oss 100 kroner!
Det israelske flyvåpenet bombet og ødela fullstendig et høyhus i Gaza som var senter for en rekke presse- og medieorganisasjoner, blant dem nyhetsbyråene AP og Al-Jazeera. President og toppsjef i AP, Gary Pruitt, sendte ut ei pressemelding der det heter:
«Vi er sjokkert og forferdet over at det israelske militæret ville angripe og ødelegge bygningen som huser APs byrå og andre nyhetsorganisasjoner i Gaza. De har lenge kjent hvor vårt byrå ligger og visste at journalister var der. Vi mottok en advarsel om at bygningen ville bli angrepet.
Den israelske regjeringa sier at bygningen inneholdt Hamas’ militære etterretningstjenester. Vi har bedt den israelske regjeringen om å fremlegge bevisene for dette. APs byrå har vært i denne bygningen i 15 år. eller aktivt i bygningen. Dette er noe vi aktivt sjekker etter beste evne. Vi ville aldri bevisst satt våre journalister i fare.
Dette angrepet er en utrolig urovekkende utvikling. Vi unngikk med knapp margin et forferdelig tap av liv. Et dusin AP-journalister og frilansere var inne i bygningen, og heldigvis klarte vi å evakuere dem i tide. Verden vil vite mindre om hva som skjer i Gaza på grunn av det som skjedde i dag»
Når det gjelder det siste, nemlig å redusere pressas mulligheter til å dekke de brutale angrepene mot Gaza, så var antakelig det hensikten med hele angrepet. Israel ønsker at verden skal vite minst mulig om forbrytelsene mot palestinerne. Det må også oppfattes som Israels straff mot mediene for i det hele tatt å ha dekket angrepene mot Gaza.
På Vestbredden blir Israel møtt med det kraftigste palestinske opprøret på flere år. I mange byer var det sammenstøt mellom palestinske ungdommer og israelske tropper. AP melder at minst 11 mennesker ble drept 15. mai.
I Jordan marsjerte demonstranter opp mot grensa mot Vestbredden til støtte for sine naboer i vest. De ropte slagord og viftet med palestinske flagg, melder New York Times. Demonstrantene krevde at den jordanske regjeringa skulle åpne grensa, slik at de kunne komme til den andre sida for å støtte opprøret, men de ble omringet av opprørspoliti som blokkerte dem fra å komme nær grensa.
I Libanon marsjerte demonstranter inn i et område som kontrolleres av israelsk styrker og israelske tanks svarte med å skyte mot dem. Sosiale medier viste bilder av demonstranter som brukte både palestinske flagg og flaggene til Hezbollah. Nestlederen i Hezbollah, general Naim Qassem møtte ledelsen i Hamas og uttalte blant annet at
Hezbollah er alltid med den palestinske motstanden, det palestinske folkets jihad, for å frigjøre Jerusalem; vi er med dem i materiell støtte, og solidaritet på alle måter; vi vil alltid utføre våre oppgaver etter behov i forskjellige stadier og faser av kampen.
Journalisten Elijah J. Magnier, som er en veteran som har dekket krigene i Bosnia, Irak, Iran, Libanon, Syria og Libya, skriver at Hamas ikke ønsker at Hezbollah skal åpne en front mot Israel nå, siden det vil ta oppmerksomheten bort fra Gaza.
I Washington var det demonstrasjoner mot Biden-administrasjonens fulle og ukritiske støtte til Israel. Det var også demonstrasjoner i London, Paris og mange andre byer.
