oss 100 kroner!
1. mai 2024
Til tross for milliarder av dollar i militærhjelp, vedlikehold av utstyr, trening, etterretning og planlegging fra USA og dets partnere i det politiske Vesten, går krigen i Ukraina svært dårlig.
Den øverstkommanderende for de væpnede styrker i Ukraina, Oleksandr Syrskyi, sier «situasjonen ved fronten har eskalert». Han sier at Russland har «konsentrert stor innsats i flere sektorer, og har skapt en betydelig fordel i styrker og midler. De angriper aktivt langs hele frontlinjen. I noen sektorer», innrømmer han, «oppnådde de taktiske framganger».
De russiske væpnede styrker presser metodisk vestover ettersom flere små landsbyer faller og flere strategiske byer er truet. De ukrainske væpnede styrkene har blitt tvunget til å falle tilbake til en ny forsvarslinje tre mil vest for den erobrede byen Avdiivka, men også den linjen har nå blitt overveldet av russiske styrker. Russland truer nå Chasiv Yar, en by som ligger på et strategisk høyt terreng og erobringa av den vil sette «det viktigste forsyningspunktet for ukrainske styrker langs store deler av østfronten» i Russlands skuddlinje. Det er rapporter om at en rekke toppbrigader fra de ukrainske væpnede styrker nekter å følge ordre og forlater stillingene sine eller nekter å kjempe.
I mellomtida har forsøkene på å svekke Russland politisk, økonomisk og militært mislykkes. Økonomien deres er fortsatt sterk, og IMF sa at Russlands BNP økte med 3 % i 2023. Politisk har Russland vendt seg fra Vesten og knyttet tettere bånd med India, Eurasia, Afrika, det globale sør og spesielt Kina. Og den 11. april fortalte general Cavoli, sjef for USAs europeiske kommando og øverste allierte øverstkommanderende for Europa, det amerikanske senatet at «Russland er på vei til å kommandere de største militære styrken på kontinentet og et forsvarsindustrielt kompleks som er i stand til å generere betydelige mengder ammunisjon og materiell til støtte for storskala kampoperasjoner. Uavhengig av utfallet av krigen i Ukraina, vil Russland være større, mer dødelig og sintere på Vesten enn da det invaderte». Til tross for forsøk på å svekke de russiske væpnede styrkene, sa Cavoli til Senatet at Russlands «hær faktisk nå er større – med 15 prosent – enn den var da den invaderte Ukraina».
USA og dets partnere i det politiske Vesten kommer til et punkt der de enten må innrømme nederlag og presse på for forhandlinger med Russland eller eskalere og gjøre noe annerledes. I stedet, 24. april, gjorde USA mer av det samme da president Joe Biden skrev under på ytterligere 61 milliarder dollar i bistand til Ukraina. Selv om den nye flommen av våpen kan bidra til å bremse den russiske fremrykningan og forlenge Ukrainas smerte, er det usannsynlig at det vil endre det uunngåelige langsiktige utfallet av krigen.
Frankrikes president Emmanuel Macron har foreslått å utplassere vestlige «tropper på bakken» i Ukraina for å motarbeide de russiske styrkene. Men Washington svarte med å si at Biden «har vært tydelig på at USA ikke vil sende tropper for å kjempe i Ukraina». Men til tross for Bidens langvarige insistering på at amerikanske tropper «ikke er og ikke vil være engasjert i en konflikt med Russland i Ukraina», har det siden blitt avslørt at det er amerikansk personell på bakken i Ukraina.
I en utskrift av en samtale mellom høytstående tyske luftvåpentjenestemenn som ble avlyttet 19. februar, sier en tjenestemann: «Det er kjent at det er mange mennesker der i sivile antrekk som snakker med amerikansk aksent». En fersk New York Times-rapport basert på intervjuer med mer enn to hundre nåværende og tidligere embetsmenn avslørte at det var «hærskare» av CIA-offiserer i Ukraina. Ifølge rapporten «hjelper de amerikanske støvlene på bakken ukrainerne» ved å gi «etterretning for målrettede missilangrep» og «etterretningsstøtte for dødelige operasjoner mot russiske styrker på ukrainsk jord».
Og det er ikke bare etterretningsoffiserer i Ukraina. Det er også amerikanske soldater på bakken. Ifølge forsvarsdepartementets dokumenter lekket i mars 2023, var det på det tidspunktet minst 97 NATO-spesialstyrker i Ukraina, inkludert 14 amerikanere. På det tidspunktet nektet National Security Council-talsperson John Kirby å bekrefte antallet, men bekreftet «en liten amerikansk militær tilstedeværelse» der.
Og nå, mens slagmarksituasjonen fortsetter å forverres i farlig grad for Ukraina, vurderer USA å sende mer militært personell til Ukraina. Pentagon-talsmann, general Pat Ryder, forklarte: «Under denne konflikten har Forsvarsdepartementet (DOD) gjennomgått og justert vår tilstedeværelse i landet, ettersom sikkerhetsforholdene har utviklet seg. For øyeblikket vurderer vi å sende flere ekstra rådgivere for å utvide Office of Defense Cooperation (ODC) ved ambassaden». To amerikanske tjenestemenn har sagt at antallet ekstra rådgivere vil være opptil seksti.
Det har vært mye spekulasjoner om hva deres rolle i Ukraina vil være. Ryder sa at de ville utføre «en rekke rådgivende og støttende oppdrag», men at de ville være «ikke-kamp».
Men «ikke-kamp»-påstanden blir stadig mer uklar, og det som kan ha betydning er mindre om Pentagon oppfatter rollen som ikke-kamp enn om Russland gjør det. USA har nettopp lovet milliarder av dollar med nye våpen. Ifølge amerikanske tjenestemenn som er kjent med planen, vil de nye amerikanske troppene være i Ukraina for å «støtte logistikk- og tilsynsinnsats for våpnene USA sender Ukraina» og for å «hjelpe det ukrainske militæret med vedlikehold av våpen».
Det er en risikabel rolle å spille. «En av oppgavene rådgiverne vil takle», rapporterer Politico, «er å hjelpe ukrainerne med å planlegge vedlikehold av komplekst utstyr donert av USA».
I mars 2023 sendte Biden-administrasjonen i hemmelighet «en rekke Army Tactical Missile Systems med en rekkevidde på nesten 300 kilometer» til Ukraina. Nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan kalte det et «betydelig antall». De ukrainske væpnede styrkene har allerede brukt langdistanserakettene to ganger: en gang mot en militærbase på Krim og en gang mot russiske styrker nær Azovhavet. Mer langtrekkende ATACMS vil bli inkludert i en ny militærhjelpspakke på 1 milliard dollar som ble kunngjort etter at Kongressen godkjente bistanden på 61 milliarder dollar, og bistandsloven godkjent av Representantenes hus oppfordrer Det hvite hus til å sende mer ATACMS til Ukraina «så snart som praktisk mulig».
Den avlyttede transkripsjonen av 19. februar mellom høytstående tyske luftvåpentjenestemenn antyder at langdistansemissiler bare kan opereres i Ukraina med høyt trent vestlig personell på stedet. En tjenestemann som diskuterer hvordan tyske Taurus-langdistanseraketter kan opereres i Ukraina, sier at tyskerne «vet hvordan engelskmennene gjør det… De har flere personer på stedet». Den 26. februar sa Tysklands kansler Olaf Scholz, for å forsvare sin beslutning om ikke å sende Tysklands langdistanse Taurus-missiler til Ukraina, at å sende dem ville kreve tilstedeværelse av tyskere i Ukraina for å matche deres britiske og franske kolleger. Han forklarte: «Det som blir gjort i retning av målkontroll og øvrig medfølgende kontroll fra britenes og franskmennenes side kan ikke gjøres av Tyskland».
Hvis de opptil seksti ekstra personellet USA vurderer å sende til Ukraina for å «støtte logistikk og tilsyn» samt «vedlikehold» av «komplekst utstyr donert av USA» blir sendt for å hjelpe til med langdistansemissiler som kan ramme Krim, da er denne avgjørelsen fylt med risiko. Russland har vist tilbakeholdenhet med det gradvis økende vestlige engasjementet i krigen, men hvis de oppfatter direkte involvering i logistikk og tilsyn med langdistanseraketter som aktivt engasjement i å skyte mot det de oppfatter som russisk territorium, kan det tenkes å krysse deres røde linje når det gjelder eskalering.
Ettersom Vesten bestemmer seg for hva de skal gjøre i møte med en forverret ukrainsk slagmark, vil stadig farligere beslutninger måtte tas, inkludert om de skal sende langdistansemissiler og, mer provoserende, personellet for å hjelpe til med å betjene dem.
Denne artikkelen ble publisert her:
Troops on the Ground: Biden’s Plan for Ukraine
Om Ted Snider.
Ted Snider er fast spaltist innen amerikansk utenrikspolitikk og historie på Antiwar.com og The Libertarian Institute. Han er også en hyppig bidragsyter til Responsible Statecraft og The American Conservative samt andre kanaler. Han kan kontaktes på tedsnider@bell.net
Se også:
