oss 100 kroner!
Av Vandana Shiva
India er gjennomsyret av en syntetisert konflikt, skapt av Monsanto rundt den første genmodifiserte nytteveksten som angivelig skal være godkjent for kommersialisering. Gjennom rettssaker på mange fronter, prøver Monsanto å snu våre patentlover, plantemangfolds- og gårdbrukerrettighetsloven, loven om livsnødvendigheter og konkurransereglene på hodet. Selskapet oppfører seg som om det ikke eksisterte noe parlament, ikke noe demokrati og ikke noen suverén indisk lovgivning som gjelder for dem. Eller de har bare overhodet ingen respekt for dem.
Av Vandana Shiva – Oversatt til norsk av Achsel Ford
På en annen av historiens scener fusjonerer Monsanto og Bayer. De to ble ett som MoBay (MonsantoBayer), en divisjon av I.G. Farbens gift-kartell. De kontrollerende aksjepostene i begge selskapene ligger hos de samme private investeringsselskapene. Disse selskapenes ekspertiseområde er krig. I.G. Farben, Adolf Hitlers finansielle kraftverk og mellomkrigstidens viktigste tilfører av utenlandsk valuta til Tyskland, var også en utenlandsetterretningsoperasjon. Hermann Schmitz var I.G. Farbens president, hans nevø Max Ilgner var I.G. Farbens direktør, mens Max’ bror, Rudolph Ilgner styrte New York-avdelingen som visepresident for Chemnyco.
Paul Warburg, bror av Max Warburg (styremedlem i Farben), grunnla USAs sentralbank (US Fedral Reserve System). Max Warburg og Hermann Schmitz spilte sentrale roller i Farben-imperiet. Andre med en finger på rattet i Farben-styret inkluderte Carl Bosch, Fritz ter Meer, Kurt Oppenheim og Georg von Schnitzler. Med unntak av Paul Warburg, ble alle sammen dømt som krigsforbrytere etter 2. verdenskrig.
Monsanto og Bayer har et forhold som går langt tilbake. De produserte eksplosiver og dødelige giftgasser ved hjelp av delt teknologi, og solgte til begge sider under begge verdenskrigene. De samme krigskjemikaliene ble innkjøpt av både de allierte og aksemaktene, fra de samme produsentene, med penger lånt i den samme banken.
MoBay leverte ingrediensene til Agent Orange under Vietnamkrigen. Rundt 75 millioner liter (20 mill. gallons) av MoBays avløvnings- og ugressmidler ble spredd over Sør-Vietnam. Fremdeles fødes det barn med fødselsdefekter, og mange voksne lider av kroniske sykdommer og kreft etter å ha vært eksponert for MoBays kjemikalier. Monsanto og Bayers krysslisensierte plantevernmiddel Agent Orange har blitt utviklet i samarbeid gjennom tiår. Kriger har blitt ført, mange liv har gått tapt, nye nasjoner er blitt risset inn på hellig grunn – med kunstige grenser som tilrettelegger for ytterligere kolonisering og tilsnikelse av ressurser – mens Bayer og Monsanto solgte kjemikalier til bomber og gift, og Warburg-brødrene lånte kundene penger å kjøpe for.
Det antas at Bayer Crop Science AG og Monsanto nokså nylig har inngått et nytt langsiktig forretningssamarbeid som innebærer at de får adgang til hverandres plantevernmiddelteknologi og -kombinasjoner. Gjennom krysslisensiering, fusjoner og oppkjøp har bioteknologiindustrien blitt dagens I.G. Farben, med Monsanto i føreresetet.
Den globale kjemiske og GMO-industrien – Bayer, Dow Agro, DuPont Pioneer, Mahyco, Monsanto og Syngenta – har slått sine krefter sammen og dannet Federation of Seed Industry of India (FSII) for å prøve å bli enda større bøller i dette overfallet på indiske bønder, miljøet og demokratisk vedtatte lover som skal beskytte samfunnsmessige og nasjonale interesser. Dette kommer i tillegg til Association of Biotechnology-Led Enterprises (ABLE), som forsøkte å utfordre Indias frø-prisregler, hjemlet i Lov om livsnødvendigheter, i høyesteretten i Karnataka. Saken ble henlagt.
Den nye gruppen er ikke “frøprodusenter”, de produserer ingen frø. Det de gjør er å prøve å strekke patentene på visse kjemikalier til å gjelde frø, til og med i land som forbyr patentering av planter og frø. Dette er tilfelle i India, Argentina, Brasil, Mexico og mange andre land.
Alle Monsanto-sakene i India dreier seg om Monsantos uvitenskapelige, ulovlige og illegitime krav om patent på frø, i forakt for Indias lovgivning på området, og deres forsøk på å hente royalties fra indisk frøindustri og landbruk. FSII er en “I.G. Farben 100-års familiegjenforening”, en sammenslutning av uavhengige og autonome enheter.
Farben-familiens kjemiske kartell var ansvarlig for masseutryddelsesprosjekter i konsentrasjonsleire. Kartellet legemliggjør et naturødeleggelsenes og folkemordenes århundre, alt i vitenskapens og innovasjonens navn. I dag går gift-kartellet rundt i høyteknologisk sportsbekledning og gjentar mantraet “innovasjon” til det kjedsommelige. Hitlers konsentrasjonsleire var en “innovasjon” innen drap, og snart et århundre senere er Farben-familien fremdeles i gang med utryddelser – lydløst, globalt og effektivt.
Monsantos “innovative” innhenting av ulovlige royalties, med sevmord blant indiske bønder som konsekvens, er også en “innovasjon” i indirekte drap uten ansvar. Drap blir ikke mer riktig av at man finner nye metoder. “Innovasjon”, som alt annet menneskelig, har sine grenser, satt av moral, lover, demokratiet, allmene rettigheter og naturen.
I.G. Farben ble stilt for retten i Nürnberg. Vi har nasjonale lover som beskytter mennesker, deres rett til liv og helse og miljøet. Indias biosikkerhets- og patentlovgivning og Lov om planteartsmangfold er utformet for å regulere aktiviteten til eierne av store selskaper med en forhistorie av forbrytelser mot naturen og mennskeheten.
Bransjen gjør seg klar til å lansere sitt neste “gen”, genmodifisert sennep (DMH-11). GM-sennepen, markedsført som en “innovasjon” for offentlig sektor, er basert på et barnase/barstar-gen-system for å skape sterile hannplanter, og et bar-gen for glufosinat-resistens. I 2002 ble Pro-Agros (Bayers) søknad om godkjenning av planting av genmodifisert sennep, basert på samme system, avslått.
På tross av forbudet i India, klarer Bayer å finne måter å få solgt glufosinat ulovlig til Assams tehager og eplehagene i Himachal Pradesh. Selgerne fører opp glufosinat under kategorien “annet” for å omgå regelverket. Disse kjemikaliene finner sin vei inn i våre barns kropper uten myndighetenes tillatelse. I all hovedsak er alle nøkkelpatenter knyttet til bar-genet eid av Bayer Crop Science, som kjøpte opp Aventis Crop Science, som i sin tur sprang ut fra gen-engineering-divisjonene i Schering, Rhone Poulenc og Hoechst. Så kjøpte Bayer opp Plant Genetic Systems, og inngikk en samarbeidsavtale med Evogene, som har patenter på kartlegging av genomer.
Før noen godkjennelse kan gis for genmodifisert sennep, må begrensningene ifbm. hva som faktisk kan patenteres løses med forankring i indisk lov, og patenter på planter, frø og landbruksmetoder må ikke tillates. Deepak Pental, pensjonert professor og GM-spesialist vil ikke at genmodifiserte sennepsfrø skal kommersialiseres. Men det vil de gamle sjefene hans hos Bayer/ Monsanto/ MoBay.
Gitt vår erfaring med GMO-bomull, vurderer miljø- og skogsdepartementet muligheten for å få på plass retningslinjer for sosio-økonomiske vurderinger av foreslåtte GM-varianter på basis av faktorer som økonomi, helse, miljø, samfunn og kultur.
I kjernen av den sosio-økonomiske vurderingen ligger problemet med monopoler og karteller, og deres innvirkning på småbøndenes situasjon. Til tross for at patenter på frø ikke er tillatt, har Monsanto i mer enn halvannet tiår krevd inn ulovlige royalties fra indiske bønder, satt dem under gjeldsåket og skapt en selvmordsepidemi. Monsantos krig mot Indias fotsoldater – bøndene – er en krig ført av Farben-familien mot vår jordiske familie.
