oss 100 kroner!
Nigers populære militærregjering har nasjonal og regional støtte. ECOWAS derimot er plaget av splittelse og innenlandsk opposisjon etter å ha truet med militær intervensjon for å gjeninnsette den avsatte Mohamed Bazoum med støtte fra Frankrike og USA.
Av Pavan Kulkarni, PeoplesDispatch.
Den afrikanske union (AU) sa onsdag 16. august at den ikke vil støtte den militære intervensjonen som Economic Community of West African States (ECOWAS) planlegger med støtte fra Frankrike og USA for å gjeninnsette den avsatte Mohamed Bazoum som president i Niger. Bazoum ble avsatt i et populært militærkupp 26. juli.
10 dager etter utløpet av fristen som ECOWAS ga Nigers militære regjering for å gjeninnsette Bazoum, er den den regionale blokken preget av interne uenigheter og innenlandsk opposisjon i medlemslandene.
Etter at ECOWAS statsoverhoder beordret 10. august «utplassering av ECOWAS beredskapsstyrke» og instruerte «forsvarssjefene om umiddelbart å aktivere» den, skulle sjefene etter planen møtes 12. august for å sette hjulene i gang.
Men på grunn av «tekniske årsaker» ble møtet utsatt, først på ubestemt tid. I mellomtida nektet ECOWAS-medlemmet Cabo Verde å støtte den militære intervensjonen, som presidenten Jose Maria Neves sa til AFP bare vil «gjøre situasjonen verre, og gjøre regionen til en eksplosiv sone».
ECOWAS kunngjorde senere tirsdag at medlemslandenes stabssjefer vil møtes i Ghanas hovedstad Accra torsdag og fredag for å utarbeide ytterligere detaljer om troppeutplassering.
Ghanesiske parlamentsmedlemmer motsetter seg utplassering av troppene
I forkant av dette møtet ble det rapportert om et antikrigsmøte mandag 14. august i byen Takoradi i Ghana. Demonstrantene advarte Ghanas president, Nana Akufo-Addo, mot å trekke landet inn i en «proxy geopolitisk konfrontasjon». I protesten deltok opposisjonelle parlamentsmedlemmer som er imot utplasseringen av ghanesiske tropper som en del av ECOWAS-styrken.
«Militær utplassering vil være strået som knekker ryggen til kamelen når det gjelder «stabilitet» i mange vestafrikanske land. Det kan provosere til opprør, og fremskynde, snarere enn å stoppe, bølgen av statskupp som regionen opplever,» advarte Socialist Movement of Ghana (SMG).
Skulle Akufo-Addo velge å sende ghanesiske tropper, vil Ghana Union Movement (GUM), landets tredje største parti, «støtte en svært alvorlig demonstrasjon i landet», advarte grunnleggeren Christian Kwabena Andrews tirsdag.
Samuel Okudzeto Ablakwa, parlamentsmedlem fra det største opposisjonspartiet National Democratic Congress (NDC) og et høyt rangert medlem av parlamentets utenrikskomité anså «Akufo-Addos motstand mot å legge fram sin Niger-politikk for parlamentet» som «svært udemokratisk.» Han la til: «Vestafrikanske ledere som utgir seg for å forelese Niger om demokrati, må gå foran med et godt eksempel hjemme.»
Siden NDC har samme antall seter i parlamentet som det regjerende New Patriotic Party (NPP), kan Akufo-Addo slite med å sikre parlamentarisk godkjenning for å utplassere ghanesiske tropper.
ECOWAS-leder kan ikke få støtte fra sitt eget lands senat
Tidligere denne måneden nektet Nigerias senat å støtte president Bola Tinubus plan om å utplassere tropper. Nigeria er Afrikas mest folkerike land og største økonomi, og utgjør rundt 67% av ECOWAS’ BNP. Landet har også den største militæret i blokken.
Drapet på 23 soldater 14. august i et bakholdsangrep fra terrorister i Nigerias Niger-stat er nok en påminnelse om viktigheten av senatorenes advarsel om at Nigerias militære «er svært dårlig utstyrt og ikke forberedt til å utkjempe noen krig».
Under omstendighetene, hadde de hevdet, «den føderale regjeringen burde fokusere på å løse problemet med bandittene Boko Haram … i stedet for å vurdere å gå til krig i et fremmed land.»
Likevel har ECOWAS fortsatt å true med militær intervensjon i Niger, selv om Tinubu, som er dens nåværende leder, ikke er i stand til å sikre støtte fra sitt eget senat for en slik intervensjon.
Antikrigsdemonstranter som viftet med flagg fra Nigeria og Niger gikk til gatene lørdag i Nigerias Kano-stat på grensa til Niger med slagordet: «Nigeriene er våre brødre – Nigerierne er også vår familie.» De fordømte planene om aggresjon mot sin nordlige nabo som «et komplott fra vestlige styrker».
Senegal og Benin har forpliktet et uspesifisert antall tropper for ECOWAS-invasjonen. På den sida står også Sierra Leone der president Julius Bio står overfor ei krise når det gjelder innenlandsk legitimitet etter å ha beholdt makta i juni i år etter et voldelig valg som er kritisert av innenlandske observatører fra USA, Storbritannia, Frankrike og EU.
Elfenbenskysten har forpliktet seg til å sende 850 til 1100 soldater. «Dette statskuppet er ikke akseptabelt,» fastholder presidenten Alassane Ouattara, som kom til makta i 2011 ved hjelp av en militæroffensiv støttet av USA og Frankrike mot den den daværende presidenten som Ouattara offisielt hadde tapt et omstridt valg overfor.
Liberia, sammen med Gambia – der ECOWAS tidligere hadde grepet inn i 2017 – har sittet på gjerdet og ennå ikke bestemt om de skal sende tropper eller ikke.
ECOWAS-støttespillere, Frankrike og USA, er uenige
Noe som ytterligere svekker ECOWAS er det faktum at det også dukker opp sterke uenigheter mellom dens viktigste støttespillere – Nigers tidligere kolonisator Frankrike, som har opptil 1500 soldater i landet, og USA, med ytterligere 1100 soldater fordelt på to baser.
Frankrike ivrer etter militær aksjon, og er ifølge meldingene motstander av USAs linje med å søke videre forhandlinger, og er ikke villig til å akseptere noe mindre enn gjeninnsettingen av sin nære allierte Bazoum.
Jean-Luc Mélenchon, et tidligere medlem av Frankrikes nasjonalforsamling og leder av France Insoumise, betegnet den franske støtten til en eventuell intervensjon fra ECOWAS som «uansvarlig amatørisme». Han insisterte på at «Frankrike ikke må delta i en militærekspedisjon mot» AUs beslutning om å motsette seg den.
Mens denne splittede koalisjonen mot Niger har vaklet etter å ha beordret «utplassering av ECOWAS Standby Force», har Niger mottatt solid støtte fra Mali, Burkina Faso og Guinea. Alle tre ble suspendert og sanksjonert av ECOWAS etter liknende populære kupp støttet av anti-franske massebevegelser.
Mali og Burkina Faso, hvis populære militære regjeringer har beordret de franske troppene ut, har erklært at deres militære styrker vil komme til forsvar for Niger, og behandle ethvert angrep på det som et angrep også på dem sjøl.
Nigers militære regjering konsoliderer innenlandsk støtte
I mellomtiden har Nigers militære regjering, National Council for Safeguard of the Homeland (CNSP), som beordret de franske troppene ut kort tid etter kuppet mot Bazoum, konsolidert støtten innenlands.
Mens Frankrike har nektet å trekke seg fra Niger, og hevder at de bare anerkjenner Bazoums autoritet, protesterte tusenvis av nigerianere utenfor militærbasen i hovedstaden Niamey forrige uke.
Mandag kunngjorde CNSP at Bazoum ville bli stilt for retten tiltalt for «høyforræderi» for å ha invitert utenlandske makter til å invadere Niger. Dagen etter ble Abdoulaye Seydou, leder av M62-bevegelsen som hadde ledet protestene som krevde fjerning av franske og andre utenlandske tropper fra landet, løslatt fra fengselet.
Bazoums regime, som slo ned på den anti-franske bevegelsen, hadde arrestert Seydou i januar i det Frontline Defenders anså for å være en «vilkårlig internering … direkte knyttet til hans fredelige og legitime arbeid for å forsvare menneskerettighetene.»
Siden kuppet mot Bazoum har titusener deltatt i demonstrasjoner og massemøter som støtter CNSP mot Frankrike og Bazoum, som de oppfatter som den tidligere kolonimaktas marionett.
Denne artikkelen ble først publisert av PeoplesDispatch.
Les også: Den afrikanske union avviser enhver militær intervensjon i Niger:
Niger : l’Union africaine rejette toute intervention militaire et se désolidarise de la Cedeao
NB: Etter FN-pakten er det bare Sikkerhetsrådet som har adgang til å godkjenne militær intervensjon i et medlemsland. En slik godkjenning kommer ikke Sikkerhetsrådet til å gi. En intervensjon fra ECOWAS vil dermed per definisjon være i strid med folkeretten.
