Jemen kontrollerer Rødehavet – påfører vesten enorme økonomiske tap

0

Konflikten i Gaza medfører enorme tap av menneskeliv og omfattende ødeleggelser. I november 2023 begynte et angrep fra uventet hold. Den jemenittiske Houthi-militsen, som har som mål å ta kontrollen over hele Jemen, begynte i november 2023 å angripe vestlige fartøy i Rødehavet. Som en følge av denne utrygge situasjonen, har fraktratene fra Kina til nord-Europa har steget til mer enn 4000 dollar.

Ratene har økt med rundt 175 % siden angrepene begynte. Enda verre er situasjonen for landene rundt Middelhavet, der prisen har økt til over 5000 amerikanske dollar for frakt av varer fra Asia. Skal man frakte gods på denne strekningen i midten januar, ligger det an til at prisen kan legge seg rundt 6000 dollar.

Til tross for at denne prisøkningen er svimlende, og at prisene omtrent er doblet siden 2019, har fraktratene ennå ikke nådd de pandemiske prisnivåene fra 2020. Også tankratene for frakt av petroleumsprodukter har steget voldsomt, noe som i vesentlig grad rammer transporten i motsatt retning, eksempelvis fra Europa til Japan.

Houthi-missiler

Houthi-militsens ballistiske missiler har truffet flere skip i Rødehavet. I desember ble blant annet den norskeide kjemikalietankeren Strinda truffet av en rakett. Ingen mennesker kom til skade, og heldigvis for mannskapene på øvrige rammede skip er ødeleggelsene vanligvis ikke så store.

USAs marine har forsøkt med sin tilstedeværelse i området – blant annet med destroyerne USS Gravely og USS Laboon – å trygge trafikken gjennom blant annet å forebygge angrep og skyte ned missiler. Det er likevel ikke nok til å gjenopprette sikkerheten. Foruten bruken av missiler, later det til at Houthiene har tatt lærdom av ukrainsk krigføring i Svartehavet. Fra Jemen er det sendt ut marine droner som skal være utrolig effektive, også mot militære fartøyer.

Trusselen er fortsatt overhengende. Når man vet at skip som ferdes i Rødehavet når som helst kan bli truffet av missiler, oppstår det en generell følelse av utrygghet – for mannskap, skip og gods.

Dette medfører igjen at skipstrafikken gjennom Suez-kanalen er blitt redusert. Ved inngangen til 2024 var trafikken gjennom Suezkanalen redusert med 28 %. Det tilsvarer at rundt 3,1 % av den globale handelen føres bort fra Rødehavet.

Fartøyene velger heller lengre ruter for å slippe unna trusselen fra Houthi-militsen. Militsen oppgir selv å angripe fartøyer som har en eller annen tilknytning til Israel. Med tanke på hvilke skip som angripes, ser det ut til at denne tilknytningen tidvis er temmelig diffus.

Vasco da Gama

I 1497–1499 seilte den portugisiske oppdageren Vasco da Gama fra Portugal til India. Dermed var den første handelsruten sjøveien mellom Asia og Europa etablert. Da Suezkanalen ble åpnet i 1869 ble reisetiden forkortet med hele 30 dager, noe som både minsket belastningen på fartøy og mannskap og økte fortjenesten. I våre dager gir denne omveien en økt reisetid på omkring 10 dager.

Selv om dette i utgangspunktet er tryggere, er det ikke billig. Dermed blir kostnadene høyere enn før Israels brutale behandling av Gaza tok til – uansett hvilken rute man måtte velge.

Nå stiller mange rederier klokken tilbake til den gamle sjøfareren. Internasjonale reaksjoner mot de iransk-støttede Houthiene er ikke betryggende nok til å hindre at rederiene nå vil sende skipene rundt Afrika. Dette gjelder blant annet giganter som MSC, Mærsk og CMA-CGM.

Rammer forbrukerne

Velger man den alternative veien rundt Afrika, tar det lengre tid å få varene til de aktuelle markedene. Det gjør igjen at det tar lengre tid før varene fra Asia når forbrukerne i Europa. Det handler blant annet om elektronikk og klær, men det er langt flere bransjer som også rammes.

Globalt har inflasjonen det seneste året gjort store innhogg i folks privatøkonomi. Det er iverksatt en rekke mer eller mindre vellykkede tiltak for å begrense og senke inflasjonen, og prisveksten ser ut til å bremses. Nå kan imidlertid tiltakene bli «nullet ut» av den spente situasjonen i Rødehavet.

Det gjenstår å føye til at skip som kommer fra vennligsinnede stater, som for eksempel Kina og Russland, får passere uhindret og sikkert.

Forrige artikkelVåpen til Kiev: fredsnasjonen Norge er i tet
Neste artikkelTaushet er gull