oss 100 kroner!
Joe Bidens telefonsamtale med Kinas president Xi Jinping viser at USA har problemer på mange områder, mens Kina står fram som stabilt og selvsikkert.
Det man kan merke seg fra telefonsamtalen mellom USAs president Joe Biden og Kinas president Xi Jinping på tirsdag er deres enighet om at i perioden siden toppmøtet deres i Woodside, California, i november 2023, «begynner forholdet mellom USA og Kina å stabilisere seg».
Begge sider var enige om at diskusjonen deres var «oppriktig og konstruktiv«. De kinesiske analytikerne mener at det er en felles vilje i Beijing og Washington «for å hindre negative faktorer fra å påvirke den generelle stabiliteten til bilaterale bånd».
Xi foreslo tre «overordnede prinsipper» for å navigere i 2024 – «fred må verdsettes», «stabilitet må prioriteres» og forpliktelser bør følges opp med handling.
Generelt kan man betrakte telefonsamtalen som positiv. Både Xi og Biden uttrykte ønske om å stabilisere bilaterale relasjoner, håndtere forskjeller, utvide samarbeidet, og var enige om at et stabilt og forutsigbart forhold mellom Kina og USA er i deres interesse.
Washington annonserte etter telefonsamtalen at finansminister Janet Yellen vil reise til Kina på et utvidet besøk frem til 3.-9. april. Det amerikanske finansdepartementet uttalte at hun «vil bygge videre på det intensive diplomatiet hun har engasjert seg i for å ansvarlig styre det bilaterale økonomiske forholdet og fremme amerikanske interesser».
Tidligere, under en pressesamtale i Det hvite hus, understreket en høytstående administrasjonstjenestemann at Biden-administrasjonen ikke har endret sin tilnærming til Kina, «som fortsatt er fokusert på rammeverket for å investere, justere og konkurrere. Intens konkurranse krever intenst diplomati for å håndtere spenninger, takle feiloppfatninger og forhindre utilsiktede konflikter. Og denne samtalen er en måte å gjøre det på».
Når det er sagt, listet hun også opp områder for samarbeid på viktige områder «der interessene våre er på linje» – narkotikabekjempelse, AI, militær-til-militær kommunikasjonskanaler og klimaspørsmål. Hun forventet at «avhengig av hva som skjer i det kommende året, ville det være – håper vi det vil være en sjanse for et nytt personlig (toppmøte) møte, men kan ikke spekulere i når det kan bli. Men i mellomtiden er det absolutt en verdi i de personlige samtalene».
Yellens seks dager lange besøk vil bli etterfulgt av en tur til Beijing av utenriksminister Antony Blinken «i de kommende ukene». En samtale mellom forsvarsministrene forventes også «snart». Faktisk er en jevn oppbygging i gang.
Biden startet samtalen. Det kan tenkes at Washington, som står overfor flere problemer hjemme og i utlandet, trenger Kina mer enn omvendt. Fastlåst i konfliktene i Gaza og Ukraina, har Washington dårlig råd til en konfrontasjon i Taiwanstredet. Igjen trenger USA Kinas samarbeid på viktige områder som fentanylkontroll, klimaendringer, kunstig intelligens, overgang til grønn energi, etc. — og viktigst, finansiell stabilitet.
Finansiell stabilitet er en kjernesak. Yellens reiserute er forankret i hennes utvidede møter med visepremier He Lifeng fordelt på to dager. He Lifeng ble utnevnt i november i fjor som kontorsjef for den sentrale finanskommisjonen og har blitt sjef for det kinesiske kommunistpartiets sentrale finansielle og økonomiske stab.
Yellen skal møte finansminister Lan Fo’an, statsminister Li Qiang, Beijing-ordfører Yin Yong, sentralbanksjef Pan Gongsheng og ledende kinesiske økonomer. Det er klart at Yellens oppmerksomhet særlig vil være rettet mot finansiell stabilitet, en avgjørende mal for forholdet mellom USA og Kina.
Den amerikanske pengepolitikken er på et vendepunkt. Den finansielle risikoen har økt og det er økende usikkerhet i det globale markedet. Investorenes angst merkes tydelig i gulls økende appell som en trygg havn.
Det globale finanssystemet er preget av flere faktorer, som uholdbare gjeldsnivåer, geopolitisk konfrontasjon og en ny æra med lav vekst, lave globale investeringer og de-globalisering. Men en viktig faktor som påvirker motstandskraften til det globale finanssystemet er de nåværende spekulasjonene om et rentekutt i USA, som vil ha en ringvirkning på verdensøkonomien.
Historisk sett har amerikanske pengepolitiske lettelser vært varselet om globale finanskriser. Som verdens største og nest største økonomier vil USA og Kina være i cockpiten for å navigere i enhver global finanskrise, hvor den store etterspørselen etter gull som en trygg havn for investorer er et tidlig advarselssignal.
Økningen i gullprisene reflekterer like mye panikk mot risikoen rundt det globale finansielle systemet som mangel på tillit til eiendeler som er priset i amerikanske dollar. Poenget er at USAs uansvarlige pengepolitikk i stor grad har påvirket den internasjonale etterspørselen etter dollar og dollar-denominerte eiendeler.
Den enorme krisen i den amerikanske økonomien kan ikke skyves under teppet mye lenger. USAs statsgjeld i dag, anslått til 34 billioner dollar, er nesten lik den samlede verdien av økonomiene i Kina, Tyskland, Japan, India og Storbritannia.
Kinas balanserte pengepolitikk har derimot skapt politiske rom og verktøy i reserve for Beijing for å takle eventuelle nye utfordringer for det globale finansielle systemet, samtidig som valutamarkedet har blitt mer motstandsdyktig.
Mens et rentekutt fra USAs Federal Reserve øker frykten for fortsatt kapitalutstrømning fra USA (ettersom lavere renter betyr lavere avkastning på investeringer i amerikanske dollar-denominerte eiendeler), er det stor sannsynlighet for at det vil gjøre Kina til det foretrukne målet for internasjonal kapitaltilførsel.
Stikk i strid med vestlig mediehype om at Kina mister attraktivitet for utenlandske investorer, begynte topp amerikanske firmaer å strømme til Kina i forrige måned, forpliktet seg til det kinesiske markedet, kunngjorde nye investeringsavtaler og opprettet nye butikk- eller fabrikkanlegg.
Kina kan bli en trygg havn for internasjonal kapital. Økonomien er i en oppadgående trend og gitt verktøyene den har til rådighet for å sikre finansiell stabilitet, forventes Kinas valutamarked å opprettholde en relativ stabilitet i en tid med økende usikkerhet i det globale finansmarkedet.
Hvorfor er dette en stor sak? Kjernen i saken er at etter hvert som den globale prisen på gull stiger, en rentekuttsyklus begynner og den finansielle risikoen blir dypere, får Kina flere alternativer i forvaltningen av sine aktivaporteføljer, og dette kan påvirke Beijings beholdning av amerikanske statsobligasjoner.
Beijings enorme stimuleringsprogram hjalp Vesten med å komme seg etter finanskrisen i 2008. Mens resten av verden balanserer på randen av resesjon, er det siste vestlige politiske beslutningstakere ønsker å svekke Kina, den største driveren for global økonomisk vekst. Deres forventning er at Kina vil bidra til å kompensere for en forventet nedgang i andre deler av verden.
Men geopolitiske spørsmål spiller inn. Taiwan-spørsmålet og Beijings vennskapsbånd med Moskva topper listen over omstridte spørsmål. Biden tok opp med Xi bekymring over Kinas «støtte til Russlands forsvarsindustrielle base og dens innvirkning på europeisk og transatlantisk sikkerhet».
Talsmannen for det kinesiske utenriksdepartementet, Wang Wenbin, kontret raskt med at «Andre land bør ikke bakvaske og angripe normale forhold mellom Kina og Russland, ikke undergrave de legitime rettighetene til Kina og kinesiske selskaper, og bør ikke skyve skylden over på Kina og provosere frem konfrontasjon».
Beijing har ikke glemt at Obama-administrasjonen viste sin «takknemlighet» innen et par år etter finanskrisen i 2008 ved å avsløre strategien «vending mot Asia» for å klippe Kinas vinger og begrense landets fremvekst – en tankegang som fortsatt definerer Biden-administrasjonens kurs.
Xi var tydelig i sitt språk og advarte Biden om at «Kina ikke kommer til å sitte på hendene» stilt overfor ekstern oppmuntring og støtte til Taiwans uavhengighet. Heller ikke, sa han, kommer Kina til å «lene seg tilbake og se på» hvis USA fortsatt er «fast på å begrense Kinas høyteknologiske utvikling og frata Kina dens legitime rett til utvikling».
Bidens svar var at «Det er i verdens interesse at Kina lykkes».
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
