oss 100 kroner!
Mens nordiske medier nylig gikk av skaftet med flere tusen oppslag om leppekremen til en norsk skiløper, har en konferanse i Malmø om en gryende katastrofe som kan utløse hungersnød og endre maktbalansen i verden knapt blitt viet oppmerksomhet.
Dette skriver Dagens Næringsliv 1. november 2016. Det handler om den kommende – og nært forestående – fosforkrisa. DN skriver videre:
Forskerne er sikre på at jordas lagre av fosfor vil gå tom en gang i løpet av 20-30 til 100 år. I første omgang vil produksjonen av kvalitetsfosfor nå en topp, noe som vil skape utfordringer i seg selv i form av økte kostnader og mer ressurskrevende utvinning.
– Vi står overfor en stor fosfor-utfordring, var innledningsordene på konferansen fra Mikael Höysti, Nordisk Ministerråds avdeling for kultur og ressurser, skriver Ingeniøren.
At fosfor er livsviktig er det ingen som bestrider. Både planter, dyr og mennesker er helt avhengige av fosfor for å kunne vokse. Som biolog Dag O. Hessen skrev i forordet til en bok om karbon ifjor; «uten fosfor intet DNA, ingen gener, intet liv». Fosfor er blant annet en helt avgjørende ingrediens i kunstgjødsel, som igjen er hele fundamentet for at det er mulig å brødfø over syv milliarder mennesker på jorda.
Problemet er at fosfor er en ikke fornybar ressurs med stadig økende etterspørsel som kun utvinnes av fosforstein, som igjen bare finnes i noen få land, hvorav flere ustabile regimer. Landene er Marokko (som har 75 prosent av verdens gjenværende fosforlager), Kina, Algerie, Syria, Sør-Afrika, Russland, Jordan, USA og Australia. Bortsett fra i Marokko begynner det allerede å bli tomt for fosfor som kan utvinnes i flere av disse landene.
Noen få av oss har vært bekymret for dette en stund. Jeg skrev blant annet om det i boka Sammenbruddet, som kom i 2011:
Det industrielle jordbruket krever tilførsel av store mengder næringsstoffer til jorda. Dette kommer ikke minst i form av nitrogen og fosfor. Bruken av kunstgjødsel har doblet strømmen av nitrogen og fosfor ut i miljøet; den er nå på 133 millioner tonn nitrogen og 10 millioner tonn fosfor hvert år. Begge deler fører til omfattende forurensing av vannet, skader innsjøer og elver og ødelegger kystsoner gjennom å skape store «dødsoner». Menneskenes manipulasjon av nitrogensyklusen er faktisk større enn manipulasjonen av karbonsyklusen, og det sier ikke så lite. Menneskelig aktivitet omdanner nå mer reaktivt nitrogen til sitt bruk enn alle jordas egne prosesser til sammen. Mye av dette reaktive nitrogenet havner i bekker og elveløp og langs kystene. Der blir det marine livet endret og i mange tilfeller utryddet. Disse skadene legger vi ikke merke til i det daglige. Det er først når livet i en del av havet er ødelagt, skadevirkningene for alvor blir synlige. Og da er det for seint.
Mens nitrogen finnes i rikelige mengder, er fosfor en knapphetsressurs.
Det har vært hevdet at jorda har nok fosfor til de neste 400 åras forbruk, men nyere forskning sier at peak phosphorus, fosfortoppen, kan komme så tidlig som i 2033,[i] og at de kjente fosforkildene kan være uttømt om 50–100 år.
Hva det betyr, formulerer forskeren Dana Cordell ved Institute for Sustainable Futures ved University of Technology i Sydney slik: «Det er ganske enkelt slik at uten fosfor kan man ikke produsere mat.»[ii]
India har allerede problemer med å skaffe seg nok fosfor. Brasil vurderer å nasjonalisere fosforgruver for å sikre landets jordbruk for framtida. Kina har store fosfatforekomster, men har innført 135 prosent eksportavgift råvaren, for å prøve å bevare kontrollen. USA har stoppet sin eksport. Europa har ikke egne fosfatgruver og er fullstendig avhengig av import for å kunne produsere mat.[iii]
Fosfater er svært ulikt fordelt i jordoverflaten. De viktigste kildene finnes i USA, Kina, Russland, Marokko og Vest-Sahara (som fortsatt ulovlig kontrolleres av Marokko). Marokko og Vest-Sahara har antakelig 50 prosent av reservene i verden.
Det haster med andre ord å finne løsninger på det raskt voksende fosforproblemet.
[i] Cordell D, Drangert J, and White S (2009), «The story of phosphorus: global food security and food for thought», Global Environmental Change, 19, 292–305.
[ii] The Times: «Scientists warn of lack of vital phosphorus as biofuels raise demand», http://business.timesonline.co.uk/tol/business/industry_sectors/natural_resources/article4193017.ece
[iii] Se rapporten A Rock and a Hard Place: http://www.soilassociation.org/LinkClick.aspx?fileticket=eeGPQJORrkw3d&tabid=57
Biolog Solveig Ravnum skriver om fosforkrisa på nettsidene til Økokrim, og hun har mange gode forslag til hva som kan gjøres for å avverge den kommende fosforkrisa:
Ifølge en undersøkelse gjort av norske forskere kan husdyrgjødsel og kloakkslam være nok til å nå behovet av fosfor i norsk jordbruk, dvs. vi kan klare oss helt uten kunstgjødsel! Mye kan altså gjøres med litt endringsvilje, og flere gode forslag finnes innen både avløpsbransjen, jordbruket og fiskeoppdretten:
Og hvorfor blir det så ikke gjort? Aner vi igjen konturene av agro-business og globalisering, der alle hensyn blir satt til side for å oppnå kjappest mulig profitt? Og vi mer enn aner de kommende krigene om denne knappe ressursen. (Se kart.) Det okkuperte Vest-Sahara har verdens sjette største forekomster av mineralsk fosfor.
