oss 100 kroner!
Eller vil det komme en ny og bedre inntektsfordeling til kommunene?
Kommunene sliter med å dekke nødvendige behov, dette skjer over hele landet, sjøl kommuner som skulle «få det så mye bedre» ved kommunesammenslåing strever. Lokalaviser er fulle av beskrivelser om behov som ikke dekkes og ansatte i kommunale virksomhet som ikke orker mer og sier opp.
Kommunene har også fått svært mange økte utgifter på grunn av pålegg om både det ene og det andre grunnet vår EØS-avtale og at vi implementerer «alle EU-direktiv» – det koster!
Vi ser også at diskusjonene mellom kommunene og da spesielt mellom by- og distriktskommuner har kommet, det kan fort bli en kamp mellom kommunene.
Regjeringa har lovet å komme med et forslag til ny inntektsfordeling til kommunene i løpet av denne våren.
50 ordførere krever mer penger
Birgitte Gulla Løken (H), som er ordfører Larvik, er en av de 50 ordførere som mener de økonomiske forskjellene mellom kommunene er altfor store. Hun har vært en frontfigur for at de fattige kommunene skal få mer penger å rutte med.
Dette skriver Nationen 4.mars.
I løpet av våren skal regjeringa ved kommunal- og distriktsminister Erling Sande (SP) legge fram ei stortingsmelding med endringer i kommunens inntektssystem. Kommunene har store forventninger og håper på at dette vil være et mer rettferdig system. I 2022 hadde 305 av landets kommuner skatteinntekter under landsgjennomsnittet, og forskjellene mellom de skattesvake og skattesterke kommuner er økende. Med SP i regjering håper sjølsagt kommunene at regjeringa vil foreslå et noe mer utjevnende distriktspolitikk.
Ordførere over hele landet har signert et opprop, hvor de krever at innbyggerne i Norge må få likeverdige tjenester uansett hvor de bor i landet.
Ordførerne er fra mange ulike partier og representerer 1,3 millioner innbyggere, ifølge en pressemelding. Disse har signert oppropet:
Alvdal kommune, Arendal kommune, Askøy kommune, Bamble kommune, Bjørnafjorden kommune, Drammen kommune, Drangedal kommune, Eidskog kommune, Elverum kommune, Flesberg kommune, Fredrikstad kommune, Færder kommune, Gausdal kommune, Gran kommune, Grue kommune, Halden kommune, Holmestrand kommune, Horten kommune, Indre Østfold kommune, Iveland kommune, Jevnaker kommune, Kongsvinger kommune, Kragerø kommune, Larvik kommune, Lillestrøm kommune, Lunner kommune, Lyngdal kommune, Midt-Telemark kommune, Nes kommune, Nord-Odal kommune, Os kommune, Porsgrunn kommune, Rakkestad kommune, Sandefjord kommune, Sarpsborg kommune, Siljan kommune, Skien kommune, Steigen kommune, Stjørdal kommune, Strand kommune, Søndre Land kommune, Sør-Odal kommune, Tolga kommune, Tromsø kommune, Tvedestrand kommune, Ullensaker kommune, Vegårshei kommune, Vennesla kommune, Ålesund kommune, Åsnes kommune.
Utgangspunktet for det norske velferdssystemet er at innbyggerne skal få likeverdige tjenester uavhengig av hvor de bor og hvor mye de tjener, skriver de 50 ordførerne i oppropet. De er tydelige på at folk ikke får likeverdige tjenester i dag. I dag utjevnes skatteinntektene bare til en viss grad.
Regjeringa skriver dette på sine sider:
Slik fungerer innektssystemet
- Alle innbyggere i Norge har rett på like gode tjenester, uansett hvilken kommune du bor i.
- Kommunene er likevel forskjellige: ulike størrelse, geografi, demografi og folkene som bor der tjener ulikt med penger.
- Noen kommuner har rike innbyggere, og får derfor store skatteinntekter. Andre kommuner har fattigere innbyggere og kanskje også innbyggere som trenger mer oppføling og hjelp.
- Omtrent 40 prosent av kommunens inntekter kommer i fra skatteinntekter fra innbyggerne.
- Staten omfordeler også en del av skatteinntektene, sånn at forskjellene ikke skal bli for store.
- Kommuner med skatteinntekter lavere enn gjennomsnittet per innbygger i landet, bli kompensert for 60 prosent av differansen mellom kommunens skatteinntekter og landsgjennomsnittet.
- De blir altså ikke fullt ut kompensert, som betyr at det er forskjell på hvor mye inntekter kommunene har per innbygger.
- Det er også egne tilskudd for såkalte regionalpolitiske formål, som ekstra penger til kommunene lengst nord i landet eller dem med storbyutfordringer.
- I tillegg finnes det et «skjønnstilskudd» for å kompensere for spesielle lokale forhold.
- Stortinget skal i 2024 vedta et nytt inntektssystem for kommunene.
- I august 2022 la et regjeringsoppnevnt utvalg fram et forslag til nytt system.
Kilde: Regjeringen.no
Flere av de 50 kommunene som har signert oppropet får mellom 93–95 prosent av det gjennomsnittskommunen får i skatteinntekter, og rike kommuner som Bærum får 128 prosent og kraftkommunen Bykle får 153 prosent. Det er 80% av kommunene som ligger under landsgjennomsnittet.
Det var etter en konferanse i Larvik i januar at dette ordføreroppropet ble skrevet. Konferansen som blei holdt på Sliperiet i Larvik hadde flere innlegg og kommunenes situasjon blei tydelig forklart i disse innleggene, under overskrifta: Kommune-Norge i 2024 – på randen av kollaps? Hvordan påvirker situasjonen våre innbyggere?
Tre kommunedirektører delte sine erfaringer, det var Børge Toft, kommunedirektør i Harstad kommune, Bjørn Fauchald, kommunedirektør i Vestre Toten kommune og Camilla Dunsæd, kommunedirektør i Kristiansand kommune.
Her kan du se opptak av hele konferansen: https://larvik.kommunetv.no/archive/248
NRK Nordland skriver om Moskenes kommune fredag, det er kommunen som i februar truet med å slå seg selv konkurs dersom de ikke fikk hjelp.
Denne krisa er de ikke aleine om og dersom ikke Moskenes får orden på økonomien vil det få store ringvirkninger også for andre kommuner. Norske kommuner har en gjeld på 700 milliarder kroner.
KLP er bekymret for at dette vil påvirke det kommunale lånemarkedet og har sendt brev til kommunal- og distriktsdepartementet, og finansdepartementet.
Til NRK Nordland sier Carl Steinar Lous, direktør for offentleg marknad i KLP Bank dette:
Det vi er bekymra for er at det skal spreie seg usikkerheit blant dei som finansierer kommunane om at det er høgare kredittrisiko i den kommunale marknaden enn det ein legg til grunn. Vi er bekymra for at rentene, eller kredittpåslaga som det heiter, skal auke. Altså at ein får ei høgare rente hos kommunane.
https://www.nrk.no/nordland/krisa-til-moskenes-kan-ramme-heile-kommune-noreg-1.16855103
