Velgerne i Nederland sier nei til EUs avtale med Ukraina

9

Nederland har hatt folkeavstemning om assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina. 61% av velgerne sa nei til avtalen, skriver de Volkskrant. Det var flertall mot avtalen i praktisk talt alle valgdistriktene i landet. Unntakene var Amsterdam, Utrecht og en håndfull andre kretser.

Det ser ut til at valgdeltakelsen var i overkant av de 30%, foreløpige tall sier 32,2%, som skal til for at avstemninga skal være gyldig, og statsminister Mark Rutte sier derfor at Nederland ikke uten videre kan ratifisere avtalen.

Folkeavstemninga ble arrangert på grunn av at et folkeopprop samlet 450.000 underskrifter på et krav om avstemning. Det klare nei-resultatet dreier seg om mye mer enn forholdet mellom EU og Ukraina. Det handler vel så mye om at opinionen i Nederland i økende grad er negativ til EU.

Sjøl om avstemninga ikke er bindende, er det vanskelig for den upopulære regjeringa til Rutte å se bort fra den. Dette skaper problemer både for EU og NATO, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

EU-president Jean-Claude Juncker sa før avstemninga til NRC Handelsblad at et nei-flertall ville utløse «en kontinental krise», men om man skal legge noen vekt på hans uttalelser, er en annen sak. EU-kommisjonen har langvarig praksis med å se bort fra folkeflertallet i medlemslanda. Verken Maastricht-traktaten eller Lisboa-traktaten er godkjent av noe velgerflertall i medlemslanda. Og EU-kommisjonens migrasjons- og flyktningepolitikk finnes det ikke flertall for i et eneste av EUs 28 medlemsland.

EU-kommisjonen vil nok helst følge Bertolt Brechts ironiske råd om å «oppløse folket og velge seg et nytt».

 

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. «Velgerne i Nederland sier nei til EUs avtale med Ukraina»

    Yes! – Nei til EU. Nei til Ukraina i EU. Nei til mer krig i Ukraina. Nei til støtte til mer krig i Ukraina. Ja!

    Om «Bertolt Brechts ironiske råd [til maktbesitterne] om å «oppløse folket og velge seg et nytt»» er det kun å si at det er jo hva elitene stadig gjør. På forskjellige manipulerende måter.

    Men det går ikke alltid. Takk til flinke hollendere.

    Det er noe veldig riktig i nasjonalisme, så lenge det ikke brukes til å heve eller hevde seg over andre.

    • «Det er noe veldig riktig i nasjonalisme, så lenge det ikke brukes til å heve eller hevde seg over andre.»

      Sånn er det. Men det er også sånn at nasjonalistiske følelser nesten alltid har en del av sine røtter i samling mot en eller annen motsats, ikke minst mot dominante fiender. De blomstrer opp under ytre press. Ytre press virker samlende, og nasjonalisme blir et uttrykk for samling, da nasjonen er en håndterbar størrelse å ha som identitetsmarkør. Dessuten gjelder problemet eller konflikten ofte nettopp på nasjonalstatnivå. Nordmenn har vel ikke vært så nasjonalistisk innstilt noen gang senere som de var under den tyske okkupasjonen. Ikke rart eliten ønsker å oppløse nasjonalstatssystemet til fordel for en verdensregjering. En sterk markør, et symbol mindre som ellers knytter folk til hverandre og til noe annet en Tåtesmokkimperiet.

      Mine egne i utgangspunktet svært moderate nasjonalistiske tilbøyeligheter, knapt erkjent, ble utvilsomt styrket av følelsen av å faktisk kunne miste noe verdifullt som har blitt veldig aktualisert de senere årene. Tipper mange kan skrive under på akkurat den.

      • Globalismen slik den forsøkes påtvunget verden nå er ikke forenlig med ekte progressiv tankegang, og må ikke forveksles med internasjonal arbeidersolidaritet, slik tilfellet er hos regressive venstre i PK-hetens navn, med handel eller teknologisamarbeid. Kun udiskutabel nasjonal sjølråderett kan gi grunnlag for ekte, gjensidig samarbeid på tvers av grensene. I den grad det i fremtiden skulle være «oss» som eventuelt skal hjelpe til med å dra noen andre opp av noen gjørme (rent hypotetisk), gjør vi også det best når vi står støtt på egne ben.

        • God, få-ords (Fords?-) analyse der, av globalisme vs. «internasjonal arbeidersolidaritet». Forskjellen er vesentlig – samarbeid ovenfra eller samarbeid nedenfra – der samarbeid nedenfra om felles, høyere mål enn individ/gruppeinteresser nok er det eneste som kan fungere godt. Om ikke annet enn at fordi de som merker på seg selv hva interessene er, best kan fremme dem fleksibelt og samtidig kraftfullt.

  2. NOEN drømmer om EN VERDEN

    NOE menneskeheten ennå ikke er moden for

    Det vil nok vise seg at NASJONALSTATEN

    ennå ikke har sagt sitt siste ord.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.