oss 100 kroner!
Ny valglov fører til at Norges Kommunistiske Parti for første gang siden 1924 ikke stiller til valg. Etter 100 år har norske velgere ikke lenger mulighet til å stemme på et kommunistisk alternativ.
«Skal ikke NKP stille? Det var jo litt ille». Det er Ørnulf Røhnebæks spontane respons da Klassekampen gjør ham oppmerksom på konsekvensene av loven. Røhnebæk er juristen som ledet det regjeringsoppnevnte valglovutvalget, og som intervjues i Klassekampen 16. mai.
Er det virkelig mulig at lederen for utvalget ikke har skjønt at konsekvensen av lovforslaget han la frem betyr at NKP, og andre mindre partier, i praksis blir utestengt fra å delta i valg? Den nye valgloven krever altså at småpartier må innhente underskriften fra 1% av alle stemmeberettigede i valgkretsen, for å få lov til å stille liste!
I Klassekampens artikkel blir NKPs nestleder Alexander Sørnes intervjuet. «- I praksis betyr det å samle nesten 40.000 underskrifter for å stille til val i heile landet. – Sidan berre kvar tiande person vi spør, pleier å seie ja til å signere for oss, så betyr det at vi må prate med 400.000 menneske kvar gong vi vil stille til val. Vi er ein liten gjeng som driv partiarbeid på dugnad innimellom jobb og familie. Det er rett og slett ikkje mogleg å få til», forklarer Sørnes.
Vi kan føye til at for å stille liste i Hordaland valgkrets alene vil NKP måtte skaffe underskriften fra ca. 4.000 velgere, noe som igjen betyr at vi sannsynligvis må henvende oss til ca. 40.000 hordalendinger med stemmerett!
Klassekampen skriver: «I utgreiinga til Røhnebæk kjem det fram at eit mindretal beståande av 5 av 13 medlemmar i utvalet åtvara mot konsekvensane av dei nye krava og tok ut dissens for å seie at dei ikkje ville anbefale dei. Fleirtalet anbefalte likevel å setje kravet til underskrifter på 1 prosent av røysteføre. Dei argumenterte med at det var viktig å sikre at det ligger en grad av seriøsitet og velgeroppslutning bak listeforslaget, og derigjennom begrense muligheten for at svært små partier eller grupper stiller lister».
Alexander Sørnes mener at loven er udemokratisk. «– Vi meiner at dette er ei sterk avgrensing av demokratiet. Å delta i val er viktig for oss, for det er slik vi får profilert oss, deltatt i debattar og verva nye medlemmar. No blir vi utestengde, og det er vanskeleg å tolke det på noko annan måte enn at dei etablerte partia ønskjer å halde oss vekke frå valet».
Han får støtte fra førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad. «– I nokre valsystem kan det vere eit problem med for mange parti, fordi det råkar stabiliteten i demokratiet. Denne endringa handlar ikkje om det, fordi sperre grensa uansett held desse partia utanfor Stortinget. Denne endringa gjer samfunnet mindre demokratisk», sier Tuastad.
Stortinget har altså vedtatt en ny valglov som ikke bare utestenger Norges Kommunistiske Parti og en rekke andre mindre partier, de har vedtatt en lov som svekker demokratiet.
«Vi lever i et særs velfungerende demokrati». Det sier stortingsrepresentant for Høyre Svein Harberg. Han har vært saksordfører for den nye valgloven, som i praksis utestenger åtte partier fra å delta i Stortingsvalget neste år.
I et intervju med Klassekampen 18. mai forsvarer Harberg den nye loven. Vi må bare berømme journalist Aleksander Åsnes for godt arbeid, for saksordfører Harbergs manglende demokratiforståelse blir virkelig eksponert i dette intervjuet
All erfaring tilsier altså at bare en av ti som blir spurt er villig til å signere et listeforslag. Dette gjør ikke inntrykk på Harberg, som sier: «- Dersom det er engasjement for eit parti, så klarer dei å samle desse underskriftene».
Harberg sier videre: « – Dette med 400.000 menneske er talsjonglering. Det er mogleg å over tid samle saman nok underskrifter til å stille ei liste. Det er reglar for oss alle i eit demokrati».
Regler for alle? Problemet er jo at Harberg og Stortinget har endret reglene.
Journalisten lar ikke den arrogante saksordføreren slippe unna med lettvintheter: « – Dei som er ekspertar på kor krevjande det er å samle slike underskrifter, er vel ikkje du, men dei partia som i mange tiår har brukt mykje av tida si på å faktisk gjere det arbeidet. Slik som NKP … »
Svein Harberg står på sitt, og sier « – Det er framleis moglegheiter for å stille til val som eit lite parti, men vi må ha grenser i demokratiet vårt. Grensene må gå ein stad».
Den forrige valgloven hadde også grenser. Så hvorfor har den nye valgloven satt grensen til det praktisk umulige?
Her har vi gjort egne erfaringer. Mange vi stopper på gaten er i utgangspunktet sympatisk innstilt til at også NKP skal få delta i valget. Likevel vegrer de seg for å skrive under. Mange er rett og slett redd for at underskriften skal misbrukes, kanskje blir det registrert at de støtter NKPs listeforslag? At Norges Kommunistiske Parti har blitt ulovlig overvåket i tiår er jo et godt kjent faktum.
Når Harberg deretter sier at grensen kanskje kunne være 0,9% eller 1,1% avslører han også grunnleggende uvitenhet. Veneziakommisjonen, som er Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving, har nemlig vedtatt at 1% er det absolutt høyeste kravet som kan stilles.
Stortingsflertallet har altså innført det strengeste kravet som er mulig i et vestlig demokrati!
Så kan man jo lure på hvorfor Klassekampen skriver om dette nå, etter at loven er vedtatt. Hvorfor brukte de ikke sin pressemakt til å advare om konsekvensen før loven ble vedtatt?
Denne artikkelen ble publisert av Spartakus.
