Den 25. juli 2024 ble Benjamin Netanyahu invitert til den amerikanske kongressen. Han ønsket mer militær støtte til mer krig: «Dette er ikke et sammenstøt mellom sivilisasjoner, det er et sammenstøt mellom barbari og sivilisasjon, mellom de som forherliger døden og de som helliger livet».
I 1772 lot Diderot en tahitier si det mennesker i alle verdenskanter skjønte da de først så europeerne: «En dag vil de komme tilbake, med korset i den ene hånden og sverdet i den andre, for å lenke deg fast, skjære halsen over på deg eller utsette deg for deres ekstravaganser og laster».
Dagens hendelser er gårdagens historie. Tahiti er fortsatt en fransk koloni. Segregering er fortsatt på dagsorden. «Min kone vil ikke gå inn i et rom med en araber», sier israelsk finansminister Smotrich. I 2017 publiserte han en artikkel med begrepet «underkastelse». Moshe Ya’alon, tidligere stabssjef i IDF som selv opplevde holocaust på nært hold, slår fast: «dette konseptet om jødisk overherredømme er Mein Kampf omvendt». Til Smotrichs forargelse, får han ikke lov, som i Warszawa-gettoen, å sulte i hjel to millioner sivile i Gaza, «selv om det kan være berettiget og moralsk riktig».
Om vi bare ble spart for elendigheten: «Jeg hater at de legger ut videoer hele tiden», sier Donald Trump om massakrene i Gaza. Israel «offentliggjør de mest avskyelige, mest forferdelige opptak av bygninger som faller sammen. Og folk innbiller seg at det er mange mennesker i de bygningene. De burde ikke gi ut slike opptak».
Francesca Albanese, FNs spesialrapportør, beskriver Gaza slik: «I den største og mest skammelige konsentrasjonsleiren i det 21. århundret begår Israel folkemord på palestinerne, ett nabolag av gangen, ett sykehus av gangen, én skole av gangen, én flyktningleir av gangen, én «sikker sone» av gangen. Med amerikanske og europeiske våpen. Og midt i likegyldigheten fra alle «siviliserte nasjoner»».
De dreper barn, journalister og leger. De sulter folk og fratar dem rennende vann. De torturerer og voldtar fanger, og imellomtid fortsetter de et statlig program for etnisk rensing, der innbyggerne deles i åtte kategorier, med de jødiske israelere øverst. Donald Trump beklager: «De, Israel, taper absolutt PR-krigen».
De olympiske leker, med alle sine «historiske verdensrekorder», ble en velkommen distraksjon. Vi kan nå glede oss til 100 dager med valgkamp i USA. Er ikke «kamp for abortrettigheter» også det viktigste sak for oss andre? «Åh utlending!», utroper fra fortiden tahitieren. «Ditt siste spørsmål viser meg den dype elendigheten i ditt land. Du skal vite, min venn, at her er et barns fødsel alltid en glede, og dets død en grunn til sorg og tårer. Et barn er en dyrebar vare, fordi det skal bli et menneske, og derfor tar vi oss av det på en helt annen måte enn vi gjør med planter og dyr. Når et barn blir født, er det til glede både i hjemmet og i samfunnet: Det øker hyttens rikdom og nasjonens styrke».
Men hvem er egentlig barbarene?
KILDER:
Diderot, Supplément au Voyage de Bougainville, 1772
https://palestine.beehiiv.com/p/8-tiers-israeli-apartheid-explained
https://www.bbc.com/news/articles/c9wv9l7pe9po
https://www.politico.com/news/2024/04/04/trump-israel-gaza-war-00150577
https://www.nrk.no/nyheter/biden-og-harris-til-kamp-for-aborttrettigheter-1.16729976