oss 100 kroner!
De ser bare Sovjetunionens dårlige gamledager
Av Larry C. Johnson, 26. november, 2022
CIA har takket være Hollywood og guttefans, et ufortjent rykte for kompetanse i å utføre spionasje og skjulte handlinger.
Jeg er fascinert av den vrangforestillingen som tilbys av tidligere CIA-offiserer, som Douglas London og Steven Hall. Full åpenhet, Hall var en noen og 20 år ung medelev i min klasse for læregutter med mål om karriere i CIA (vi gikk ut i tjeneste i september 1985). Han er etter min mening typisk for problemene som har plaget CIA de siste tretti årene – han var en etterfølger, dvs. han kom inn i byrået, delvis fordi hans pappa gikk foran ham.
Steve, hvis du husker det, var en av løgnerne som signerte et brev som erklærte at Hunter Bidens bærbare datamaskin hadde alle kjennetegn på russisk desinformasjon. Å knytte seg til et slikt injurierende brev (han trakk i tvil karakteren til John Paul Mac Isaac*) fremhever hans tendens til å følge flokken og unngå kritisk tenkning. (*Eieren av verkstedet som oppdaget Hunter Bidens «lap top fra helvete» og beskyldt av media for å være russisk agent og plante desinformasjon på Hunters pc. Isaac har gått til søksmål pga. beskyldningene. Overs.merkn.)
Men jeg vil fokusere på Douglas London. Han dukker opp over alt i media, spesielt CNN og Wall Street Journal, og tilbyr analyser som spenner fra det banale til vrangforestillinger.
Se på dette utdraget, publisert i Wall Street Journal, i mars:
«Jeg tilbrakte 34 år i Central Intelligence Agencys hemmelige tjeneste, og å se Vladimir Putins brutale krig i Ukraina fra sidelinjen fyller meg med både tristhet og en følelse av muligheter. Spionasje er en rovdyraktig bransje, og det er blod i vannet. Putins selvpåførte skade har gjort mer for å vende hans eget folk mot ham enn noe Vesten kunne ha gjort.
Russisk mystikk er borte. Mr. Putin har bevist at landet hans er den fallende makten som de best informerte overvåkrene av Russland hevdet det var. Færre forståsegpåere vil polere poetisk over Mr. Putins listige og strategiske geni. Han var muligens en dyktig operasjonsoffiser i løpet av sin KGB-karriere, men han gikk tydeligvis glipp av timene om selvbevissthet og kontraspionasje. Jo mer han strammer sikkerhetsskruene og dekker Russlands vindu mot verden, jo mer sannsynlig er det at de han er avhengig av vil vende seg mot ham.»
Fikk du med deg denne? Russland, hvis økonomi tikker pent i vei, i motsetning til den pågående implosjonen i Europa, er en fallende makt i Mr. Londons fantasifulle verden. Siden starten av den spesielle militæroperasjonen i februar i fjor, har Putin frustrert vestlige forsøk på å male ham som Hitler reinkarnert og han har smidd tettere bånd med Kina, India, Saudi-Arabia og Brasil. Å, nevnte jeg at han har folkelig støtte blant det russiske folk:
Andelen av russiske borgeres tillit til president Vladimir Putin var på over 80%, ifølge All-Russian Public Opinion Research Center som publiserte resultatene av en undersøkelse utført fra 3. til 9. oktober blant 1.600 respondenter over 18 år, rapporterer TASS.
«På spørsmål om tillit til Putin, svarte 80,9% av respondentene positivt (-0,2% i løpet av uken), godkjenningsgraden av den russiske presidentens arbeid var 75,6% (-1,3% i løpet av uken),» bemerket meningsmålerne.
Jeg vil minne dere om Vestens desperasjon etter å fremstille Putin som en taper uten folkelig støtte. For fem år siden hevdet Statista at Putin mistet folkelig støtte:
Ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center som ble offentliggjort i forrige uke, har russerne fortsatt stor tillit til president Putins evne til å gjøre det rette når det gjelder verdensanliggender. Til tross for hans høye generelle oppslutning, mister Putin faktisk offentlig støtte på mange viktige spørsmål. Oppslutningen om hans håndtering av forholdet til Ukraina og EU har falt med henholdsvis 20 og 15 prosentpoeng siden 2015. Russerne er også stadig mer misfornøyde med måten presidenten håndterer forholdet til USA på.
Hvis du trodde at en erfaren spion som London ville ta seg tid til å faktisk samle noen fakta og sammenligne dem med historien, tro om igjen. Det ser ut som Mr. London helt sikkert ikke er i ferd med å la fakta komme i veien. London mener at hans evne til å snakke russisk gir ham spesiell innsikt i Vladimir Putins sinn. Her er hans ivrige analyse fra en fersk kolonne i «Just Security«:
Politikere gjør klokt i å huske tre grunnprinsipper som styrer Putins beslutningsprosesser: 1) han er et produkt av KGB på 1970- og 1980-tallet og var vitne til, i daværende Øst-Tyskland i 1991, da verden slik han kjente den opphørte å eksistere; 2) ego, overlevelse, grådighet og ambisjon styrer hans moralske kompass; og 3) han har kommet til å tro på sin egen propaganda.
I motsetning til alle andre politiske ledere er Putin drevet av «ego, overlevelse, grådighet og ambisjoner». Unnskyld meg, men du store alpakka! Takk Gud for at verken Bill Clinton eller Barack Obama eller Boris Johnson var motivert til å stille til valg på grunn av «ego, overlevelse, grådighet og ambisjoner». Noen ytterligere spørsmål om hvorfor jeg håner London som banal. Helvete, Herr London forstår ikke engang seg selv, dvs. hva som motiverer ham. Bortsett fra Jesus Kristus, har jeg ikke hatt det privilegium å kjenne noen politisk leder av substans som var fri for ego, selvoppholdelsesdrift, grådighet og ambisjoner.
Denne typen overfladisk, grunn tenkning er en del av årsaken til at offiserer som London ormet seg oppover i CIA-byråkratiets rekker. Så lenge du plaprer selvfølgeligheter og sitter stille i båten for etablert tenkning, får du en stor personlig vurderings rapport (aka PAR), og blir forfremmet i samsvar med Peter Prinsippet*. (*Forfremmet innad i hierarkiet, til inkompetanse)
London Express spurte Herr London om Putins beslutning om å utnevne general Sergej Surovikin til øverstkommanderende for den militære operasjonen i Ukraina:
Douglas London, . . . mener Vladimir Putin ikke utnevnte Surovikin for hans meritter, men fordi den russiske luftforsvarssjefen mangler forbindelser innen militæret for å starte et kupp. Putin installerte Surovikin, med kallenavnet «General Armageddon», for å føre tilsyn med russiske operasjoner i Ukraina denne måneden, etter en rekke tunge nederlag i møte med ukrainske styrker i Kherson og Kharkiv.
General Surovikin ledet tidligere russiske operasjoner under den syriske borgerkrigen da Moskva støttet opp Bashir Al-Assads regime mot islamistiske opprørsstyrker.
Han ble kreditert for å være hjernen bak gjenerobringen av store deler av Syria fra opprørernes hender, bruken av overveldende ildkraft og lite hensyn til sivile skader.
Surovikins utnevnelse til å bli den øverste russiske kommandanten i Ukraina, sammenfalt med bruken av utbredte selvmordsdroner for å ramme ukrainsk infrastruktur for energi.
Fikk du med deg denne? Surovikin er uten «meritter», men han får æren for å ha erobret store deler av Syria fra islamske opprørere. Hvis Douglas London virkelig hadde noe analytisk talent i det hele tatt – sammen med en viss intellektuell ærlighet – kunne han i det minste ha erkjent at Putins valg av Surovikin faktisk var basert på meritter.
Putin var ikke ute etter noen støvelslikkende padde for å kysse rumpa hans og fortelle ham hvilken fantastisk diktator han er. Putin valgte en general med erfaring i å lede en kombinert våpenoperasjon, med en klar merittliste for suksess.
Jeg vet ikke om London bare er dum og uvitende, eller om han oppriktig tror på tullet han spyr ut. Kan det være at hans egen erfaring som støvelslikker tåkelegger hans dømmekraft?
Når det gjelder Russland er amerikanske politikere en uvitende gruppe med liten forståelse for historien. De er blindet av ideologi og har en tendens til å se dagens Russland gjennom de utløpte konstruksjonene fra den kalde krigen: Putin og Russland er inkompetente. De er klønete. De er bakstreverske. Osv, osv, osv.
Ingen tar hensyn til den bemerkelsesverdige transformasjonen av livet i Russland under Putin i løpet av de siste 22 årene. Russland var et ekte dritthull i 1999. I stedet for å bruke russiske skattepenger på katastrofale utenrikspolitiske ekspedisjoner som Irak og Afghanistan, ble den knirkete, råtne infrastrukturen etter sovjetregimet renovert og modernisert under Putins ledelse.
Russlands militærapparat ble også oppgradert dramatisk, og dets teknologiske ferdigheter, spesielt innen romforskning, overgikk Vestens. De aller fleste mennesker i USA klarer ikke å forstå implikasjonene av Russlands rolle i å gi rakettene og romfartøyene som fraktet amerikanske astronauter til den internasjonale romstasjonen.
Tilbake i 2004 annonserte president Bush at NASAs aldrende romfergeprogram ville bli pensjonert i 2010 og – til slutt – erstattet av en plan om å returnere til månen. På den tiden innså NASA at det ville være et fireårig gap mellom romfergens pensjonering og når det nye bemannede romtransportsystemet ville være på plass.
Men på det tidspunktet virket det ikke som et stort problem for NASA å be Russland om å transportere amerikanske astronauter til og fra romstasjonen i mellomtiden. Forholdet mellom de to landene var vennlig – Bush fortalte reportere at han hadde sett Putin inn i øynene og «fått en følelse av hans sjel». I tillegg hadde NASA vært avhengig av russisk transport i 29 måneder etter Columbia-katastrofen i 2003, da romfergeprogrammet ble satt på pause.
Utviklingen av NASAs erstatningsfartøy har imidlertid tatt mye lengre tid enn forventet – byrået vil ikke ha en erstatning for romfergen før 2017. Det er noen grunner til det. Bushs måneprogram ble kansellert av Obama i 2010 og erstattet med en plan for private selskaper til å frakte astronautene. I mellomtiden ble NASAs budsjettforespørsler om å betale for det nye programmet, gjentatte ganger underfinansiert av kongressen.
Bare for å være tydelig. De inkompetente, udugelige, tilbakestående, teknologisk usofistikerte russerne har vært Uber-sjåfør for USA, og frakter amerikanske astronauter til og fra den internasjonale romstasjonen.
Men når det gjelder å drive militære operasjoner i Ukraina, kan russerne visstnok ikke helle piss ut av en støvel. Jeg tilbyr dette som det klareste eksempelet på vrangforestillingen som blinder hodene til antatte superspioner som Douglas London og Steve Hall og andre.
I stedet for å erkjenne at Russland, til tross for sin relativt lille befolkning sammenlignet med andre land, er en sertifisert leder innen sofistikert, kompleks teknologi, ser vestlige etterretningstjenestemenn og politikere bare Sovjetunionens dårlige gamledager og den krasse partipolitikken som ødela sovjetimperiet.
Vesten klarer ikke å forstå at det er en ny gutt i gata som ikke kommer til å vike eller bøye seg i møte med krigerske trusler fra idiotene i Vesten. En unnlatelse av å kjenne sin motstander (eller fiende) er en oppskrift på katastrofe. Dessverre frykter jeg at Vesten blir fortært av den oppskriften og vil fortsette å kjempe mot et bilde av deres kollektive fantasi som ikke lenger eksisterer.
Star CIA Analysts Are Out of Touch With Reality When it Comes to Russia
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfall.
