oss 100 kroner!
Ukrainas president Vladimir Zelensky har lettet spenningen noe ved å uttale seg til vestlige medier torsdag om at hæren hans må vente og fortsatt trenger «litt mer tid» for å starte den mye etterlengtede motoffensiven mot russiske styrker.
Av M. K. Bhadrakumar.
Han erkjente at selv om Ukrainas kampbrigader er «klare» mente han at hæren fortsatt trengte «noen ting», inkludert pansrede kjøretøyer som «ankom i grupper» fra NATO-land.
Zelenskys forklaring var at «vi kan gå fremover, og, tror jeg, lykkes. Men vi ville mistet mange folk. Det synes jeg er uakseptabelt. Så vi må vente. Vi trenger fortsatt litt mer tid.»
Zelenskys påstand om at Ukrainas militære fortsatt trengte noe utstyr er imidlertid i strid med det vestlige tjenestemenn hevder. Ingen ringere enn NATO-sjef Jens Stoltenberg sa for fjorten dager siden, en hel uke etter at han kom tilbake fra Kiev etter samtaler med Zelensky og hans fremste rådgivere, at NATOs leveranser utgjorde mer enn 98 prosent av de kampkjøretøyene som ble lovet til Ukraina.
Stoltenberg la til: «Totalt har vi trent og utstyrt mer enn ni nye ukrainske panserbrigader. Dette vil sette Ukraina i en sterk posisjon til å fortsette å ta tilbake okkupert territorium.»
Sist tirsdag støttet USAs utenriksminister Antony Blinken stort sett det Stoltenberg sa, under en felles pressekonferanse med Storbritannias utenriksminister James Cleverly som var på besøk i Washington, samtidig som han passet på å legge til en advarsel:
«De (ukrainsk militære) har på plass … det de trenger for å fortsette å lykkes med å gjenvinne territorium som ble erobret med makt av Russland … Det er ikke bare våpnene; det er treningen. Det er å sørge for at ukrainerne kan vedlikeholde systemene vi gir dem, og det er selvfølgelig viktig at de har de riktige planene for å lykkes.»
Cleverly sa seg enig i innholdet av det Blinken sa, men ga det et politisk perspektiv. Det er helt akseptabelt, siden dette er en krig som er mer politisk enn militær.
Cleverly sa at folk ikke skulle forvente en filmlignende motoffensiv fra Kiev. Han advarte:
«Den virkelige verden fungerer ikke slik. Jeg håper og forventer at de vil gjøre det veldig, veldig bra, for hver gang jeg har sett ukrainerne, har de overgått forventningene… (men vi) må være realistiske. Dette er den virkelige verden. Dette er ikke en Hollywood-film.»
For å være rettferdig hadde Stoltenberg også advart på lignende vis da han sa at «vi bør aldri undervurdere Russland». Han hevdet at Russland mobiliserte flere bakkestyrker og er «villige til å sende inn tusenvis av tropper med svært høye tapsrater.»
Kanskje det viktigstee med det disse tre tjenestemennene hamret løs på var at uansett utfallet av den planlagte ukrainske offensiven, må NATO-landene «holde kursen og fortsette å gi Ukraina det de trenger for å seire» overfor det som ser ut til å bli en langvarig konflikt. Faktisk er både Blinken og Cleverly synkrone med det Stoltenberg sa.
For selv mens de to utenriksministrene snakket, kunngjorde USA samme dag ytterligere 1,2 milliarder dollar i bistand til Ukraina ment å styrke luftforsvaret og opprettholde ammunisjonsforsyningen.
Det har vært mye angst de siste ukene for om en ukrainsk motoffensiv virkelig er på vei. Svaret er et kategorisk «ja». Når det gjelder timingen, ser det ut til at det kan være ulike oppfatninger.
Værforholdene er ikke lenger en uoverkommelig faktor, og Zelenskys vestlige sponsorer vil at han skal komme i gang med offensiven – jo før jo bedre. Deres beregning er at offensiven har en rimelig sjanse for å lykkes, noe som langt på vei vil berolige den vestlige innenlandske oppfatningen om at en så kostbar støtte til Ukraina tross alt ikke havner i en bunnløs avgrunn.
For det andre er offensiven nyttig politisk for å styrke den europeiske opinionen. Faktisk har EU-kommisjonen, ledet av sin president (og en ivrig atlantist), Ursula von der Leyen, nettopp bekreftet at EU forbereder seg på å ta innledende skritt i retning av å innføre ekstraterritoriale (sikkerhetsmessige) straffetiltak mot bedrifter i tredjeland inkludert i De forente arabiske emirater og muligens i Tyrkia.
Det ser ut til at EU først vil fokusere på videresalg av sanksjonerte EU-varer til Russland. I fremtiden vil bedrifter bli straffet selv om de ikke er basert i EU og derfor ikke er underlagt EU-normer.
En slik ekstraterritoriell implementering av ens eget system av normer vil være i strid med folkeretten – og EU selv har offisielt stått for den posisjonen inntil nylig – men Von der Leyen presser på for en revidert «regelbasert orden» for å legge til en ny skjerping av den vestlige strategien for å svekke Russland.
Den underliggende antakelsen er at sanksjonene vil svekke den russiske økonomien og skape sosial misnøye. Det viser bare at uansett skjebnen til Zelenskys motoffensiv, kommer det ikke til å bli noen svekkelse av proxy-krigen mot Russland. På den annen side kan ingen klandre president Biden for et ukrainsk nederlag heller.
Det er imidlertid en hake ved dette: Zelensky har også sine prioriteringer – først og fremst sin egen politiske overlevelse. Han vet at fortellingen hans om et forestående russisk nederlag og så videre har gått i oppløsning og han kan bli syndebukken i ethvert oppgjør om skyld i kjølvannet av et knusende nederlag i de avgjørende ukene eller månedene fremover.
Faktisk nærmer Game of Thrones i Kiev seg et kritisk stadium. Zelensky føler fare og skjelver. Han kjøper tid. (General Valerii Fedorovych Zaluzhnyi, sjef for Ukrainas væpnede styrker, hoppet over et NATO-møte !) Men hvor lenge kan Zelensky stå imot det økende presset fra USA og NATO for å starte offensiven? Hans exit-strategi kunne ha vært å åpne en linje til Moskva, men det alternativet eksisterer ikke lenger.
På sin side gjør Russland det strålende bra når det gjelder å holde kortene tett til brystet. Russland har evnen til å starte en «storoffensiv mot Dnepr, men Kremls preferanse er å fortsette å knuse det ukrainske militæret – en strategi som viste seg å være kostnadseffektiv i menneskelige og materielle termer, produktiv og bærekraftig.
Avhengig av hvilken retning den ukrainske offensiven tar, har Russland derfor muligheten til å gå over til et massivt angrep for å pulverisere motstanderen. For tiden er dens kraftige bombekampanje ment å skape sjokk og frykt i Kiev og motløshet i de europeiske hovedstedene, og å forringe Ukrainas mobilisering. Vesten fortsetter å gjette i blinde om de russiske planene.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
