oss 100 kroner!
Lurer du på hvorfor den norske krona stadig svekkes?
- At den euroen som for få år siden kosta 8 kroner, nå koster en halv gang mer.
- At amerikanske dollar har doblet seg i verdi på 10 år.
- At sjøl grensehandelen trues av sterkere svensk krone.
- At russiske rubler, som til tross for krigen i Ukraina, er omtrent på samme kursnivå som for 5 år siden.
Mens Norge, rik på etterspurte energiråvarer, har ei krone som bare faller og faller i møte med valutaene til våre handelspartnere.
Økonomer klør seg i hodet og synes dette er komplisert.
Folk flest merker at det blir dyrere å leve.
Politikerne toer sine hender, men fraskriver seg ansvar. Riktignok har de satt opp visse målsettinger for Norges Bank sin pengepolitikk, men disse synes mest som papirbestemmelse. Eksempelvis endte inflasjonen i fjor på nærmere 7%, ikke på målsetningens 2%. Målet om full sysselsetting er visstnok blitt så overoppfyllt at vi mangler arbeidskraft og må ty til enda mer arbeidskraftimport. Dermed blir vår sjølberging ytterligere svekket.
Nå innrømmer sentralbanksjef Ida Wolden Bache i Norges Bank, å ha «bommet».
Hvorfor «bommet» hun?
1. Pengetrykking
Under koronatiden, da den økonomiske aktiviteten lå nede og nordmenn flest sparte penger, trykket Norges Bank opp flere penger. I løpet av et par år økte pengemengden med 30%.
Med stadig flere kroner, ble kroneverdien utvannet.
Samtidig nærmet rentene seg null.
Større pengebeholdning og lave renter, gjorde at kronene ble lettere tilgjengelig. Etter koronaen ble etterspørselen etter varer og tjenester større enn tilbudet. Prisene steg. Inflasjonen ble mangedoblet.
2. Rekordsalg av norske kroner
I tidligere år, for å forhindre kronesvekkelse, kjøpte Norges Bank kroner for å styrke kroneverdien. Nå gjør den akkurat omvendt: Den selger norske kroner – og kroneverdien svekkes.
I inneværende måned selger Norges Bank 1,4 milliarder kroner pr. dag. For et halvt år siden, solgte banken for hele 4,3 milliarder pr. dag.
Massivt kronesalg gjør at krona synker i verdi, mens andre valutaer blir sterkere. Importpriser, og dermed prisstigninga, bli høyere.
Det sies at at massesalget skyldes de høye olje- og gassinntektene med dertil større tvungne overføringer til Oljefondet. Og siden Oljefondet kun investerer utenlands, var det nødvendig å selge kroner for å få mer utenlandsk valuta.
Om vi hadde gjort som russerne – krevd betaling for vår olje og gass i egen valuta – hadde jeg skjønt dette med veksling. Men vi får vår betaling i dollar/euro, altså i den samme valutaen som Oljefondet bruker til sine utenlandsinvesteringer. Hvorfor da selge kroner og kjøpe enda mer dollar og euro?
Blir Oljefondet, som skulle være til folks velsignelse, snarere til folks forbannelse?
Det hører med til historien at sentralbanksjefen i sin tradisjonelle årstale til den norske «eliten», ikke med et ord nevnte dette kronesalget som årsak til økte priser. I stedet var det – ikke uventet – Putin som fikk skylda.
Norges Bank har medisinen for å styrke krona: Rentene skal opp. Da vil utenlandske investorer bli tiltrukket av høye renter og kjøpe våre kroner. Problemet er imidlertid at våre handelspartnere også setter opp renta. Dermed blir resultat av et sånt tiltak høyst usikkert.
Det eneste sikre er at denne gradvise renteoppgangen som vi nå er vitne til, får store følger for husholdninger og bedrifter. For eksempel vil en tre prosent økning av et boliglån på 4 millioner, gi 10.000 kroner mer i økte månedlige renteutgifter.
Under koronaen lurte lave renter mange inn i lånemarkedet.
Disse møter nå riset bak speilet.
Sentralbanksjefen tjener mindre enn samtlige ledere i Oljefondet, og etthundretusen mindre enn sin forgjenger. Med sine 2,5 millioner kroner i årslønn, har hun allikevel mer enn til salt i grøten. Det er ikke hun som må suge på labben på grunn av egne feilvurderinger.
Eller er det egentlig feilvurderinger?
Kanskje i stedet en villet utvikling?
Norge har en liten og sårbar valuta. Blant annet kan vi lettere være utsatt for spekulasjoner, hører vi.
Jeg mistenker at de som hevder sånne synspunkter, ønsker å bytte ut norske kroner med euro, eller vil ha en vekslekurs som følger eurokursen, jamfør danskenes kroner. Hensikt: Svekke nasjonal styring med valutapolitikken, og åpne enda flere sluser mellom Norge og EU.
Vi hører også at Norge er for dyrt. Vår konkurransekraft er for dårlig.
Norske arbeidsfolk tjener for godt. De har for høyt lønnsnivå i forhold til arbeidsfolk i den såkalte «eurosonen». Svakere norsk valuta vil bidra til å jevne ut forskjellene.
Dette om vi skal tro betraktninger i Dagens Næringsliv sist tirsdag.
Og kanskje er det så enkelt: Kronesvekkelsen er både et ledd i å knytte oss nærmere EU, og til å «harmonisere» nordmenns lønnsnivå med resten av Europa?
Hva er da vitsen med for eksempel lønnsforhandlinger når sentralbanken står fritt til å vanne ut resultatet?
Kunne dette med dagens rekordhøye inflasjon vært unngått?
Hva om Norges Bank ikke hadde trykt flere penger, ikke solgt norske kroner, og ikke satt renta kunstig lav?
Norges Bank må avlyse videre renteøkninger og slutte med det massive kronesalget.
Så må banken underlegges mer direkte politisk styring. Det henger ikke på greip at høytlønnede byråkrater skal være enerådende i å fatte avgjørelser som for mange kan bety liv eller død, og attpåtil være frekke nok til å skylde på andre.
Økonomiske eksperter trumfer sjelden sunt folkevett.
I stedet har de evnen til å forsvare egne valg gjennom kompliserte forklaringer.
Sånn unngås innsyn, opplyst offentlig debatt, gransking og – kanskje – avskjed på grått papir.
Jan Christensen
Fra nyhetsbrevet til Drammen NEI til EU 13. mai 2023.
