oss 100 kroner!
Kjerstin Braathen og konsernledelsen tjente fleire titals millioner i 2023. Den nye norske modellen i full sving.
NRK skriver:
DNB-sjefen Kjersti Braathen hadde ei fast løn på 8,7 millionar i kroner, i tillegg til bonusar, aksjar og andre ytingar blei løna til slutt 15,8 millionar kroner i 2023.
Braathen fekk ein bonus på 2,95 millionar kroner.
Heile konsernleiinga hadde ei løn på til saman 87,9 millionar. I 2022 tente dei til saman 84,5 millionar kroner.
– Bonusen er avgjort av styret. Han bestemmer ikkje vi. Det er konsekvens av økonomisk resultat, men også fleire andre parameter som speler inn, seier Ida Lerner, finansdirektør i DNB.
Lerner sjølv tente 8,4 millionar i 2023, inkludert ein bonus på 2,4 millionar kroner.
Fleire millionar i bonus
I 2022 tente Braathen til saman 15,4 millionar kroner. Det inkluderte fast løn på 8,6 millionar, i tillegg til bonusar, og andre ytingar.
Marie Sneve Martinussen seier at «folk flest blir flådd kvar månad for å bidra til bonusfest».
Det betyr at Braathen har auka løna si med 400 000 kroner i 2023.
Alexander Opstad, som er konsernsjef for DNB market, var det nest beste betalte konsernsjefen med 12,7 millionar utbetalt i 2023. I 2022 fekk han utbetalt 11,7 millionar kroner.
Reddet av skattebetalerne i 1991
Etter det såkalte «frislippet» på 1980-tallet var de tre største bankene i Norge på randen av konkurs. Det var Kreditkassen, DNB og Fokus Bank. Det var stor fare for panikk og stengte banker.
Finanstilsynet skriver:
Staten måtte skyte inn store beløp i ny kapital for å unngå sammenbrudd i hele det finansielle systemet. Da krisen var over i 1993, var landets tre største banker heleid av staten.
17. oktober 1991 var en merkedag under krisen. Finansministeren den gang, Sigbjørn Johnsen, holdt da sin redegjørelse i Stortinget om situasjonen i Kreditkassen og bankvesenet generelt.
Det var altså skattebetalerne som reddet DNB. Denne historien er luket ut av Wikipedias artikkel om DNB.
Staten har nå redusert sin eierandel til 34% som kontrolleres av Nærings- og fiskeridepartementet. Formelt har altså staten kontroll. Næringsministeren kan gripe inn mot den groteske lønnsfesten.
Men hvis vi sjekker eiersitsen på Proff.no, så ser vi at Jpmorgan Chase Bank og State Street til sammen har 22,9%, og legger vi sammen Wall Streets eierandeler så er de på minst 35%.
DNB er i realiteten en utenlandskkontrollert storbank. Fordelen for direktørsjiktet er at de da blir lønnet etter utenlandske nivåer og har frigjort seg fullstendig fra et norsk lønnsnivå. Og staten har i realiteten gitt fra seg makta – på dette området også.
De som sitter med svarteper og får føle den smerten Kjerstin Braathen og hennes bande aldri er i nærheten av, er vanlige norske lønnsmottakere og trygdede.
Dette er den nye norske modellen i full blomst.
