oss 100 kroner!
For den historiske anledningen i den hellige St. Andrews-hallen i Det store Kreml-palasset i Moskva, mens Russland står foran et urolig og skjebnesvangert tidspunkt for utforming av fremtiden, holdt president Vladimir Putin en bemerkelsesverdig kort tale ved åpningsseremonien som ble holdt 7. mai 2024.
Det var så mye å si, gitt fullføringen av Putins to tiår ved makten og begynnelsen av en ny seksårsperiode i Kreml frem til 2030. Det har vært en virkelig ekstraordinær politisk karriere for en historisk mann som har koreografert både sitt lands gjenfødelse og renessanse samt navigert Russlands tilbakevending til sentrum av verdenspolitikken. Det er virkelig stor forventning om at Putins kommende seksårsperiode vil være sammenfallende med opprettelsen av det 21. århundres verdensorden.
Putin hadde et enkelt dyptgående budskap å formidle til det russiske folket, nemlig den kritiske betydningen av nasjonal enhet for den nære fortiden og for tidene fremover – uten enhet er alt tapt, mens med enhet er alt mulig.
Putins karakterisering av nåtiden som «denne vanskelige nøkkelperioden» i Russlands historie fanger oppmerksomhet. Åpenbart nærer han ikke urealistiske forhåpninger om at krigen i Ukraina vil ta slutt med det første. Faktisk er Vesten slett ikke klar for fred. Eks-viseminister Victoria Nuland innrømmet så mye offentlig, i klartekst i et intervju med Politico forrige helg.
Putin har foretatt to sentrale utnevnelser i sin nye regjering – nominasjon av Mikhail Mishustin, som har vært en perfekt teknokrat for å styre den russiske økonomien under forhold med sanksjoner og krig, for å fortsette i vervet som statsminister og for det andre erstatte forsvarsminister Sergei Sjoigu med første visestatsminister Andrei Belousov. Begge signaliserer de faglige kravene som forventes, gitt den avgjørende betydningen av styringen av økonomien som en langvarig krig uunngåelig ville medføre.
Putin er forpliktet til et enormt ambisiøst sosialt og økonomisk program i løpet av sin kommende periode, hvis suksess krever offentlige investeringer i massiv skala. Putin satte også en standard for seg selv om at målet hans er å løfte Russland til posisjonen som den femte største økonomien i verden bak USA, Kina, Japan og India – en formidabel bragd.
På den annen side har Russlands forsvarsbudsjett galoppert i de to årene med Ukraina-krigen og er kommet opp i 6,7% av BNP, noe som som nærmer seg nivåer fra sovjettiden. Det er her Belousov kommer inn. Han er en erfaren økonom som i over et tiår fungerte som Putins pålitelige økonomiske rådgiver. Belousov er en keynesiansk statistiker og en sjelden talsmann for statlig kontroll i den «post-sovjetiske» økonomien med et rent rulleblad i det offentlige liv. Han blir nå satt til å finjustere Russlands militærindustrielle kompleks.
Endringen i forsvarsledelsen er spesielt interessant med tanke på timingen. Russiske tropper har oppnådd gradvis fremgang i Øst-Ukraina de siste månedene, men sist helg startet en ny offensiv i den nordøstlige Kharkov-regionen.
Den vestlige fortellingen er at Moskva er i ferd med å beordre en større militæroffensiv i Ukraina med sikte på å knuse den ukrainske hæren. Men det er klart at Putin merker behovet for tilpasning og utvikling mens de russiske styrkene prøver å oppnå så mange territorielle gevinster som mulig før den nye amerikanske bistandspakken på 61 milliarder dollar kommer på plass.
Kremls pressesekretær Dmitrij Peskov forklarte at utnevnelsen av en sivil forsvarsminister er forankret i et behov for «innovasjon». Tass siterte Peskov slik: «På slagmarken i dag er vinneren den som er mer åpen for innovasjon … Derfor har presidenten på dette stadiet tatt en beslutning om at en sivil skal lede forsvarsdepartementet».
Peskovs bemerkning signaliserer et budskap om at Putin skalker lukene og forbereder seg på det lange draget. Seks år er lang tid, og det er stor sannsynlighet for at proxy-krigen med USA kan eskalere langt utenfor Ukraina eller Europa.
Den komplekse situasjonen i dag med den russiske tilstedeværelsen på den amerikanske flybasen i Niamey, Niger, gjenspeiler derfor de geopolitiske problemene som utvikler seg i Afrika. Bare den siste uken har Russland hatt intensive kontakter på høyt nivå med vestafrikanske land som vender mot Atlanterhavskysten.
Tanken ser ut til å være at viderutvikling av militærstrategien sannsynligvis vil bli utført av general Valerij Gerasimov, generalstabssjefen, under strengt tilsyn av Putin selv. En tidligere rådgiver i Russlands sentralbank Alexandra Prokopenko skrev på X: «Putins prioritet er krig – utmattelseskrig vinnes av økonomien». Enkelt sagt, Putin har til hensikt å vinne krigen ved å male ned Ukraina i et langvarig våpenkappløp i industriell skala.
I mellomtiden er besøket av USAs utenriksminister Antony Blinken i Kiev på tirsdag svært symbolsk som en tillitserklæring til president Vladimir Zelensky hvis presidentperiode avsluttes 20. mai, noe som selvsagt setter spørsmålstegn ved legitimiteten til hans regime. Blinkens besøk kommer som et direkte svar på den nye offensiven fra de russiske styrkene i den følsomme Kharkov-regionen som startet forrige fredag hvor de ukrainske forsvarslinjene sprekker.
Bloomberg rapporterte i går at den amerikanske administrasjonen jobber med å forsyne Ukraina med et ekstra Patriot-luftvernbatteri sammen med radarer for å hjelpe landet med å avvise russiske luftangrep. Blinken hevdet at bistandspakken på 61 milliarder dollar underveis kommer til å «gjøre en reell forskjell» på slagmarken. Han understreket at «Ukraina kan stole på sine partnere for bærekraftig, langsiktig støtte».
Intensjonen bak Blinkens overraskelsesbesøk til Kiev er å fremheve overfor Moskva at enhver antakelse om at USA vil forlate Ukraina før eller siden, spesielt hvis årets amerikanske presidentvalg bringer Donald Trump tilbake til Det hvite hus, vil være dypt mangelfull.
Den krigerske fortellingen som sliter med å bli født i Washington DC er at «Uansett resultatene i november, vil en unnlatelse fra kongressen av å bygge på den siste hjelpepakken i ord og handling vil undergrave USAs lederskap og troverdighet rundt om i verden, og styrke fiendene våre», for å sitere Liana Fix, en ekspert på russisk og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Council on Foreign Relations i New York.
I scenariet ovenfor vil Russland kun sørge for å konsolidere båndene med Kina, Iran, osv. Russland ser samspillet mellom de styrkene som jobber i deres favør. Det russiske verdensbildet er i harmoni med Det globale sør. Indias utenriksminister S. Jaishankar sa i går på et offentlig forum i New Delhi: «Ingen land i dag er dominerende nok… Dette er en overgangsperiode der den gamle ordenen går tom for drivstoff, mens den nye ordenen ennå ikke har kommet». Jaishankar fremhevet også at Russland er utstyrt med naturressurser som olje, kull og metaller av ulike slag som India kan sikre seg.
Russlands utenrikspolitiske bane har ikke bare overlevd de to årene med konflikt i Ukraina, men dens underliggende tankegang er faktisk stadfestet. Dette fanges best i den totale tillit Putin har gitt utenriksminister Sergej Lavrov som allerede har stått ved roret i 20 år, noe som gjør ham til den lengstsittende toppdiplomaten på Smolenskaya-plassen etter Andrei Gromyko.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
