Velgerne i Nederland sier nei til EUs avtale med Ukraina

0

Nederland har hatt folkeavstemning om assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina. 61% av velgerne sa nei til avtalen, skriver de Volkskrant. Det var flertall mot avtalen i praktisk talt alle valgdistriktene i landet. Unntakene var Amsterdam, Utrecht og en håndfull andre kretser.

Det ser ut til at valgdeltakelsen var i overkant av de 30%, foreløpige tall sier 32,2%, som skal til for at avstemninga skal være gyldig, og statsminister Mark Rutte sier derfor at Nederland ikke uten videre kan ratifisere avtalen.

Folkeavstemninga ble arrangert på grunn av at et folkeopprop samlet 450.000 underskrifter på et krav om avstemning. Det klare nei-resultatet dreier seg om mye mer enn forholdet mellom EU og Ukraina. Det handler vel så mye om at opinionen i Nederland i økende grad er negativ til EU.

Sjøl om avstemninga ikke er bindende, er det vanskelig for den upopulære regjeringa til Rutte å se bort fra den. Dette skaper problemer både for EU og NATO, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

EU-president Jean-Claude Juncker sa før avstemninga til NRC Handelsblad at et nei-flertall ville utløse «en kontinental krise», men om man skal legge noen vekt på hans uttalelser, er en annen sak. EU-kommisjonen har langvarig praksis med å se bort fra folkeflertallet i medlemslanda. Verken Maastricht-traktaten eller Lisboa-traktaten er godkjent av noe velgerflertall i medlemslanda. Og EU-kommisjonens migrasjons- og flyktningepolitikk finnes det ikke flertall for i et eneste av EUs 28 medlemsland.

EU-kommisjonen vil nok helst følge Bertolt Brechts ironiske råd om å «oppløse folket og velge seg et nytt».

 

Forrige artikkelPapeles panameños que huelen mal
Neste artikkelFrankrike: kamp mot nya arbetslagar. Sverige: LO motarbetar arbetarklassen.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).