oss 100 kroner!
Etter at det første ukrainske forsøket på å rykke fram hadde mislykkes, forsterker det nå denne fiaskoen. Som jeg beskriver dette trekket fra den ukrainske hærens side:
Det eneste «vellykkede» angrepet var over Inhulet-elven nær Andriivka i retning av demningen og elveovergangen som avgrenser Kakhovka Dnepr-reservoaret.
Troppene ble avskåret og for det meste ødelagt. På den vestlige siden av fremspringet krysset en russisk enhet Inhulet mot nord og angrep ukrainerne på den siden. Den måtte snart trekke seg tilbake, og ukrainerne brukte den russiske overgangen for å gjenopprette forbindelsen med de isolerte enhetene i utspringet.
Flere ukrainske forsterkninger ble drevet inn i det framspringet hvor de har liten naturlig beskyttelse mot russisk artilleri- og luftskytsangrep.
Den politiske ledelsen i Ukraina har forpliktet seg til å fortsette denne massakren. Den ukrainske Telegram-kanalen ‘Resident’ rapporterte :
Vår kilde i OP sa at Zelensky holder et møte hver dag om motoffensiven i Sør-Ukraina, i øyeblikket har Ukrainas væpnede styrker muligheten til å skape fotfeste i Krivoy Rog-retningen. Zalusky rapporterte om de tunge kampene og tapene som den ukrainske hæren led i steppene, men det politiske senteret insisterer på å fortsette #Battle_for_Kherson-operasjonen.
Reserver fra østfronten og Kharkov vil bli overført til Dnepropetrovsk-regionen, for å oppnå fordeler for Ukrainas væpnede styrker, og ingen offisielle informasjoner vil bli publisert i media før Ukraina har erobret noen områder.
Tidligere bemerket en annen krigsobservatør :
Den ukrainske kanalen Legitimny rapporterer at Zelensky er forberedt på å ofre opptil 20 000 døde og 40 000 sårede i Kherson-offensiven, som vil utgjøre 6 % av hæren hans. Nåværende tap er rundt 2% så han går for andre offensive bølgen.
Jeg tror at 60 000 menn er mer enn 10% av den ukrainske hæren, men det er ikke poenget.
‘Resident’ og ‘Legitimny’ blir sett på som autoritative ukrainske kilder. Dessverre har jeg ikke tilgang til Telegram-kanalene deres, så jeg kan ikke bekrefte sitatene. Men det virker klart at Zelenski satser alt på ett kort.
Zalusky, den militære lederen for den ukrainske hæren, vil ikke være fornøyd med denne avgjørelsen.
Det eneste ukrainske håpet er at de russiske styrkene på vestsiden av Dnepr kan bli avskåret fra den andre siden for så å gå tom for forsyninger. Broene over er skadet eller ødelagt, men Russland har nok ferger til å holde forsyningsledningen åpen. Stor elvovergang er en del av alle større russiske militærøvelser. Den russiske hæren har utstyret som trengs og troppene som har erfaring med det. Det er derfor jeg tviler på at det ukrainske håpet kan virkeliggjøres.
I mellomtiden spiller det russiske militæret sitt vanlige forsvarsspill. Frontlinjen langs Kherson-regionene holdes for tiden av lett pansrede luftmobile enheter. Hver gang et ukrainsk press blir for sterkt trekker de seg tilbake fra frontlinjen, eller forlater byen som er truet, for å la artilleriet og luftvåpenet gjøre jobben sin. De trekker deretter opp mobile forsterkninger og rykker tilbake til de er i sine gamle posisjoner. Skyll og gjenta.
Selv om denne taktikken koster den russiske siden noen tap, er de mye større på den ukrainske siden.
Den tidligere indiske diplomaten MK Bhadrakumar skriver :
Russlands «områdekontroll» kan settes i perspektiv: fienden blir på den ene siden fanget på den nakne steppen og kuttet ned med den overveldende overlegenheten til russisk artilleri og luftstyrker, og på den annen side møter godt befestede, forankrede forsvarslinjer.
Når det er sagt, kan Zelensky ikke gi opp, siden han desperat trenger en suksesshistorie. Kiev håper fortsatt å snu situasjonen, men hvordan det skulle la seg gjøre gjenstår å se.
Mot dette dystre bakteppet hever det seg flere og flere skeptiske røster i USA om Biden-administrasjonens politiske bane. Det siste er en kronikk i Wall Street Journal av general (Retd) Mark Kimmitt, tidligere assisterende utenriksminister for politisk-militære anliggender i Bush-administrasjonen. Kimmitt spår at «et gjennombrudd er usannsynlig», og snart kan «logistikkmangler» tvinge frem en endring i USAs strategi.
Han forklarer, «NATO vil måtte håndtere minkende lagre av ledende våpensystemer. Dette vil sannsynligvis bety å rote seg gjennom en lengre krig, med flere tap. Det betyr mer press fra støttende nasjoner, vedvarende inflasjon, mindre gass til oppvarming og fallende folkelig støtte.»
I prinsippet er alternativene: i) «grave djupere i NATO-lagre som holdes tilbake for nasjonalt forsvar»; ii) «øke kritiske mangler» ved å påberope seg Defence Production Act og dens europeiske ekvivalenter; iii) eskalere konflikten ved å gå til angrep på Krim og Russland direkte; eller, iv) å tvinge Zelensky til å møte den dystre virkeligheten at «avtagende forsyninger» av våpen faktisk inneholder «budskapet om avtagende støtte utenfra» for selve krigen.
Den pensjonerte generalen med republikanske parti-tilbøyeligheter konkluderer:
«Å begynne den diplomatiske løsningen ville være usmakelig, og kanskje sett på som nederlagsmessig, men siden det er liten sjanse for å komme seg ut av det nåværende kaoset, kan det være bedre å forhandle nå enn seinere… ei framtid med langvarig krig, avtagende høyteknologiske systemer og økende tap, vil Mr. Zelensky og NATO stå overfor tøffe avgjørelser før disse beslutningene tvinges på dem.»
Av disse fire alternativene vil det første bli avvist av det profesjonelle militæret. Den andre er, i hvert fall i Europa, foreløpig umulig på grunn av mangel på billig energi. Metallsmelteverk og smier i Europa legger ned. Det tredje alternativet, eskalering, er det de neokonservative vil presse på for, sannsynligvis med en viss suksess. Det fjerde alternativet er en som Joe Biden og andre ennå ikke er villige til å ta.
Jeg forventer derfor at USA vil doble innsatsen, mest sannsynlig med noen nye angrep på Krim og Kerch-broene.
Denne artikkelen ble publisert av Moon of Alabama: Kherson ‘Counteroffensive’ – Zelenski Is Going For Broke
Les også: Ukraine – A Second ‘Counteroffensive’ Contrary To U.S. Advice – IAEA Report
