Bøndene på tre gårdsbruk i Rygge i Østfold samarbeider om økologisk matproduksjon, og ved samarbeidet har de tilgang på store arealer og kan bytte på hva de produserer på de ulike jordene.
Til Nationen den 2. august sier en av bøndene, Stig Gammelsrød, dette:
En fordel vi har i samarbeidet vårt er at vi kan legge en felles vekstskifteplan. Vi kan tenke mye større, for det blir mer areal tilgjengelig.
Bøndene Ingri Rosén Guren, Stig Gammelsrød og Jens Kase produserer økologiske poteter, gulrot og korn i tett samarbeid. Stig Gammelsrød og Jens Kase driver også et eget pakkeri for gulrøtter.
De tre bøndene samarbeider også om bruk av maskiner i tillegg til jordarealer, dette er sjølsagt økonomisk og gjør at de kan tenke større. Det er jo ikke helt uvanlig med maskinsamarbeid mellom naboer, men vi har et veldig utstrakt maskinsamarbeid, sier Gammelsrød til Nationen.
Et godt samarbeid gir mulighet for faglige diskusjoner i tillegg til mer arbeidskapasitet.
Mange bønder er ensomme og driver aleine, mange steder hvor gårdsbruk er nedlagt er de kanskje også aleine som gårdbrukere i hele sitt nærområde. Dette disse bøndene i Østfold gjør kan være en inspirasjon for andre bønder.
Nationen skriver også:
Vi kan tenke mye større, sier Gammelsrød om samarbeidet med naboene.
Han legger også til at det gir muligheten for gode faglige diskusjoner og mye arbeidskapasitet. Det har vært veldig viktig. Vi jobber mye mer sammen enn om vi hadde holdt på hver for oss. Det er artig og inspirerende, og du får en større kapasitet og flere å rådføre deg med. Du får alle fordelene et samarbeid kan ha, sier han.
Stig Gammelsrød driver også melkeproduksjon sammen med kona Sølvi, som driver Rygge Meieri i tillegg.
Ostene har tatt medaljer i både NM og VM.
Rygge meieri skriver på sin hjemmeside dette:
Rygge Meieri er et lite ysteri som viderefører meierihistorien i de gamle tradisjonsrike lokalene ved Rygge stasjon.
Rygge Meieri ble opprinnelig etablert i 1879 og var i aktiv drift fram til 1947. Det var først i 2020 et nytt meierieventyr startet, da vi flyttet inn i de ærverdige lokalene og gjenopptok de lokale meieritradisjonene.
Rygge Meieri er det eneste lokale meieriet i Østfold-regionen som produserer lokalmat på økologisk melk fra egen gård.
Her ystes norske spesialoster for hånd og yoghurt lages på tradisjonsrik metode.
https://www.ryggemeieri.no/omoss
Mange bønder starter opp egne utsalg, hvor de selger direkte til forbrukere i Gårdsbutikker og gjennom Reko ringer og på den måten kan produsentene sitte igjen med noe mer fortjeneste og vi som forbrukere får bedre varer.
Vi veit fra før at det ikke er bøndene vi kan skylde på for de økte matprisene,
Som vi har skrevet om her i denne artikkelen: Potet er den mest klimavennlige matvaren du kan legge på middagsbordet:
Det har vært mye snakk om potet og potetpriser i det siste og sjøl om vi spiser mindre potet enn vi gjorde tidligere er priser på 40/50 kr kiloen altfor mye. I årets jordbruksoppgjør ble det bestemt at norske potetbønder i gjennomsnitt gjennom sesongen maksimalt kan få 10,32 kroner per kilo potet. Årsaken til at det settes en makspris er at potetene ikke skal bli for dyre for norske forbrukere.
Så når prisene er så høye i butikken er det «noen» som tjener mye, men som vi veit er det ikke produksjonskostnadene eller bøndene som bestemmer prisen på maten, men de store matgigantene.
Bonde Ingri Rosén Guren mener økologisk matproduksjon kan være en nøkkel for økt selvforsyning til tross for lavere avlinger. Hun forteller her i denne videoen om økologisk matproduksjon.
Samarbeid bønder imellom er et av stikkordene disse bøndene trekker fram og gjennom vekstskifte kan man i større grad sikre kvaliteten på jorda, særlig i økologisk produksjon.
God jordhelse er ekstra viktig for økologisk jordbruk, hvor det er enda viktigere å få rotert på vekstskiftet. Det å ha gras i omløp blir en motor i systemet. Beiting og dermed gjødsling er også bra.
Ingri Rosén Guren tenker at økologisk kan spille en viktig rolle i å sikre selvforsyningsgraden og gjøre oss mindre avhengig av verden utafor. Nationen skriver videre:
Hun peker på at øko-bønder er tidlig ute med å teste nye metoder for å sikre jordkvaliteten og utnytte de naturlige ressursene best mulig. Hun kaller det en spydspissfunksjon.
Det er kunnskap, teknologi og metoder som trengs i økologisk som også kommer til nytte i konvensjonell drift, som gjør at en blir mindre avhengig av verden utenfor. I økologisk handler mye om kretsløp hele veien, spesielt med hensyn til sirkulering av næringsstoffer. Det er løsninger som drevet fram fra øko-miljøet som er bredt implementert i næringa ellers, for eksempel når det kommer til miljøtiltak med hensyn til avrenning. I tillegg er det et overordna fokus i landbruket å bli mindre avhengige av sprøytemidler, og der har jo økologisk mye å bidra med.
Jens Kase viser til et lokalt eksempel, hvor de har brukt økologiske metoder for å fjerne ugraset hos potetene selv på en del av den konvensjonelle produksjonen. Kase forteller at en nabo så dette, fikk låne utstyret og gjør det nå på denne måten for andre året på rad.
Den økologiske melkeproduksjonen er sentral i vekstskiftet også for korn og grønnsaker. I tillegg gir det tilgang på gjødsel.
Økologisk landbruk handler om mye mer enn å kutte ut kunstgjødsel og plantevernmidler. Det handler om en annen tankegang om hvordan ting gror. Det å skifte tankegang er ikke gjort over natta, det tar tid.
Nettstedet agropub.no er et godt sted å starte.