oss 100 kroner!
Høyreekstreme demonstranter, soldater og medlemmer av Knesset, samlet seg til støtte for vaktene som er mistenkt for å ha voldtatt en palestinsk fange. En gang var de i ytterkanten, nå er de statens offentlige ansikt utad.
Av Oren Ziv
+972 Magazine, 1. august 2024
I samarbeid med
Blant de hundrevis av høyreorienterte israelske aktivistene som demonstrerte utenfor militærbasen Beit Lid, natt til 29. juli, skilte en gruppe maskerte og bevæpnede soldater seg ut fra mengden. Soldatene var lett gjenkjennelige på illustrasjonen på de militære merkene deres: en slange inne i Davidsstjernen, insigniene til Force 100. Force 100 ble etablert i kjølvannet av den første intifadaen, og er en IDF-enhet som er ansvarlig for å føre tilsyn med palestinske fanger og undertrykke opprør i militærfengsler. Siden oktober har enheten også drevet militærbasen Sde Teiman, der palestinere fra Gazastripen har blitt arrestert, mishandlet og torturert.
Soldatene kom til Beit Lid for å støtte og kreve løslatelse av ti av deres kamerater som hadde blitt arrestert, mistenkt for å ha voldtatt en palestinsk fange i Sde Teiman. Den arresterte palestineren ble ifølge Physicians for Human Rights – Israel (PHRI), innlagt på sykehus for tre uker siden med alvorlige skader i endetarmen. Tidligere på mandag samlet demonstranter og høyreekstreme Knesset-medlemmer seg utenfor Sde Teiman, etter at israelsk militærpoliti gikk inn på basen for å arrestere de mistenkte, som inkluderte en kommandant i Force 100.
«Den militære generaladvokaten [Yifat Tomer-Yerushalmi] elsker Nukhba», sto det på et skilt utenfor Beit Lid, med henvisning til Hamas militære eliteenhet, hvis medlemmer demonstrantene mente satt arrestert i Sde Teiman. «Den militære generaladvokaten er en kriminell», sto det på en annen.
Til og med lovgivere sluttet seg til angrepene på Tomer-Yerushalmi. «Jeg kom til Sde Teiman for å fortelle våre krigere at vi er med dere, vi vil beskytte dere», erklærte medlem i Otzma Yehudit (Jødisk Makt) og Knesset, Limor Son Har-Melech, i en video lagt ut fra utenfor interneringssenteret. «Vi vil aldri tillate den kriminelle militære generaladvokaten å skade dere. Hun bryr seg om Nukhba-terroristene og bryr seg om deres rettigheter, i stedet for å bry seg om våre krigere, svekker hun våre krigere. Historien vil dømme henne, og vi vil dømme henne også». Demonstrantene ropte til soldatene og politimennene som voktet Beit Lid, og ropte: «Forrædere!»
I tillegg til medlemmer av Force 100 inkluderte demonstrantene kahanister, bosettere fra den okkuperte Vestbredden, tilhengere av statsminister Benjamin Netanyahu og seere av TV-stasjonen Channel 14. Tidligere var det mulig å si at disse gruppene var en politisk minoritet. Men i dag er de i regjeringen, de styrer landets rettshåndhevelse, og de er Israels ansikt utad. En israelsk nyhetsoverskrift sa at demonstrantene «erklærte krig mot staten Israel», men de er faktisk staten – et faktum som ble gjort klart av støtten de fikk fra ministre og parlamentarikere.
Under store deler av demonstrasjonen sto maskerte Force 100-soldater rett foran de få politimennene og soldatene som prøvde å forhindre opprørerne fra å komme inn på basen. Likevel gjorde offiserene på vakt svært lite for å spre folkemengden.
Politiet brukte ikke hester eller kjøretøyer med vannkanoner – taktikker som er kjent for enhver palestiner, etiopier eller ultraortodoks israeler som har våget å protestere. Selv etter at demonstranter brøt seg gjennom inngangene og tok seg inn i Sde Teiman, og senere inn i Beit Lid, ble ingen arrestert eller engang identifisert av politiet. Først etter mange minutter evakuerte soldater, noen med skjold og køller, opprørerne fra Beit Lid med makt. Under massedemonstrasjonene mot regjeringen i 2023, ble noen demonstranter fratatt våpenlisenser og andre fjernet fra hærens reservetjeneste etter å ha blitt arrestert; det er klart at ingenting av dette vil skje med mandagens opprørere.
«Jeg sparket B’Tselems fotograf»
Det skremmende synet av væpnede israelske militser er velkjent for palestinere og anti-okkupasjonsaktivister på Vestbredden. De siste årene har maskerte menn, både soldater og bosettere, vært hovedagenter for okkupasjonens undertrykkende lover, og til og med gitt ordre til israelsk politi og andre soldater. Siden starten av krigen mot Gaza har jødiske militser operert over hele landet under dekke av «varslingsgrupper». Så på mandag var det ikke uvanlig å se de bevæpnede mennene gå uhindret rundt i demonstrasjonen.
Fra bakken var det klart at politiet rett og slett ikke ønsket å evakuere demonstrantene fra Beit Lid. Og tidligere på dagen, da demonstranter brøt seg inn i Sde Teiman, skal politiet ha avslått hærens forespørsel om assistanse. Forsvarsminister Yoav Gallant har nå krevd en etterforskning om nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben Gvir bevisst hindret politiets respons på opptøyene.
Siden det ikke var noen alvorlige sammenstøt med politiet eller soldatene, luftet mange av demonstrantene sitt raseri mot mediene: de angrep, forbannet og spyttet på journalister, med unntak av den høyreorienterte Channel 14-staben, som ble møtt med applaus.
«Jeg sparket B’Tselems fotograf», skrøt en demonstrant til sin venn, etter å ha angrepet en utenlandsk fotojournalist og blitt skjøvet til side av andre demonstranter. «Brahnu, vi elsker deg, men vi hater Al Jazeera», ropte de til Channel 12 News-reporter Brahanu Teganya.
«Det er forbudt å fotografere – det er i strid med loven», truet en demonstrant, da han nærmet seg fotografene. Det finnes ikke noe slikt forbud, men for demonstrantene er de loven.
Tirsdag holdt den israelske militærdomstolen i Beit Lid en lukket høring for de ti soldatene; to ble løslatt senere samme kveld. Denne gangen omringet en stor styrke politibetjenter bygningen, mens noen dusin demonstranter sto utenfor. En ung demonstrant holdt opp et skjerf med et palestinsk flagg og ropte: «Dette er hva militæradvokaten mistet!»
Hila, en ektefelle til en av de arresterte soldatene, snakket med media utenfor retten. På grunn av en kneblingsordre om informasjon om de mistenkte, nektet hun å oppgi etternavnet sitt.
«Mannen min har vært i kamp siden 7. oktober som reservesoldat», sa hun. «Han ble brakt hit i går for varetektsfengsling, på en ydmykende og skammelig måte. Jeg tror ikke at landet vårt kan handle på denne måten, og jeg er her for å heve stemmen hans og de andre soldatenes».
Når det gjelder anklagene om voldtekt, sa hun: «Dette er et vitnesbyrd fra en foraktelig Nukhba-kriger med blod på hendene, som våget å klage, og hele fylket raser på grunn av det. Vi bør ikke glemme hvem vår virkelige fiende er. Vi står overfor monstre, en terroristorganisasjon, og jeg sier at vi vil beseire dem».
To visjoner om israelsk vold
Kilden til demonstrantenes raseri, både ved Sde Teiman og Beit Lid, var at israelsk politi våget å avhøre soldater. For dem fortjener soldater fullstendig immunitet – selv om de begår voldtekt. Som knessetmedlem Tali Gottlieb sa det: «Uansett mistanke, når det først er soldater og krigere som vokter Nukhba-terroristene, vil ingen arrestere dem».
Dette markerer et nytt lavmål for israelsk offentlig diskurs, men gitt det offentlige klimaet siden 7. oktober, er det ikke overraskende. Også i flere tiår, i de aller fleste tilfeller, blir soldater nesten aldri holdt ansvarlige for å begå forferdelige grusomheter – selv de som utgjør krigsforbrytelser. Ifølge flere undersøkelser gjort av +972, har soldater i Gaza fått immunitet til å plyndre, vandalisere, skyte og drepe etter eget forgodtbefinnende – alt med sine kommandanters viten og vilje på bakken.
I israelske medier ble opptøyene ved Beit Lid fremstilt som en kamp mellom hæren og politiet, eller mellom den israelske staten og mobben. Men dette er langt fra hele bildet. Hærens politikk med å lukke øynene for høyreorienterte militser på Vestbredden og støtte handlingene til soldater enkeltvis, sammen med de systematiske drapene og ødeleggelsene i Gaza, er nettopp det som har ført oss til denne situasjonen, der avhør av soldater mistenkt for voldtekt fremprovoserer slike voldsomme protester, støttet av personer i regjeringen.
Men mandagskveldens hendelser viser også et annet element i denne historien: grensene for ytre høyres makt. Selv om de tilsynelatende kan endre politikk selv, for eksempel ved å vedta en lov om immunitet for soldater, må medlemmene i koalisjonen fortsatt demonstrere mot sin egen regjering for å få noen av sine mest ekstreme krav hørt. Som sådan avslører den noen av spenningene som fortsatt eksisterer innen den regjerende koalisjonen.
Det er vanskelig å si om denne saken om voldtekt av fanger – blant tusenvis av vitnesbyrd om overgrep i fengsler og interneringssentere – førte til en etterforskning og offentlige arrestasjoner på grunn av alvorlighetsgraden, eller fordi det var for mange vitner. Det er også vanskelig å si med sikkerhet om tiltakene var drevet av behovet for å vise, på bakgrunn av internasjonale etterforskninger, at det israelske systemet kan holde sine «useriøse» soldater ansvarlige.
Men det som er klart er at mandagens opptøyer representerte en kamp mellom to typer Israel. Den første er av «mamlachtiyut» – en nasjonal etos som ærer statens institusjoner, som skyter, men noen ganger etterforsker, som dreper, men med noen begrensninger på «utilsiktet skade», som begår krigsforbrytelser, men ikke skryter av dem. Den andre er en som er stolt av Israels forbrytelser, nekter å be om unnskyldning for dem, og søker å avskaffe alle juridiske restriksjoner for å begrense useriøs vold, selv om det betyr sammenstøt med staten.
Sistnevnte leir har i økende grad blitt Israels ansikt utad – og den har bidratt til å bringe landet til både Den internasjonale domstolen og Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Internasjonal ansvarlighet kan til slutt redusere makten til Israels ekstremister, både i og utenfor regjeringen. Men veien videre, når maskerte soldater tar makten i gatene, vil sannsynligvis bare bli mer voldelig.
En versjon av denne artikkelen ble først publisert på hebraisk i Local Call. Les den her.
Denne artikkelen er hentet fra +972 Magazine:
A riot for impunity shows Israel’s proud embrace of its crimes
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Oren Ziv er fotojournalist, reporter for Local Call og en av grunnleggerne av fotokollektivet Activestills.
Hvis du ønsker å støtte +972 Magazine kan du gjøre det her.
