oss 100 kroner!
Lokale tillegg i privat sektor var en viktig årsak til den kortvarige streiken, i tillegg til det politiske behovet for LO-ledelsen til å vise at de står på arbeidstakernes side. Lokale tillegg i private bedrifter kan ha noen fornuftige sider, men neppe.
I offentlig sektor hører de overhodet ikke hjemme. I offentlig sektor, stat og kommune, er lokale tillegg ekstra midler til ledelsen for å berike seg sjøl og de nærmeste underordna lederne.
Jo større lokale tillegg, jo mer usolidarisk er det lønnsforhandlingene, og jo mindre trenger en fagforeninger og lønnsforhandlinger. Da heller daglige streiker og forhandlinger, eller nye fagforeninger som prioriterer medlemmene og ikke bare noen få utvalgte.
Med lokale lønnsforhandlinger blir ramma feil for ansatte flest
Når lokale tillegg er en del av lønnsoppgjøret, gis det inntrykk av at når den generelle lønnsveksten, «ramma», for eksempel er 3 prosent, er den i virkeligheten bare er 2,5 prosent. Fordi for eksempel 0,5 prosent settes av til lokalt oppgjør som det overveldende flertallet, nær alle offentlig ansatte, ikke ser snurten av. Samtidig må de lese i mediene og høre av politikerne at lønna deres økte med 3 prosent. Den skjulte lønnsreduksjonen på 0,5 prosent av «ramma» er i dette tilfellet er ikke ubetydelig, særlig ikke når reduksjonen akkumuleres i lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør.
Lokal pott er fordeling til trynetillegg og til splitting og misnøye på arbeidsplassen.
Om høyere lønn til lederne er riktig eller ei, er et eget spørsmål. Ledere og andre ekstra fortjenestfulle medarbeidere kan få høyere lønn helt uavhengig av «lokale tillegg» i lønnsoppgjøret. Lederne/eierne har mange muligheter å belønne noen som fortjener det, uten å ta fra lønnsoppgjøret til arbeidslivets helt nødvendige slitere.
Lokale tillegg må fjernes fra tariffoppgjøret. I ledelsen av LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag, for statstilsatte, har det til tider vært en viss forståelse av det uheldige ved lokale tillegg, uten at forbundet har tatt konsekvensen av det.
LO-lederen gikk nå inn for å akseptere avtalen i privat sektor fordi det lokale tillegget blei redusert og i stedet fordelt til medlemsmassen, til alle som jobber. Det er et hint om at det lokale tillegget fungerer som et trynetillegg også der. Noe som bekreftes av kilder i privat sektor.
Hver gang Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre sitter i regjering, er hovedkravet deres mest mulig til lokale tillegg, lavest mulig til det generelle lønnstillegget som gjelder alle. Fagforeningene Akademikerne og YS prioriterer de høyest lønte av sine medlemmer, høyest mulig lokale tillegg, ikke til medlemmene flest som betaler for finansieringa av fagforeninga deres.
LOs nestleder: Helt enig med Høyre, Akademikerne og YS
LOs nestleder Steinar Krogstad støtter dessverre lokale tillegg som prinsipp. Han vil ha mest mulig til utvalgte medarbeidere, ikke like tillegg til alle. Prinsipielt usolidarisk og i strid med vitsen med fagforeninger. Til vg.no sier han 21.04.2023 i det som må sees på som en kritikk av sjefen hans, LO-lederen:
Han forteller at LO ikke har endret tariffpolitikk, og at også de ønsker at mesteparten av lønnsøkningen skal tas ut gjennom lokale forhandlinger.
Det er all grunn til å tro at det er LOs nestleder som representerer LOs politiske prinsipp for lønnsforhandlingene, ikke det LO-lederen forsøker å markere seg med. Nestlederen uttaler seg etter at LO-lederen har uttalt seg, han veit hva hun har sagt og uttaler seg likevel tvert imot henne. Våkne politiske journalister burde ha reagert på uenigheten mellom LO-leder og LOs nestleder, men de er mest interessert i å forsvare lavest mulig lønn til folk flest bare de får høy lønn sjøl.
LOs nestleder representer LOs syn, ikke LO-lederen
Det er nok dessverre ingen grunn til at LO-toppene for de stats- og kommunetilsatte går inn for å droppe lokale tillegg. LO kontrolleres av tillitsvalgte som setter lojaliteten til Ap øverst (sammen med full underkastelse av EU og NATO).
LO=Ap=Høyre
Dessverre er Ap prinsipielt enig med høyrekreftene, også i tilfellet lønnsforhandlinger.
Hva skal vi med fagforening når det er lokale forhandlinger?
Jo mindre bedriften er, jo sterkere blirmakt bedriftseieren/sjefen. Jo høyere det lokale tillegget blir, jo mindre har de tilsatte å si. Jo mindre det sentrale tillegget er, og jo mindre får de ansatte lokalt, og jo mer symbolsk blir «den norske modellen». Og jo mer overflødig blir fagorganisering.
Redaktøren av politikus.no er fortsatt medlem av NTL med samla medlemstid 38 år, der han har vært både vanlig medlem, styremedlem, foreningsleder og også har hatt lederstilling i staten.
Denne artikkelen ble først publiser at Politikus.
