oss 100 kroner!
I kjølvannet av Medhurst-arrestasjonen ser Alexander Mercouris tilbake på opprinnelsen til terrorloven som journalisten ble arrestert i henhold til.
Spesielt for Consortium News, 22. August 2024.
På den tiden da statsminister Tony Blair innførte Terrorism Act 2000 – merk at dette var før 11. september – jobbet jeg i Royal Courts of Justice. Slik jeg husker det, snakket advokatene om det, bekymret for dens vage og slurvete språk, og dens åpenlyse autoritarisme og mulighet for misbruk.
Det var generell vantro mot at Blair, som selv er advokat, så er selvfølgelig også konen hans, og hans innenriksminister Jack Straw, som også er advokat og tidligere rådgiver for Barbara Castle, en av de mest aktede skikkelsene i moderne Labour-historie, ville bringe inn en slik lov.
Når jeg ser tilbake og tenker på den tiden, er det utrolig hvor naive vi var.
Her er vi, og denne forferdelige loven blir nå brukt mot journalister, og blir brukt på en måte som bryter med grunnleggende menneskerettigheter.
Det forferdelige er at det var på nøyaktig samme tid at Blair-regjeringen innførte i loven – med bred støtte fra det juridiske miljøet – Human Rights Act 1998, som innlemmet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) i britisk lov (Human Rights Act 1998 ble undertegnet som lov i 1998, men trådte først i kraft 2. oktober, 2000).
På den tiden antok alle i den juridiske verden at det var Human Rights Act 1998 som var den desidert viktigste loven, og som ville ha langt større konsekvenser enn Terrorism Act 2000.
Jeg husker faktisk tydelig alle slags forsikringer som fløt rundt om at det ikke var noen grunn til bekymring, fordi Terrorism Act 2000 ville bli begrenset og dens løse ordlyd tolket med henvisning til EMK og Human Rights Act 1998.
I virkeligheten er det som har skjedd det motsatte. Det er langt fra Human Rights Act 1998 som mildner effekten av Terrorism Act 2000, det er Terrorism Act 2000 som har forrang over EMK og Human Rights Act 1998 – som Medhurst-saken viser.
Ingenting av dette ville skjedd hvis det ikke var for en radikal endring i hele den juridiske og politiske kulturen i Storbritannia, som har funnet sted siden disse to lovene ble innført.
Jeg ønsker ikke å romantisere fortiden, men skiftet mot autoritært styre, og den pågående undertrykkelsen av ytringsfrihet og journalistikk, som har funnet sted siden 2000, virker fortsatt forbløffende for meg, og på et eller annet nivå uforklarlig.
Sakene reist mot Julian Assange og den tidligere britiske diplomaten Craig Murray (fengslet for sin journalistikk i henhold til en forakt for rettsdomfellelse) og misbruket av Terrorism Act 2000 for å trakassere journalister, inkludert Murray, illustrerer dette.
Det som illustrerer det enda mer er at alt dette skjer praktisk talt uten protester. Mediene her i Storbritannia opprettholder for tiden en steinaktig taushet om Medhurst-arrestasjonen, mens hvis noe slikt hadde skjedd i 2000 eller før, ville det ha skapt forargelse.
Det er denne skarpe autoritære vendingen i britisk juridisk og politisk kultur – og mangelen på motstand mot den – som sjokkerer meg. Dens opprinnelse er åpenbart i USA, men i hvilken grad den nå feier over hele Vesten, er forbløffende.
Jeg har hørt at ting er enda verre i Tyskland, med folk som den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis, forhindret fra å komme inn i landet.
Her i Storbritannia kaster vi bort frihetene folk en gang kjempet for, for eksempel i Wilkes-saken på 1700-tallet. Dessuten gjør vi det uten knurring. Friheten dør i stillhet.
Når det gjelder detaljene i Medhurst-saken, vil jeg si to ting:
1. Jeg tror målet er å skremme og bringe Medhurst til taushet, og å få Google til å de-plattformere YT-kanalen hans, i stedet for å straffeforfølge ham. Selv om jeg tar hensyn til det nåværende klimaet, kan jeg ikke tro at de britiske myndighetene kommer til å reise tiltale.
Hvis de gjør noe sånt, er ting enda mørkere enn jeg antok. Når det er sagt, forutsatt at jeg har rett, er det allerede forferdelig nok å handle for å skremme og bringe en journalist til taushet, og dermed frata ham levebrødet.
2. Det er klart fra Medhursts beretning at politiet handlet under instruksjoner og under streng veiledning. Basert på det han sier, ser det ut som om politiet hele tiden sjekket og fikk instruksjoner gjennom hele perioden han var varetektsfengslet og arrestert.
Det ville være interessant å vite fra hvem, og hva kommandokjeden var. Kanskje vi i bedre tider vil finne ut av det.
Alexander Mercouris er juridisk analytiker, politisk kommentator og redaktør for The Duran.
Artikkelen er hentet fra Consortium News:
LETTER FROM LONDON: On the UK Terrorism Act
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også Consortium News intervju med Richard Medhurst:
Les:
