oss 100 kroner!
Av Gro Finne.
Norsk Gallup har sendt meg en invitasjon til Fritt Ords monitorundersøkelse om kunstnere og ytringsfrihet i Norge. Fritt Ord ønsker å få kunnskap om «hvordan mine verk har, eller bør ha krav på vern i det norske samfunnet og om det har skjedd noen endring i kunstneres ytringsfrihet de siste fem årene»
Hvilken sannhetsgehalt vil en slik undersøkelse gi grunnlag for, og hva skal Fritt Ord bruke den til?
Begrepet ytringsfrihet er ikke entydig, men tolkes og brukes forskjellig av politiske motstandere. Spørreundersøkelsens bruk av verdiladede og sammensatte begreper blir ikke problematisert og avklart. Vi som blir bedt om å svare, får ikke se spørsmålene i sammenheng og får derfor ikke vite i hvilken kontekst spørsmål og svaralternativer skal inngå i. Spørsmålene er uklare og tvetydige. De anvender sammensatte begreper og har som premiss diskutable forutsetninger. Noen er vinklet slik at uansett svar, blir spørsmålsstillerens påstand bekreftet.
For eksempel, spørsmålsrekken «I hvilken grad har følgende innskrenket kunstneres ytringsfrihet de siste fem årene «Trusler og hatefulle ytringer om kunstnere i sosiale medier.»
Uansett hvilket svaralternativ som velges, vil premisset som ligger til grunn for spørsmålet bekreftes, påstanden at «trusler og hatefulle ytringer i sosiale medier» er et problem. Svarer jeg «I svært liten grad», så kan det bety at jeg ikke bryr meg om trusler og hatefulle ytringer i sosiale medier. Er jeg uenig i at trusler og hatefulle ytringer i sosiale medier er et problem, får jeg ingen svaralternativer.
«Hvor opptatt er jeg av «LHBTQ-personers rettigheter». Her vil alle svaralternativer gi et feilinntrykk av hva jeg mener. Er det er riktig at LHBTQ-personer har krav på spesifikke rettigheter, i tilfelle hvilke? Det blir ikke spesifisert. Hvorfor personer og ikke mennesker? Menneskerettighetene er grunnleggende rettigheter og skal gjelde for alle mennesker, ikke for grupper av enkeltpersoner.
Dessuten, hvordan skal jeg svare på om jeg i stor eller liten grad er enig i at minoriteter skal prioriteres i offentlige støtteordninger. Først må man definere hva begrepet minoritet skal bety og hvilke grupper i samfunnet man mener skal komme inn under begrepet. Skal enkeltpersoner selv kunne definere seg som tilhørende en minoritet basert på en selvopplevd, individuell følelse av utenforskap?
Med en så vid og uklar definisjon, kan man like gjerne si at «norsk billed-kunstner» den undergruppen jeg hører inn under i undersøkelsen, kan være en er minoritet i seg selv, usynliggjort i offentligheten og med en gjennomsnittlig årlig inntekt fra kunstnerisk virksomhet på 80000 pr år.
Undersøkelsens måte å stille spørsmål på, kan umulig føre til større innsikt og forståelse. Svarene kan tolkes slik oppdragsgiver ønsker. Enkle svar på eksistensielle og politiske spørsmål vil gi et falskt skinn av objektiv kunnskap, som kan brukes til hva som helst. Det kommer aldri fram hva Fritt Ord akter å bruke undersøkelsen til.
Spørreundersøkelsen behandler verdiladede begreper og underliggende politiske motsetninger, ytringsfrihet, ytringsfrihetens grenser, demokrati og menneskerettigheter, minoriteters vern, rettighetskamper for LHGBTQ-«personer» (hvorfor personer og ikke mennesker?), europeisk samarbeid og integrasjon, religion, sosiale medier og hatytringer.
Den søker enkle svar på fenomen og spørsmål som det nettopp er kunstnerens rolle å si noe om gjennom sine verk.
En kunstners oppgave er å søke etter sannhet og kunstneren må selv være fri til å velge tema og form for sine ytringer. Kunstnerens rett til selv å sette dagsorden, er innbegrepet av kunstnerisk ytringsfrihet.
TSL Analytics er bestiller undersøkelsen fra KANTAR/Norsk Gallup, på vegne av Fritt Ord. TSL Analytics ble stiftet i 2019 av Tore Slaatta. Han presenteres som forsker og strategisk rådgiver for kulturindustrien og kunnskapsektoren. Det skaper usikkerhet om hvem det er som spør, forskeren eller rådgiveren.
Norsk Gallup/KANTAR, er et multinasjonalt konsern «verdens ledende innsikts- og rådgivningsselskap» med 30.000 ansatte i over 100 land. «Vår rådgivning er alltid basert på dyp markedsinnsikt – vi mener faktabaserte beslutninger er nøkkelen til å lykkes i markeder i endring.»
Når kunderådgivning kalles forskning har vi et problem.
At overnasjonale konsern skal styre og tolke den offentlige samtalen undergraver demokratiet og utgjør en fare for ytringsfriheten.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
