Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
I min søken etter informasjon for om mulig grundig å kunne faktabegrunne en riktig fordeling av skyld/uskyld i «Ukraina-saken», prøver jeg her å analysere hva som kan skje i en ikke fjern fremtid. Analysen turde kunne ta utgangspunkt i et i dag foreløpig mulig, men dog langt fra urealistisk, tilfelle.
Jeg starter med en et kart merket «ILLUSTRASJON A» og vedlagt dette innlegget. Det er internettplagiert / Photoshop-laget av meg (Merk: NATO-land sør i Europa er grunnet redigeringsbegrensninger delvis ikke vist, og NATO-medlemslandene USA og Canada på den andre siden av Atlanterhavet, er helt utelatt). Aktivt søkende land for NATO-medlemskap (Sverige og Finland) er lyseblått markert, og ikke-søkende land ufarget markert.
Hva da med Belarus – tidligere på norsk kalt «Hviterussland» – hvis Sverige, Finland og Ukraina skulle bli NATO-medlemmer?
Aftenposten har 24.2.2023 spekulert litt på dette. Avisen er ikke det beste sannhetsvitnet for hva som kan skje med «Ukraina» – den er ganske så ensidig blitt et, etter min mening, ikke særlig velbegrunnet, «hovedstrømsmedium» – men se likevel vedlagte skjermdump ILLUSTRASJON B:
Det kan altså tenkes at vi da vil kunne få et kart som dette – se vedlagte ILLUSTRASJON C. De samme merknader som for ILLUSTRASJON A gjelder også her:
Jeg antar at Belarus og Russland kommer til å oppfatte en slik situasjon som lite fristende og vil innta holdninger / iverksette tiltak for at førstnevnte ikke skal bli markert hel- eller lyseblått. For NATO, med USA som hegemon og sterk pådriver, vil jeg anta at kartet heller vil skjerpe appetitten.
Da kommer vi til nærmest ad infinitum å fortsette der vi muligens slapp for et øyeblikk siden, tilbake til «Military Industrial Complex» sin eneste oppgave – dets eneste modus vivendi – nemlig å holde liv i den svært lukrative og livsbetingende våpenproduksjonen og det ditto oligarkbegjærende våpensalget.
+++000+++
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
steigan.no har ikke forpliktet seg til å omtale Hviterussland som Belarus sjøl om utenriksdepartementet i Norge har vedtatt det etter press fra opposisjonen i landet. På hviterussisk heter landet Belarus og omtales som det av både regjeringa og opposisjonen der. Belarus betyr Hviterussland. Det blir merkelig hvis man på norsk som prinsipp skal omtale andre land med deres offisielle navn på eget språk. Kina heter Zhōngguó på pinyin. Vi har ikke tenkt å bå over til det heller. Men i leserinnlegg står man naturligvis fritt til å følge UDs anvisning.