oss 100 kroner!
I Tucker Carlsons intervju med Vladimir Putin, sa den russiske presidenten at Russland ville akseptere det om NATO-landene fortsatte å sende instruktører og «leiesoldater» til krigen. Men hvis de sendte sine egne soldater under eget flagg, ville krigen endre seg. Under en tidligere anledning – da den franske presidenten sto bare noen få meter unna Putin – sa den russiske presidenten at han var klar over at NATOs samlede styrke var langt større enn Russlands. Hvis Ukraina ble medlem av NATO og deretter forsøkte å gjenerobre Krimhalvøya, ville det bety krig mellom NATO og Russland takket være alliansens artikkel 5. Presidenten henviste da til Russlands atomarsenal og konkluderte med å si at NATO-lederne knapt ville ha tid til å aktivere artikkel 5 før de ble tilintetgjort. «Det vil nok ikke bli en vinner».
Emmanuel Macrons nylige uttalelse om at man ikke kan utelukke tilstedeværelsen av NATO-soldater i Ukraina for å bekjempe russiske soldater kan ses som en direkte henvisning til Putins advarsel. Men det betyr på ingen måte at den franske presidenten, og enda mindre USA, vurderer en direkte krig mot Russland.
Russland er et stort og mektig land, både militært og ikke minst industrielt. Russere har i århundrer kjempet mot mektige inntrengere som Napoleon og Hitler, og vant mot begge, slik Donald Trump nylig påpekte. Sjansen for å tvinge Russland ned på kne slik USA og EU gjorde med Irak eller Libya er lik null. Dermed er det beste å gradvis lamme Russland med sanksjoner og gjennom en langvarig geriljakrig.
Og her kommer Ukrainakrigen inn i bildet. Først gjorde USA og EU Ukrainakrigen uunngåelig. Det mest kjente trekket kom fra Boris Johnson, som hindret Ukraina i å undertegne fredsavtalen med Russland, som ble spikret sammen i Istanbul i 2022. Det ble krig, men krigen gikk ikke som forventet.
Russerne angrep ikke Ukraina slik USA vanligvis driver sine kriger. Det ble ingen massiv bombing av Kyiv med utallige sivile ofre. Heller ingen massakre, som USA er så beryktet for. Tvert imot, de russiske styrkene prøvde å unngå sivile tap. Etter to år med krig går livet i Kyiv så å si som normalt, og EU-ledere kan trygt ta toget på første klasse helt til Kiev Passazhirskly togstasjonen og spasere i byens beste gater.
Hvis krigen snart avsluttes uten et blodbad, vil ukrainerne, selv uten de østlige områdene som tradisjonelt tilhører Russland, kunne forsone seg med russerne. Russland ville komme ut forsterket hjemme og fremstå for verden som en fremragende stormakt. Dette ville være et totalt nederlag for EU og USA. Det er denne katastrofen Emmanuel Macron nå prøver å forhindre. Derfor er det viktig å true med eskalering av krigen, om ikke med NATO-soldater i fronten – hvilken EU-leder vil tørre å selge hjemmedøden til tusenvis av egne soldater? – men med forsyning av langdistansemissiler som kan nå dypt inn i Russlands hjerte. Håpet er å provosere russerne til et blodig angrep mot Kyiv.
Det virkelige alternativet vi står overfor i dag er ikke den tredje verdenskrigen eller Russlands nederlag. Begge er svært usannsynlige. Alternativet er om krigen i Ukraina avsluttes enkelt og greit med nederlaget til Kiev-regimet eller med et blodbad. Det siste ville være en seier for EU og USA.
