oss 100 kroner!
De fleste liberale i USA, inkludert meg, som siden den seksuelle revolusjonen kjempet for homofiles rettigheter, hadde ingen anelse om den Pandoras boks de åpnet.
Av Jennifer Bilek.
Ikke lenger sosialt utstøtte, slik de var på femtitallet, står i dag noen mektige homofile menn i samfunnets elitelag i spissen for en bevegelse, sammen med rike transseksuelle menn, for å skape barn fra «bunnen av». Homofile menn ble utstøtt for sine seksuelle tilbøyeligheter på femtitallet og utover, og ønsket mer enn noe annet å være likeverdige deltakere i det sosiale veveteppet som heterofile menn. Men det var ikke nok å sikre retten til homofile partnerskap med heterofiles juridiske paritet, og å ta del som likeverdige medlemmer av samfunnet, slik de liberale forsto kampen deres.
Filantrop, David C. Bohnett, er en homofil mann som er styreleder for David Bohnett Foundation. Han formulerte på perfekt vis den drivkraften vi nå ser komme fra LHBT (Lesbisk, homo-, bi-, transseksuell) Inc.-bedriftskoalisjonen : «Homofile menn ønsker ekteskap og likestilte familierettigheter.»
Den eneste måten for homofile menn å ha familielikestilling med heterofile er å generere evnen til å få sine egne biologiske barn innenfor ekteskapsinstitusjonen. Homofile ekteskap er allerede sikret i USA, og de mektige LHB, ikke-statlige organisasjonene (NGOer) som ble dannet for å sikre dette, er nå innstilt på å dekonstruere seksuell dimorfisme, som vi ser finner sted i mange samfunn med introduksjonen av kjønnsideologi, under banneret av LHBT-menneskerettigheter.
«Homofile menn har RETT til kvinners kropper og vi må sørge for at de kan leie og befrukte kvinner når de måtte ønske det!»
skriver Libby Emmons satirisk på Twitter i en post som er sett av tre millioner mennesker
«Dette setter The Handmaid’s Tale i et helt nytt lys.
California skal besørge surrogater til homofile mannlige par i «fertilitetslikestillingens» navn.«
LHBT-NGOer og de rike homofile og transseksuelle, filantropiske mennene som finansierer dem, omorganiserer samfunnet rundt vår arts dimorfe kjønn. Kvinner blir slettet i språk og lov, og en tilraning av vår reproduksjonsevne er godt i gang.
Med Tim Gill og Jon Stryker, og deres enorme LHBT (opprinnelig LGB) frivillige organisasjoner, Gill Foundation og The Arcus Foundation, som bruker milliarder av dollar på å spre en ideologi om kroppsløshet, er homofile menn som drømmer om seksuell paritet med heterofile menn på vippen til å få sine drømmer realisert. I California vil et nytt lovforslag som tar sikte på «fertilitets-equity» sikre finansiering for homofile mannlige par til å leie kvinner, implantere embryoer i livmoren deres og deretter ta babyene ved fødselen.
Transseksuelle menn som fetisjerer kvinnelighet og forsøker å eie den gjennom medisinsk teknologi, som en gang var helt i ytterkanten av industrialiserte seksuelle identiteter, har plutselig blitt veldig anvendelige, og har inntatt en sentral scene i LHBT-agendaen for å dekonstruere kjønn.
Andre rike og mektige homofile mannlige filantroper, Mark S. Bonham, med et queer seksualitetssenter i Canada, nå avdøde Ric Weiland, den andre ansatte hos Microsoft, har bidratt til å skape en politisk sammenblanding av det som nå er et latterlig langt akronym som representerer mektige bedriftsinteresser . Menn med en fetisj på å eie kvinnelig biologi, som Martine Rothblatt, en transseksuell, transhumanistisk advokat og entreprenør, som forfattet den første «kjønnsidentitetsloven», skriver og snakker ofte om «transgenderisme» og gjødsler grunnen for transhumanisme. Han har også en forkjærlighet for AI og sitter nå i styret for Mayo Clinic.
Petra DeSutter, politiker og professor i gynekologi ved Universitetet i Gent, har holdt foredrag om fremtiden for teknologisk reproduksjon, uten kvinner. Assisterende helseminister i USA, Rachel Levine, og Jennifer Pritzker, menn som har tilegnet seg kvinnelig biologi gjennom kirurgi, har bidratt til å konstruere et korporasjonskupp for å tilrane seg kvinnelig reproduksjon, under dekke av en menneskerett til å uttrykke seg ved å kirurgisk endre ens kjønnskarakteristikker. Sammen med denne utviklingen av menneskelig reproduksjon, kommer endringen av det vi forstår oss selv å være, en seksuelt dimorf art. Vi er på en bane mot posthumanisme.
Med bruken av CRISPR-genredigering vokser medisinsk teknologi eksponentielt. Homofile menn og menn som fetisjerer det å være kvinner er på nippet til å endelig ta sin plass blant de andre mennene, og kjempe om retten til å kontrollere kvinners kropper og forplantningsevner.
Mens mesteparten av samfunnet svimler etter sjokkert over at menn slippes inn i kvinners trygge rom og idrett, og som er like fascinert av mennesker som har tilegnet seg de fysiske egenskapene til det motsatte kjønn, forblir de i mørket om hva som er skjer under påskudd av menneskerettigheter.
Aktivister i Italia, som nylig protesterte mot fremskritt innen teknologisk reproduksjon og transhumanisme, er langt mer klar over kjønnsindustrien og dens trussel. Amerikanere, som er forskanset i medie-ekkokammeret skapt av Big Pharma og Big Tech-propagandaen, er fortsatt fanget av korporasjons-‘hypen’ om en marginalisert gruppe mennesker med kroppsdysmorfi som trenger en overhaling av samfunnet for å føle seg trygge.
Den politiske høyresiden i Amerika skriker at den politiske venstresiden har konstruert den destruktive kjønnsindustrien, og satt kvinner og barn i fare. De har fremstiller seg som ensomme frelsere, mens de ignorerer tiår med arbeid fra feminister for å utrydde denne industrien og dens angrep på kvinner. Den politiske venstresiden skriker at den politiske høyresiden ønsker å kontrollere kvinners kropper og reproduktive rettigheter med abortlover. Høyre og venstre har begge rett: De ønsker begge kontroll over kvinners reproduksjonsevne.
Det demokratiske partiet driver narrativet om at menn kan være kvinner (besitte sin biologi gjennom teknologi), mens de investerer i det teknologiske reproduktive markedet, slik som Jeff Bezos, som lanserte Amazons første fertiltetsplattform i 2019. Enorm fortjeneste vil genereres fra sterilisering av barn som har bukket under for en propagandakampanje som forteller dem at de kan bytte kjønn. Republikanerne, på den annen side, er overivrige etter å overvåke kvinners valg om svangerskap gjennom kontroll av reproduksjonslovene, mens de hiver penger etter selskaper for å overvåke syklusene deres, for eksempel 28 femtech, investeringsvalget til den homofile konservative milliardæren Peter Thiel. Så er det Marc Benioff, multimilliardær og eier og medgründer av Salesforce Cloud Computing og Time Magazine. Benioff er verken homofil eller transseksuell, men investerer i såkalte «kjønnsklinikker» som steriliserer barn, og markedet for assistert fertilitet. Han hevder å være verken demokrat eller republikaner, og ga 1,5 millioner dollar til hvert av partiene i 2019. Markedet driver frem eksponentielle fremskritt innen medisinsk teknologi for å gi alle disse maktgale mennene akkurat det de vil ha: tilgang til kilden til liv som, så langt, bare kvinner besitter.
Homofile ekteskap var bærebjelken for det politiske apparatet vi ser nå, som binder sammen reproduktiv teknologi, byggingen av en forbrukerbase for den teknologien, og tilføyelsen av «T» til LHB, for å åpne markeder for seksuell identitet og forsøke å bryte grensen mellom mann og kvinne.
Opprettelsen av syntetiske faksimiler av kjønn, og lover som dekonstruerer seksuell dimorfisme i dekke av å støtte marginaliserte mennesker var en politisk genistrek for å markedsføre oppløsningen av menneskelig seksuell reproduksjon. På dette tidspunktet er alfabetsakronymet bare støtte for hovedmålet: en medisinsk tilraning av kvinners fruktbarhet. LHB signaliserer menneskerettigheter. Birollene, T+, i kjønnsbrigaden jobber med å skjule industrien og teknologien bak menneskerettighetsfasaden, og beveger seg i en enorm hastighet.
Matt Krisiloff er en annen homofil mann som investerer i bioteknologien som han håper vil gi ham skaperkraften. En ung mann fra Californias teknologiscene begynte å dukke opp i verdens ledende laboratorier for utviklingsbiologi for noen år siden. Disse laboratoriene dechiffrerte embryoenes hemmeligheter og hadde en spesiell interesse for hvordan egg dannes. Noen trodde at hvis de kunne replikere prosessen, ville de være i stand til å kopiere den og omdanne enhver celle til et egg, kunne MIT Technology Review rapportere i 2021
Mer nylig rapporterte The New Yorker om Krisiloff og arbeidet til japanske reproduksjonsbiologer, Katsuhiko Hayashi og Mitinori Saitou, som inspirerte Kritloffs selskap, Conception, i Berkley, California. De japanske biologene er forskerne som konverterte hudcellene til mus til fruktbare egg, utenfor kroppen. Conception ble grunnlagt i 2018 og har siden samlet inn nesten førti millioner dollar i risikokapital for å forfølge in vitro gametogenesis (IVF-assistert befruktning), en eksperimentell teknikk som lar forskere dyrke fostre i et laboratorium ved å omprogrammere voksne celler til å bli sæd- og eggceller.
The New Yorker rapporterer at de siste årene har vitenskapen om å forlenge kvinnelig reproduktiv levetid sett økt interesse, og bioteknologiselskaper forsøker å starte kliniske utprøvinger av flere terapier, inkludert nye IVF-teknikker og legemidler, og i vente på et forutsett eventuelt menneskelig befolkningsplatå som kan påvirke globale økonomier, levering av helsetjenester og finansiering av pensjonssystemer.
Dette skjer i en tid da det forskes på livmortransplantasjoner til menn, og internasjonale ammeorganisasjoner promoterer menn som produserer melk gjennom teknologi. Media promoterer «Throuples», et polyamorøst forhold mellom mennesker som hevder et likeverdig og eksklusivt engasjement med hverandre, og seksuell dimorfisme som dekonstrueres i språk og lov i forskjellige land via kjønnsideologi, kan bare antyde kaoset bobler frem via disse nye teknologiene og lovene som blir laget for å støtte dem.
Krisiloffs oppstart, Conception, prøver å fjerne aldersgrensene for morskap ved å konvertere blodceller til menneskelige egg. Imidlertid stikker motivasjonen hans mye dypere enn innovasjon og å hjelpe kvinner med å forlenge tiden for deres reproduktive kapasitet. Krisiloffs interesse for IVG er også personlig, slik The New Yorker beskriver det. Han er homofil og liker tanken på en dag å kunne få biologiske barn med en mannlig partner.
For velstående homofile og transseksuelle menn i toppen inne finans og det tekno-medisinske komplekset, er dekonstruering av seksuell dimorfisme en side tatt ut av Martine Rothblatts bok om genteknologi. I kapittel fem av Unzipped Genes, med tittelen «Transgen kreasjonisme: Mitt perfekte monster«, diskuterer Rothblatt transgenetikk og potensialet for å skape designerbabyer, ved å slå sammen deler av gener fra forskjellige personer eller arter. Rothblatt eier også en xenotransplantasjonsgård. Xenotransplantasjon er enhver prosedyre som involverer transplantasjon, implantasjon eller infusjon til en menneskelig mottaker av enten levende celler, vev eller organer fra en ikke-menneskelig dyrekilde.
«Med xenotransplantasjonsteknologi,» sier Rothblatt, «har barn mer enn to umiddelbare foreldre – umiddelbare kilder til genetisk materiale – og en eller flere av disse foreldrene er kanskje ikke engang mennesker» (Unzipped Genes s. 72). Disse moderne familiene baner vei for en total kolonisering av menneskelig reproduksjon, og det er grunnen til at den nåværende familiemodellen blir angrepet sammen med reproduktiv sex. LHBT Inc.s teknologiske avkom som dukker opp fra disse eksperimentene vil ikke være forankret i et sett av foreldregener, men i en fabrikksamling av gener og kropper involvert i svangerskapet.
«Mangfold og inkludering»- queer-fineren disse elitemennene setter på et eugenikkprosjekt som utsletter kvinner som kilden til livet, er den samme gamle dansen av kvinnehat vi har måttet hanskes med i evigheter. Men nå er det forsterket av et tech-vanvidd knyttet til uhemmet korporatisme og kraften til det som har blitt LHBT Inc., en juggernaut av makt manifestert ut fra korporativisering av seksuell tiltrekning og fetisjer.
Jennifer Bilek er en undersøkende journalist bosatt i New York City. Hun skriver på The 11th Hour Blog. Twitrer på @bjportraits.
Tidligere publiserte artikler av Jennifer Bilek på steigan.no HER
Oversatt til norsk av Kari Angelique Jaquesson
Bilde fra Hashem Al-Ghailis EctoLife: Verdens første kunstige livmoranlegg
