Glemt er Tyrkias nedskyting av det russiske jagerflyet over Nord-Syria i november 2015. Glemt er den korte istida i de økonomiske og diplomatiske forbindelsene som fulgte. Vladimir Putin har vært på besøk i Ankara og sammen med Racep Tayyip Erdoğan har han satt samarbeidet på skinner igjen.
Og ikke minst viktig er det at de to landa nå gjenopptar arbeidet med gassledningen som er kalt Turkish Stream. Dette er et strategisk rørledningsprosjekt for å føre russisk gass under Svartehavet via den europeiske delen av Tyrkia til Hellas og derfra nordover og vestover til det energifattige Europa.
Ved at rørledningen bygges slik vil russiske gass kunne nå markedene i Vest-Europa uten å være avhengig av Ukraina.
Det har vært en prioritert sak for USA å hindre eller svekke russisk gasseksport, og krigene i Ukraina og Syria har i stor grad handlet om hvem som skal kontrollere gasstransporten til Europa.
Gjennom ulike former for press har USA klart å skrinlegge det såkalte South Stream-prosjektet, som skulle ha gått via Bulgaria til Balkan. Bulgaria hadde hatt behov for valutainntektene i en økonomi som ellers er i djup krise. Men press fra USA sørget for at landet sa nei til prosjektet. EU vedtok også å sette en stopper for South Stream, enda EU er i desperat behov for gass. Igjen var det Washingtons strategiske ønsker som overkjørte europeiske materielle interesser. Men i august 2016 var det ny kontakt mellom Sofia og Moskva om en eventuell gjenopptakelse av South Stream.
Washington var antakelig fornøyd med isfronten mellom Tyrkia og Russland, for det sendte også Turkish Stream på vei mot de evige jaktmarker.
Men som en Fugl Føniks har det gjeoppstått fra asken og vil, dersom det blir fullført slå et betydelig hull i den sanksjonsmuren USA prøver å bygge rundt Russland.
For et Hellas på sotteseng kommer dette som manna fra himmelen, for også Hellas vil kunne tjene på dette, hvis det blir gjennomført. Jeg sier med vilje hvis, for dette er et så høyt spill at det ikke skal utelukkes at USA vil prøve nye knep for å spolere også dette prosjektet.
Europa er desperat etter gass
Eurosonen har ikke mye egne energikilder. Både industrien, transporten og samfunnene ellers er totalt avhengig av import av olje og gass. Denne figuren fra BP viser at eurosonen økte sin gassimport i 2015. De to største leverandørene av gass til Europa er Norge og Russland.
Felles initiativ i Syria?
Møtet i Ankara handlet også om krigen i Syria og Russland og Tyrkia uttalte et ønske om å samarbeide om å få avsluttet krigen så fort som mulig, skriver RT.