Lege Geir Flatabø har fått tilbake autorisasjonen sin

0
Geir Flatabø, foto Julia Schreiner Benito

– Helsetilsynet har gjort feil vedtak, hvis ikke hadde de ikke opphevet det, sier legen som nå atter kan praktisere.

Av Julia Schreiner Benito.

Statens helsepersonellnemnd omgjør Helsetilsynetds vedtak om tilbakekall av autorisasjon, fikk Geir vite for få dager siden. Helsetilsynet er den største bremsen på utviklingen av medisinsk behandling, mener legen som nå atter kan praktisere.
– For de fleste leger er det en skam å miste autorisasjonen, men jeg vil at folk skal vite.

Leger tør ikke å gjøre det de mener eller vet er best for pasienten, og det går utover rekrutteringen til fastlegeordningen.

Geir mener at Helsetilsynets metoder har endret seg.
– Fra å bare luke ut de leger og helsepersonell som var uskikket i jobben, for eksempel grunnet rusmisbruk, til å styre hva leger skal få lov å gjøre.
– Såkalt «alternativ medisin» er en rød klut. En ung legekollega sa til meg at han ville ha minst mulig med tilsynet å gjøre «fordi du er avmektig».


Hør Geir Flatabø i Hemalipodden: – Autisme tilhører ikke psykiatrien!


– God gjennomgang av saken min

– Nemdas gjennomgang av saken er god. Den gjentar det som både jeg og Helsetilsynet har sagt – at journalføringen burde vært bedre. Den mener også at jeg har gjort et feil behandingsvalg for kvikksølvforgiftning. Etter min mening avspeiler det kunnskapsmangel, det var ikke uventet at nemda fortsatt er uenig i metodene jeg har brukt.

– Nemda mener også det var feil å begynne med utredning av melkeallergi hos en pasient, selv om jeg selv hadde argumentert og begrunnet valget med litteraturhenvisninger med mer. Problematikken var akutt otitt (ørebetennelse) sammen med ADHD og eksem. I min forståelse henger dette ofte sammen med melkeallergi.

I sitt virke som lege har Geir sett mot internasjonal forskning og behandling. Helseklage kommenterer det slik:
”I behandlingen av to av pasientene er denne basert på terapianbefalinger fra utenlandske kilder som mangler anerkjennelse i det norske allmennmedisinske fagmiljøet.
– Fordi norsk fagmiljø og tilsynsmyndigheter mangler kunnskap på disse fagområdene, mener Geir.

Geir mener at Helsetilsynet overser retningslinjer om kunnskapsbasert behandling.
– De har tre stolper, som jeg følger. Behandling skal være:

  • vitenskapelig fundert
  • basert på legens kunnskap og erfaring
  • og på pasientens ønsker og kunnskap

– Når Helsetilsynet nekter meg å virke som lege, ser de bort ifra disse. De følger kun egenproduserte retningslinjer og allment aksepterte behandlingsprinsipper.

Som allmennlege i et fastlegesystem har brukte jeg mange medikamenter også, og jeg forfekter det jeg i enhver situasjon mener er best.

– Ikke “alternativ behandling”, men alternativer til medikamenter

Geirs interessefelt er kroniske sykdommer, han har brukt metoder som ofte blir karakterisert som komplementær behandling. Han presiserer at dette ikke er ”alternativ behandling”, men alternativer til medikamenter.
Geir anvendte blant annet diett/kosthold, kosttilskudd og akupunktur.
– Som allmennlege i et fastlegesystem har brukte jeg mange medikamenter også, og jeg forfekter det jeg i enhver situasjon mener er best. For eksempel bruker jeg antibiotika ved alvorlige infeksjoner og kortison ved akutte allergireaksjoner like selvfølgelig som tilskudd av vitaminer, mineraler og aminosyrer.
Ingen pasienter har klaget på Geir, men annet helsepersonell har.

– Helsetilsynet forfølger leger som de mener driver “alternativt”

– Helsetilsynets forfølging av leger som tar i bruk det tilsynet kaller alternativ medisin, men som i praksis er ny kunnskap, gjør leger redde. De tør ikke å gjøre det de mener eller vet er best for pasienten, og det går blant annet utover rekrutteringen til fastlegeordningen. Farmasøytisk industgri har tatt mer og mer grep om allmennmedisinen. Kroniske sykdommer er svært lønnsom for industrien, og kosttilskudd er en konkurrent. Helsetilsynet har blitt farmasøytisk industris voktere, sier Geir.

– Tilsynet er en klar årsak til den dårlige rekrutteringen av leger, i primærhelsetjenesten er du så utsatt. En lege jeg kjenner sluttet å journalføre det han vet at tilsynet ikke liker, for eksempel å gi DMSA, dimerkaptoravsyre, ved kvikksølvforgiftning. Til tross for at dette er standard behandling ved tungmetallforgiftning, også i Norge.

– Mer opptatt av plantene mine nå

Akkurat nå er Geir Flatabø mer opptatt av vekst og virke på sitt lille småbruk i Ulvik på vestlandet enn å være doktor.
– Mange vil ha meg tilbake, men jeg har ingen planer. Akkurat nå står jeg inne i veksthuset mitt og potter og kikker på plantene mine.

I 2016 fikk Geir sin autorisasjon innskrenket, da la han ned sin virksomhet i Ulvik med flere ansatte.
– Og begynte på en ørkenvandring.
Høsten 2022 klaget han til Statens helsepersonellnemd, “klagenemda”. Han har altså ventet i halvannet år på deres svar.
– Det kan jo skyldes grundighet, eller at saken har vært veldig vanskelig eller komplisert. De sier at det har vært underbemannet og har alt for store arbeidsoppgaver, men de lager seg jo selv jobb. Selv legeforeningen har reagert på økende mengde reaksjoner, og at det er lavere terskel for å forfølge leger.

– Etterlevninger etter dansketidens byråkrati

– Som professor i offentlig rett, Jon Petter Rui har uttalt, så er slike offentlige utvalg etterlevninger etter byråkratiet fra dansketida. Helsetilsynet fungerer som aktor, dommer og forsvarer.

– Tilsynet gjør jo noe fornuftig og viktig, som å fjerne helsepersonell som ikke duger. Men å forholde seg til en annen verden enn moderne vestlig medisin og til lover og regler – der svikter de.

– Helsetilsynet må gjerne klage på dårlig journalføring, som i mitt tilfelle. Men det er ingen grunn til å frata deg autorisasjonen.


Siste fra Hemali

Elon Musk krever tiltale av Anthony Fauci etter innrømmelse av tvilsom forskning.
– Kostrådene bør avskaffes!
Med Flexner-rapporten kunne tradisjonell medisin diskrediteres.


Denne artikkelen ble først publisert av hemali.

Forrige artikkelHvorfor ble tilgangen til hjertemedisin kraftig redusert da etterspørselen var maksimal?
Neste artikkelJemen og irakisk motstand fortsetter angrepene mot Israel
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).