oss 100 kroner!
Antallet nordmenn som har astma og allergi, har økt dramatisk siden midten av 1900-tallet, og problemet rammer stadig flere. Andelen som har allergi, har økt dramatisk fra rundt 1 prosent på begynnelsen av 1900-tallet til 15-20 prosent i dag. Det viser tall fra Verdens helseorganisasjon, gjengitt på NHI.
Blant unge i Europa er det i dag dobbelt så mange som er allergiske mot pollen som det var for 30 år siden.
(NHI.no er en videreutvikling av siden Pasienthandboka.no og eies av Norsk Helseinformatikk. Nettsiden er et norsk, medisinsk nettsted først og fremst med tanke på opplysning om helse, symptomer og sykdommer.)
Overlege Martin Sørensen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge er ekspert på allergi. Han har lagt merke til noe påfallende: Jeg har sett en stor økning av pasienter med nyoppstått eller forverret allergi etter koronapandemien, sier han til forskning.no.
Sørensen understreker at dette er hans eget og andre fagfolks inntrykk, men at han ikke har noen tall som dokumenterer denne tendensen. Han forsker ikke på covid-19.
Allergisymptomer er forårsaket av immunsystemet skriver forskning.no:
I huden og slimhinnene dine sitter hauger av en type celler som kalles mastceller. Jobben deres er å kjenne igjen farlige inntrengere og så sette i gang reaksjoner for å få vekk det farlige, for eksempel ved å nyse det ut eller skylle det vekk med tårer.
Problemet for den som har allergi, er at mastcellene har fått feil informasjon om hva som er farlig og ikke. I stedet for å lete etter virus, bakterier og parasitter, er de på utkikk etter ufarlige ting som pollen eller stoffer fra huden til katten.
Det er også en god forklaring på hvorfor det akkurat er pollen og husdyrstøv vi reagerer på.
I motsetning til andre irriterende stoffer – som veistøv – består pollen og dyreflass nemlig av proteiner. Det gjør også utsiden av de virkelig farlige inntrengerne, som virus og bakterier. Derfor er immunsystemet i all hovedsak opptatt av å kjenne igjen nettopp proteiner.
Og når et slikt allergen gjenkjennes av mastcellene i huden eller slimhinnene, setter de i gang reaksjonene som vi opplever som allergiske symptomer.
Spørsmålet er så klart hvorfor mastcellene har fått feil informasjon.
Spørsmålet vi også må stille oss er hva som skjedde med immunsystemet vårt under Covid-19 tida. Det vi nå veit er at mange undersøkelser har vist at mRNA-vaksine påvirker immunsystemet.
Vi trenger flere studier skriver de videre på forskning.no:
Nylig kom også en studie med data fra Sør-Korea, Japan og Storbritannia som viser en slik økning etter infeksjon med covid-19. Studien viste at risikoen for å få allergi etterpå, økte i takt med hvor alvorlig syk deltageren hadde vært. Resultatene viste også at de som var vaksinerte, ikke hadde en slik økning i risikoen som uvaksinerte.
Etter hva jeg veit skiller vi ikke på vaksinerte eller uvaksinerte i norsk statistikk, men det er mulig jeg tar feil.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38280109
Forskning.no skriver også om økningen i matallergier, og de viser til en artikkel i skrevet av fire immunbiologer ved Yale School of Medicine i tidsskriftet Cell.
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0092867420316779
Her skriver de om matvareallergi, som er en allergisk reaksjon på noe man ikke tåler, og som involverer immunsystemet.
Matvareallergi gir gjennomgående akutte, raskt oppståtte plager. Antistoffer fra immunsystemet angriper partikler (allergener) i maten du reagerer på.
En fjerdedel av alle voksne oppgir at de har hatt en eller annen form for reaksjon på matvarer. En tredjedel av barn har hatt en eller annen reaksjon på en matvare innen de fyller to år.
Forskerne ønsker her å utvide den vanlige forklaring på økningen i slike allergier, nemlig hygienehypotesen, og få med flere faktorer som kan gjøre kroppens matkontrollsystem overfølsomt.
Én faktor er økt bruk av hygieneprodukter og en overbruk av antibiotika. Andre faktorer er forandringer i kosthold og mer spising av prosessert mat, som gir mindre eksponering for naturlig dyrket mat, og endringer i sammensetningen av mikroorganismene i tarmen, sier en av artikkelforfatterne, Ruslan Medzhitov, i pressemeldingen fra Yale.
I tillegg har vi matkonserveringsmidler og kjemikalier i miljøet, som vi kan få i oss. Dette er nye elementer å overvåke for immunforsvaret, påpeker han.
De fire forskerne mener at disse forandringene til sammen trigger kroppens matkvalitetskontroll, og at det får immunsystemet til å reagere på harmløse matproteiner på samme måte som det ville ha reagert på giftige stoffer.
Det vi veit er at folk som har vokst opp på bygda, har tilsynelatende lavere risiko for allergier og andre immunrelaterte sykdommer.
Det å utsettes for et mangfold av ufarlige mikrober og allergener når du er liten, ser ut til å få immunsystemet på rett kjøl.
Finske forskere gjorde en intervensjons-studie, hvor de gikk inn i en barnehage og endret miljøet og undersøkte hva som skjedde.
De satte inn skogbunn, plantebokser og gressmatter i finske bybarnehager.
De så at det endret samfunnet av mikrober på huden og i magen til barna. Det hadde også en effekt på immunsystemet.
Dette støtter antagelsen om at kontakt med naturen forhindrer forstyrrelser i immunforsvaret, for eksempel autoimmune sykdommer og allergier, sier en av forskerne bak studien, Aki Sinkkonen.
