktelser i regi av Det internasjonale pengefondet (IMF).
Medlemslandene i Den afrikanske union (AU) omfatter den yngste befolkninga i verden. Omtrent 70% av befolkninga på kontinentet er under 30 år. Se dette.
Hvis de organiseres på riktig måte, ville disse unge menneskene være i en posisjon til å gi et enormt bidrag til transformasjonen av kontinentet fra nykolonialisme til panafrikanisme og sosialisme. Eningen av Afrika er avgjørende for å utrydde fattigdom og overgangen til en vei mot bærekraftig utvikling.
