oss 100 kroner!
Det er svært vanskelig å holde seg oppdatert og informert om hva som foregår i krigen i Ukraina. Alle rapporter vi får er partiske og sensur og desinformasjon florerer. Vi publiserer her en analyse fra Moon of Alabama. I Vesten vil den bli kalt prorussisk, men siden det meste av det vi blir servert ellers er antirussisk, så er den nyttig for balansens skyld. Kildene forfatteren benytter seg av er stort sett vestlige. – Red.
Siden midten av året har det blitt klart at krigen i Ukraina hovedsakelig utkjempes med artilleri
Ukraina var helt klart underlegen i den kampen siden de russiske styrkene avfyrte åtte ganger så mye artilleriammunisjon som Ukraina kunne stille til rådighet. USA og noen europeiske avhengige trådde til. Rundt 120 M-777 kanoner og et mylder av moderne spormonterte artillerisystemer ble gitt til den ukrainske hæren. Hundrevis av tonn ammunisjon ble flyttet inn. USA og noen USA-vennlige leverte HIMARS-systemer som kunne nå utover grensene for våpenartilleri.
Det russiske militæret reagerte på det. Det spredte sine depoter og kommandosentre og begrenset dermed antall mål for HIMARS-systemene. De intensiverte også bruken av elektronisk krigføring som tok ned dronene det ukrainske artilleriet brukte for å finne sine mål:
Den elektroniske undertrykkelsen av Ukrainas UAVer – ubemannede luftfartøyer, svekket en av Kievs største fordeler i de første månedene av krigen. Ukrainerne regnet med overlegen etterretning – i stor grad besørget av UAVer – for å gjøre deres mindre artilleriarsenal mer presist enn Russlands eget, større arsenal av store kanoner og rakettkastere.
Men russernes elektroniske krigføring forhindret disse dronene fra å navigere og kommunisere – og fratok ukrainerne presisjonen de regnet med. «Nederlaget for presisjon var avgjørende for enhetenes overlevelse» for russerne, forklarte analytikerne Mykhaylo Zabrodskyi, Jack Watling, Oleksandr Danylyuk og Nick Reynolds i en studie for Royal United Services Institute i London.
…
«Den gjennomsnittlige levetiden til et quadcopter forble rundt tre flyvninger,» skrev Zabrodskyi, Watling, Danylyuk og Reynolds. «Den gjennomsnittlige levetiden til en fastvinget UAV var rundt seks flyvninger», og «samlet sett kan bare rundt en tredjedel av UAV-oppdragene sies å ha vært vellykkede.»
I mangel av reelle kampevner gikk det ukrainske artilleriet over til lettere faste mål. I slutten av november begynte den igjen å bombardere byen Donetsk intenst med artilleri og missiler. Siden det er få militære installasjoner eller til og med kaserner i byen, var dette helt klart en krig mot sivilbefolkningen.
«Vestlige» kart som viser nedslagene i Donetsk by
1. desember
5. desember
18. desember
Russiskspråklige aviser skrev om de sivile tapene forårsaket av blodbadet. Den politiske ledelsen i Donetsk-republikken ba om en rask operasjon mot trusselen.
Siden den tungt befestede frontlinjen gjør det umulig å raskt bryte gjennom og jakte på artilleriet bak den linjen, gikk det russiske militæret over til andre tiltak. En spesiell celle ble opprettet for å føre kampen mot ukrainsk artilleri rundt Donetsk. Flere anti-artilleriradarer ble flyttet inn. Flere satellittbildeanalytikere begynte å lete etter skytestillinger. Anti-batteri kanoner med lengre rekkevidde dukket også opp.
I løpet av de siste ti dagene begynte kampanjen å vise betydelige resultater. Mange av de siste daglige rapportene fra det russiske forsvarsdepartementet bemerket resultatene av denne antiartillerikampanjen. Her er rapporten fra 27. desember:
Innenfor anti-artillerikrigføringen, har et amerikanskprodusert M-777 artillerisystem blitt oppdaget og ødelagt nær Netaylovo, sammen med mannskapet som hadde beskutt boligområder i Donetsk. Et annet M-777 artillerisystem har blitt ødelagt nær Preobrazhenka (Zaporozhye-regionen).
En Uragan og to Grad multi rakettsystem (MLRS) har blitt ødelagt nær Nevskoye (Lugansk People’s Republic) og Seversk (Donetsk People’s Republic).
To ukrainske 2S1 Gvozdika selvdrevne artillerisystemer har blitt ødelagt ved sine skytestillinger nær Krasnogorovka og Prechistovka (Folkerepublikken Donetsk).
Fire Msta-B og to D-20 haubitser har blitt ødelagt nær Kupyansk (Kharkov-regionen), Velikaya Novosyolka (Donetsk People’s Republic) og Novogrigorovka (Kherson-regionen).
Luftforsvarsanlegg har skutt ned tre ukrainske ubemannede luftfartøyer nær Olginka, Guselskoje (Folkerepublikken Donetsk) og Peremozhnoye (Zaporozhye-regionen).
I tillegg har to Uragan MLRS blitt avskåret nær Kostogryzovo (Kherson-regionen), og tre amerikanskproduserte HARM anti-strålingsmissiler nær Debaltsevo (Folkerepublikken Donetsk).
Og denne fra 28. desember:
Innenfor anti-artillerikrigføringen har to amerikanskproduserte M-777 artillerisystemer, og en tyskprodusert FH-70 haubits, som ble brukt til beskytning av boligområder i Donetsk, blitt ødelagt ved deres skytestillinger nær Krasnogorovka (Folkerepublikken Donetsk).
Tre ukrainske kampkjøretøy for Grads rakettsystemer med flere oppskytninger er ødelagt nær Seversk.
Tre ukrainske Msta-B-haubitser har blitt ødelagt nær Petropavlovka (Kharkov-regionen), Berestovoye (Donetsk People’s Republic) og Chernobayevka (Kherson-regionen).
Ukrainske D-20 og D-30 haubitser har blitt ødelagt nær Georgiyevka og Maryinka (Donetsk People’s Republic)
En annen rapport sier at reaksjonstiden mellom å oppdage og sende målkoordinater til aktivt motangrep, er nede i to minutter. Oppsett- og tiden for flytting av pr. M-777 haubits er minst tre minutter med et fullt bemannet og godt trent mannskap. Når radaren oppdager en avfyring fra ukrainske M-777, kommer det russiske svaret nå inn før kanonen kan flyttes ut.
Anti-artillerikampanjen kan nå kalles en full suksess. Det siste ukrainske artillerinedslaget i Donetsk by (pr. 28.12.22.), ble rapportert 23. desember. Kampanjen vil fortsette til Ukraina går tom for våpen. Hittil har ukrainerne avfyrt enda mer ammunisjon enn «vesten» kan produsere:
«Ukrainsk artilleribruk, konservativt, er sannsynligvis rundt kanskje 90.000 runder per måned,» sa Michael Kofman, direktør for russiske studier ved C.N.A., et forskningsinstitutt i Virginia, i forrige uke på podcasten «War on the Rocks». – Det er mye mer enn noen produserer i Vesten akkurat nå. Så alt dette har kommet ut av lagrene, som er som å bruke opp sparekontoene dine.
Med færre våpen tilgjengelig på ukrainsk side vil behovet for ny ammunisjon reduseres.
Det er dårlige nyheter for de ukrainerne som bemanner skyttergravene i frontlinjen. Den tunge artilleriilden de er under vil bare intensiveres og øke deres allerede svært høye tap. Om en stund og noen steder, vil linjene bryte sammen og gi plass til det russiske militæret til å bevege seg gjennom.
De nåværende kampene er konsentrert rundt Bakhmut/Artyomovsk. Den ukrainske kommandoen har kastet inn reserver for å holde byen.
Under permanent russisk artilleriild vil de seksten brigadene som for tiden er utplassert i og bak Bakhmut bli desimert en etter en. Det er en langsom kamp der linjene beveger seg bare litt etter litt til fordel for den russiske siden. Men det er en veldig effektiv kamp i en krig designet for å demilitarisere Ukraina. På grunn av svært ujevn artillerikamp, vil de ukrainske tapene være mange ganger høyere enn de russiske.
På den økonomiske siden har Ukraina allerede tapt krigen. Landet lever av lån fra «vestlige» regjeringer som de sikkert ikke vil klare å betale:
Den ukrainske regjeringen har slitt med å skaffe penger på obligasjonsmarkedene under krigen og betaler investorer mer enn den samler inn, ifølge en uttalelse fra sentralbanken som peker på landets økende avhengighet av utenlandsk hjelp.
Økonomien har blitt anslått å krympe om lag 40 prosent i år, skatteinntekter tørker inn og vil på ubestemt tid forsinke tidligere planlagte utgifter som ville ha ansporet veksten. Sentralbankens uttalelse, publisert på mandag, pekte på en mindre synlig side av Ukrainas finansieringsmangler forårsaket av krigen: en manglende evne til å skaffe penger på markedet. Siden Russland invaderte 24. februar, har Ukraina ikke vært i stand til å rulle over gjeld akkumulert før krigen. Landet betalte investorer rundt 2,2 milliarder dollar mer enn det samlet inn i obligasjonssalg på den tiden, sa sentralbanken.
Alt dette har etterlatt ukrainske offentlige finanser, som har vært vaklende, selv i de beste tider i perioden etter uavhengigheten, dypt avhengige av bistand fra USA, EU, europeiske land som donerer individuelt og andre givere.
Selv det USA-kontrollerte IMF er ikke villig til å kaste mer penger inn i det sorte hullet:
Budsjettet vedtatt av Ukrainas parlament for neste år inkluderer et underskudd på rundt 36 milliarder dollar. Omtrent halvparten av de planlagte utgiftene er til hæren, politiet og andre militære utgifter. Underskuddet i år har løpt enda høyere, på rundt 5 milliarder dollar i måneden. Det internasjonale pengefondet (IMF), som reddet Ukraina gjennom en lang rekke finanskriser etter uavhengigheten, har ikke fortsatt med store utlån under krigen.
«De er bekymret for gjeldens bærekraft», sier Tymofiy Mylovanov, en tidligere økonomiminister som er professor ved Kiev School of Economics. «Hvis IMF er bekymret for gjeldens bærekraft og evne til å finansiere, tenk hva private investorer tenker.»
I motsetning til dette har internasjonal handel med Russland blomstret i år, og dets økonomiske tall, nylig nevnt av president Putin, ser bedre ut enn de i «vest»:
For det første skjedde ikke den spådde økonomiske kollapsen. Det er sant at vi har opplevd en nedgang, og jeg vil gjenta tallene. Det har vært løfter – eller spådommer eller håp kanskje – om at Russlands økonomi vil trekke seg sammen. Noen sa at BNP ville falle med 20 prosent eller mer, med 20-25 prosent. Riktignok er det en nedgang i BNP, men ikke 20–25 prosent; det er faktisk 2,5 prosent. Det er det første. For det andre. Inflasjonen vil som sagt være litt over 12 prosent i år – den er også en av de viktigste indikatorene. Dette tror jeg er mye bedre enn i mange andre land, inkludert G20-landene. Inflasjonen er selvfølgelig ikke bra, men det er bra at den er mindre enn i andre land.
Neste år – det har vi også nevnt – vil vi strebe etter 4–5 prosent-målet, basert på økonomiens resultater i første kvartal – i hvert fall håper vi det. Og dette er en veldig god trend, i motsetning til i noen andre G20-land, hvor inflasjonen er på vei oppover.
Arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå på 3,8 prosent. Vi har et budsjettunderskudd, dette er sant, men det er bare 2 prosent i år, neste år også, da er det anslått til en prosent, og mindre enn én prosent i 2025: vi forventer omtrent 0,8 prosent. Jeg vil påpeke at andre land – både store utviklingsøkonomier og de såkalte utviklede markedsøkonomiene – går med et mye større underskudd. I USA tror jeg det er 5,7 prosent, og i Kina er det over 7 prosent. Alle de store økonomiene har underskudd på over 5 prosent. Der er vi ikke.
Dette er et godt grunnlag for å bevege seg trygt inn i 2023.
Når krigen er over, vil Ukraina ha utrolig mye gjeld som de ikke vil være i stand til å betale på generasjoner. Det vil ikke ha mer land å selge til utlendinger og ingen industri igjen som vil være av noen verdi.
De menneskene som hadde tenkt ut, utformet og gjennomført den «vestlige» sanksjonskrigen mot Russland, har gjort mer skade på Ukraina og «Vesten» enn noen hadde forestilt seg. Men de feilet fullstendig når det gjaldt å skade Russland. De bør alle få sparken for sin påviselige inkompetanse.
MoA – Ukraine SitRep – Counter Artillery War – Financial Disaster
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
