oss 100 kroner!
De samarbeidsavtalene og de strategiske føringene Russland og Kina har avtalt under president Xi Jinpings møter med president Vladimir Putin i Moskva 20.–21. mars 2023 ser ut til å være ganske enkelt epokegjørende.
Vestmaktene har prøvd å slå kiler mellom Russland og Kina etter Russlands invasjon i Ukraina 24. februar i fjor. Men det kan de bare drømme om. Det vi foreløpig vet om resultatene av møtene går i stikk motsatt vei. Det de to stormaktene har vedtatt er så vidt rekkende og omfattende at de vil ta tid å få oversikt. Men det handler ikke bare om at de styrker sitt samarbeid og sin politiske, økonomiske og militære koordinering. Kina og Russland tar mål av seg til å sørge for at den monosentriske perioden under USAs hegemoni blir avviklet og erstattet med en multipolar verden der de sammen både har tenkt å legge fundamentet og der de er i full sving med å få Det globale sør med seg.
Den kinesiske nyhetsbyrået Xinhua har publisert den felleserklæringa som de to presidentene undertegnet i Moskva, og vi gjengir avsnitt tre, som er det som handler mest om det praktiske og konkrete samarbeidet, ikke minst økonomisk og teknologisk.
Den fulle felleserklæringa finnes på engelsk her: Joint statement of the People’s Republic of China and the Russian Federation on deepening the comprehensive strategic partnership of coordination in the new era.
(Erklæringa er holdt i det diplomatiske språket som gjerne preger slike erklæringer. Men det er ikke vanskelig å forstå hva de mener. Vi har lagt til noen stikktitler for å lette lesinga.)
Del tre: koordinering og praktisk gjennomføring
De to sidene vil styrke koordineringen, implementere presis politikk og fortsette fra en strategisk høyde for å effektivt øke nivået av pragmatisk samarbeid mellom de to landene på ulike felt, for å konsolidere det materielle grunnlaget for bilaterale relasjoner og komme de to folkene til gode.
(Forsterket samhandel og bærekraftig utvikling)
De to sidene vil konsolidere momentumet til bilateral handelsvekst, fortsette å optimalisere handelsstrukturen, implementere veikartet for høykvalitetsutvikling av Kina-Russland handel med varer og tjenester, støtte utviklingen av e-handel, dyrke nye økonomiske og handelsvekstpunkter, utvide bredden av det økonomiske og handelsmessige samarbeidet, forbedre effektiviteten av samarbeidet, minimere eksterne risikoer og sikre stabiliteten og sikkerheten til industrikjeden og forsyningskjeden. De to sidene vil utdype lokalt samarbeid, utvide samarbeidsområder og -felt, og fremme utveksling og samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter på de to sidene.
De to sidene vil stadig fremme investeringssamarbeid på ulike felt, optimalisere forretningsmiljøet, forbedre juridiske garantier, innovere samarbeidsmetoder og utdype samarbeidet innen digital økonomi og grønn og bærekraftig utvikling. De to sidene vil fortsette å fremme utarbeidelsen av den nye versjonen av omrisset av Kina-Russland investeringssamarbeidsplan.
De to sidene hilser den felles erklæringen om å innlede forhandlinger om oppgradering av avtalen mellom regjeringen i Folkerepublikken Kina og regjeringen i Den russiske føderasjonen om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer undertegnet november 2022, 12, utgitt av Folkerepublikken Kinas handelsdepartement og Den russiske føderasjonens departement for økonomisk utvikling 5. desember 2006, og vil fortsette forhandlingene om dette for å øke investeringsbeskyttelsesnivået, fremme investeringstilrettelegging og skape et mer stabilt, rettferdig, transparent og forutsigbart forretningsmiljø for investorer og deres investeringer.
(Handel, finans og valutasamarbeid)
De to sidene vil fortsette å styrke gjensidig fordelaktig samarbeid i finanssektoren, inkludert å sikre riktig oppgjør mellom økonomiske enheter i de to landene og støtte utvidelsen av bruken av lokale valutaer i bilateral handel, investeringer, kreditt og andre økonomiske og handelsaktiviteter.
(Energisamarbeid)
De to sidene vil inngå et tettere energipartnerskap, støtte selskaper i å fremme energisamarbeidsprosjekter innen olje og gass, kull, elektrisitet, atomenergi, etc., og fremme initiativer som bidrar til å redusere klimagassutslipp, inkludert bruk av lavutslippsenergi. og fornybar energi. De to sidene vil i fellesskap ivareta internasjonal energisikkerhet, inkludert kritisk grenseoverskridende infrastruktur, opprettholde stabiliteten i energiproduktindustriens kjede og forsyningskjede, fremme en rettferdig energiomstilling og lavkarbonutvikling basert på prinsippet om teknologinøytralitet, og i fellesskap bidra til en langsiktig sunn og stabil utvikling av det globale energimarkedet.
(Industri, transport, landbruk og romfart)
De to sidene vil fortsette å gjennomføre praktisk samarbeid innen sivil luftfartsproduksjon, bilproduksjon, skipsbygging, metallurgi og andre områder av felles interesse.
De to sidene vil styrke samarbeidet innen transport, forbedre grenseoverskridende infrastruktur, forbedre havnekapasiteten og sikre stabil drift av havner. De to sidene vil fortsette å støtte Kina-EU transitt Russland i å utføre jernbane- og sjøgodstransport for å forbedre transporteffektiviteten.
De to sidene vil utdype gjensidig fordelaktig samarbeid på romområdet, inkludert implementeringen av Outline of Space Cooperation mellom State Space Administration of People’s Republic of China og State Space Corporation of the Russian Federation for 2023-2027.
De to sidene vil aktivt skape fasiliteter for å øke mangfoldet og tilgjengeligheten av landbruksprodukter og korn som skal eksporteres til hverandre.
De to sidene støtter avholdelsen av China-Russia Expo i Jekaterinburg, Russland i 2023.
(Integrasjon av Den eurasiske union og Belt and Road)
Kina støtter fremme av integrasjonsprosessen innenfor rammen av Den eurasiske økonomiske union, og Russland støtter byggingen av Belte- og veiinitiativet. De to sidene vil jobbe sammen for aktivt å fremme dokking og samarbeid mellom «Belt and Road» og den eurasiske økonomiske unionen, og styrke tilkoblingen til Asia og Europa. De to sidene vil fortsette å implementere avtalen om økonomisk og handelssamarbeid mellom Folkerepublikken Kina og Den eurasiske økonomiske union som ble signert 5. mai 2018.
De to sidene er villige til å fortsette å fremme den parallelle og koordinerte utviklingen av belte- og veiinitiativet og det større eurasiske partnerskapet, fremme prosessen med bilateral og multilateral integrasjon, og gagne folket i alle land i Eurasia.
(Veikart for å koordinere alle de ulike samarbeidsinitiativene, slik som SCO)
De to sidene legger stor vekt på implementeringen av 2015 mellomlangsiktige veikart for utvikling av trilateralt samarbeid mellom Folkerepublikken Kina, Den russiske føderasjonen og Mongolia og 2016-oversiktsplanen for byggingen av Kina-Mongolia-Russland økonomisk korridor, for å ytterligere utdype den trilaterale samarbeidspakken, og vil aktivt fremme den videre integreringen av denne lovende mekanismen med regionale organisasjoner og mekanismer som Shanghai Cooperation Organization og Eurasian Economic Union. De to sidene vil samarbeide for å fremme studiet og konsultasjonen av det nye naturgassrørledningen Kina-Mongolia-Russland.
De to sidene ble enige om å styrke utveksling og samarbeid innen anti-hvitvasking av penger, inkludert koordinering under multilaterale rammer.
Forholdet mellom Russland og Kina har aldri vært bedre
Det har ikke vært gitt at det skulle oppstå et så omfattende partnerskap mellom Russland og Kina. Selv da Kina og Sovjetunionen var allierte gjennom Den kommunistiske internasjonalen var det skarpe underliggende motsigelser. I 1956–60 kom det til full splittelse, og i 1969 førte de to landene til og med en kortvarig grensekrig mot hverandre. Nixons besøk i Kina og hans møte med Mao Zedong i 1972 markerte et gjennombrudd for USA i Kissingers politikk med å splitte de to stormaktene. Det ga Kina en stor fordel fordi landet fikk gjennomslag, også i USA, for at det bare finnes ett Kina. Det vil si at USA anerkjente Taiwan som en del av Kina. Men det ga også USA muligheten til å kjøre kiler mellom Russland og Kina opp til den fasen der Kina i minst 20 år har vært USAs fabrikk og Kina har bidratt til å holde dollaren oppe gjennom å ta seg betalt i amerikanske statsobligasjoner.
Men ikke minst USAs sanksjonspolitikk mot både Russland og Kina har tvunget de to gigantene sammen og fått dem til å innse sine strategiske fellesinteresser. USA har altså begått det som er geopolitikkens «aller største synd», nemlig å legge grunnlaget for at de to stormaktene på «verdensøya» forener seg mot Vesten. I samme periode har USAs kontinuerlige kriger og overgang fra industrimakt til finansmakt tappet USA for ressurser og gjort landet avhengig av ikke minst Kina.
I økonomiske termer har USA mistet posisjonene som verdens største industrimakt og verdens største handelsmakt. Disse posisjonene er overtatt av Kina, som også i kjøpekraftjustert BNP for lengst har gått forbi USA. Kina er fattig på energi, men det er løst gjennom strategiske avtaler med energiprodusentene Russland, Iran og Saudi-Arabia. Russland er rikt på råvarer Kina ikke har og de to landene utfyller hverandre militært og teknologisk.
Dette er ganske enkelt gigantisk, og norske politikere fra høyre til venstre har ennå ikke skjønt hva som har rammet dem. (For å være rettferdig: Det er det ikke mange andre europeiske politikere som har skjønt heller.) Men det vil komme en svært ubehagelig oppvåkning når dollaren kræsjer og Oljefondet resuseres til sine papirverdier.
PS: Kina har forberedt seg på dette i minst 25 år
Da jeg var i Kina i 1998 og hadde møter med alt fra bønder og arbeidere på grasrota til provinssjefer, partiledere og så til slutt en hel dag med sjefen for Kinas plankommisjon, gikk det opp for meg at «Midtens rike» hadde svært langsiktige planer. Plansjefen var da nummer to etter presidenten når det gjaldt Kinas økonomiske planer. Jeg diskuterte tall og prognoser med ham og til slutt sa jeg: «Ut fra det jeg ser har kommer dere til å gå forbi USA sånn cirka i 2020, hva sier du til det?»
Han svarte: «Ja, det kan vel stemme.»
Jeg fortsatte: «Man hvor vil dere være i 2050? Vil dere ta igjen Norge i BNP per capita?» (Det gir mening å stille slike spørsmål i Kia. De tenker i hele og halve århundrer.)
Han svarte: «Nei, det vil vi ikke klare.» Etter en kunstpause føyde han til: «Men Australia skal vi klare.»
Kjapp hoderegning fortalte meg at det sjefen for Kinas plankommisjon satt og sa, sånn i all beskjedenhet, var at Kina allerede da hadde planer om å ha en økonomi omtrent tre ganger så stor som USA i 2050!
Les: KINA 1999 – quo vadis? (13. november 1998)
I dag kan vi slå fast at Kina er på god vei til å nå det målet, og at de facto alliansen med Russland og de strategiske grepene som ellers er gjort vil gjøre det enda mer sannsynlig at de vil nå sine mål.
