oss 100 kroner!
Naiv illusjon om internasjonal rett.
12. april 2024
Folkeretten og krigens rett omtales som lover. Det er en naiv illusjon. Det internasjonale samfunnet er et anarki der den sterkeste gjør akkurat hva som passer staten.
Dekkforskriften viktigere enn folkeretten
Bryter vi den den norske forskriften om at alle vinterdekk på bilen skal ha tilnærmet lik utforming, som er gitt med hjemmel i norsk lov, kan du både bøtlegges og miste retten til å bruke bilen. Du kan ikke la være å bøye deg for myndighetenes krav. I siste instans tar politiet fra deg bilen, og du blir dømt i alle rettsinstanser med bøter og eventuelt fengsel.
Men bryter en enkeltperson eller en stat folkeretten med alle dens traktater og den internasjonale straffedomstolen og blir dømt for krigsforbrytelser til fengsel i 20-30 år, spiller det ingen rolle. Statene og deres innbyggere bare gjør som de vil. Å tvinge noen stat å følge en dom den ikke aksepterer, kan bare gjennomføres ved å gå til krig mot den staten.
Gidde å bry seg om folkeretten?
Det er ikke lovene og traktatene om folkerett og krigsforbrytelser det er noe galt med. Det er gode tanker om rettferdig praksis, som om å ikke gå til krig og angrep på andre stater og folkegrupper. Som heller ikke er lov etter FN-pakten. Det avgjørende er bare at folkeretten ikke har samme betydning som bestemmelsen om at norske vinterdekk på bil skal ha lik utforming. Disse bestemmelsene blir du tvingi med statlig makt til å følge. Får du pålegg, har du ikke noe valg. En kan ikke velge sjøl om en vil følge dem eller ikke.
Men etter folkeretten og de internasjonale avtalene om krigsforbrytelser er det ingen som har reell sanksjonsrett, bare formell. Hva det som finnes av internasjonale domstoler vedtar, betyr null og niks. For enhver stat, og enhver statsleder eller individuell påstått krigsforbryter, velger sjøl om en vil følge dem. I motsetning til den norske dekkforskriften.
Store norske leksikon lar sine juridiske medarbeidere skrive:
Folkeretten og det internasjonale samfunn mangler både en obligatorisk lovgivningsmyndighet, obligatoriske domstoler og tvangsmyndighet.
Den internasjonale straffedomstolen
Dette skriver FN-Sambandet om den internasjonale straffedomstolen, ICC:
Mange av verdens stormakter, inkludert Russland, USA, Kina, samt andre land som Israel, Libya og Qatar er ikke medlemmer av ICC.
Det er ikke bare det at disse statene ikke ønsker å bli dømt til å gjennomføre soning av straff, de vil ikke en gang bli behandla i en domstol. Prøv å si det samme til namsmannen om du ikke har betalt husleia!
Alle gjør som de vil
Verdens mektigste stat, USA, gjør til enhver tid hva som passer USA. Jus og lover betyr ingenting for USA. Kun væpna motstand er det som betyr noe for USA, men ingen kan i dag utfordre USA militært. Som andre stater som har samme militære styrke. Israel bare meier ned mer enn 32 000 sivile i strid med alle lover og regler. Om Cecilie Hellestveit sier «Nei, dette er ikke i samsvar med folkeretten!» — hvem bryr seg? Heller ikke når FNs høykommisær for menneskerettigheter uttaler seg og krever stans i Israels angrep på hjelpesendinger som «kan være et brudd på folkeretten», trenger overgriperen å reagere.
Som vi alle veit: Det er større sannsynlig at lederne for de mest krigerske statene, hvis de er vestlig-orienterte, får Nobelprisen i fred enn at de blir anklaga i en internasjonal domstol og satt i fengsel.
Godt eksempel: Norske ustraffa krigsforbrytere
Alle de USA-initierte krigene Norge har deltatt i etter 1990, er reelt i strid med de internasjonale rettslige kravene om forbud mot angrepskrig. Sjøl om de alltid begrunnes med et lovlig grunnlag som «humanitære» kriger. Alle de norske politiske lederne som vedtok og støtta krigene mot Jugoslavia, Afghanistan og Libya — politisk dreier det seg åpenbart om klare krigsforbrytelser — kan bare straffes ved et nederlag for Vestens militære kraft som gjør det mulig for Vestens motstandere å straffe dem. Det skjer ikke før verdens fattige flertall overtar makta i verden fra den hvite ekstremvoldelige minoriteten som i dag styres av USA/EU.
Sjøl om USA er den mest krigerske staten i verden som bryter inn i alle stater over hele verden uten den minste blygsel, er ikke USA på noen måte aleine om å angripe og sabotere andre land. Alle som har makt til det, initierer de krigene de vil i trygg forvissning om at folkeretten og dens domstoler er en nullitet ut over det å være universitetsfag i noen land og som dermed gir statlig levebrød til noen.
Ikke bare krig, stater stjeler også andres penger
Nå i forbindelse med opptrappingen til en ny verdenskrig etter at fredsslutninga etter den siste gikk i oppløsning i 1990, har også økonomisk krigføring blitt viktig. Som med sanksjoner. Andre staters og enkeltpersoners midler bare stjeles som et helt ordinært bankrøveri. Bare krig kan skaffe penga tilbake, det er ikke noe verdenspoliti som sørger for lov og orden.
Riktige regler — ikke noe å bry seg om
Det er ikke bestemmelsene i hele den intellektuelle hobbyen om folkeretten, det er noe galt med. Forhåpentligvis vil det en eller annen gang bli sånn at folkeretten vil virke. Når ingen stat i hele verden eller lokalt er mektig nok til å dominere en annen, kan det bli bra. Men poenget er at folkeretten i dag reelt er en nullitet. I høyden brukes folkeretten som en forkledning for den mektigste lovbryteren.
Folkeretten har ingen nøytral felles anerkjent makt å støtte seg på. Det er bare den sterkestes rett som gjelder. I praksis er folkeretten i dag USAs makt med mange lokale utfordrere. Til andre tider vil det være en annen verdensmakt.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
