oss 100 kroner!
Det britiske innenriksdepartementet setter ut all innkvartering av asylsøkere til tre multinasjonale selskaper G4S, Serco og Capita, og over to tredeler av Storbritannias detention centres drives av en håndfull glbale korporasjoner. (Jeg nøler med å oversette, fordi den pene varianten skulle være mottakssentra, men etter beskrivelsen ville en mer nærliggende oversettelse være fengsler.) Dette skriver Corporatewatch.
There is mounting evidence that these contractors are systematically negligent and provide poor services. However, this is routinely overlooked by the immigration authorities and politicians. One of society’s most disadvantaged and marginalised groups, and the problems they encounter daily, are easily ignored or discounted. Without access to resources, they are often unable to voice their grievances and concerns. The result is that a few big companies are able to make vast profits, while compounding the misery of an already vulnerable group of people.
Det britisk-danske G4S er et av verdens største sikkerhetsfirmaer. De driver også private fengsler, og tjener grovt. I 2014 skrev The Guardian at G4S og Serco tjener millioner av pund på å betale asylsøkere så lite som ett pund i timen for å lage mat og vaske.
Home Office figures showed that in May this year, detainees in centres run by Serco, G4S and other contractors did nearly 45,000 hours of work for a total of nearly £45,500 in pay. Had they been paid at the national minimum wage, the cost would have been more than £280,000.
G4S driver også fengsler og forhørssentra i Israel der det er 6000 palestinske fanger. Antony Lowenstein skriver i The Independent om hvordan migrasjon er blitt big business i Europa.
Immigration is big business. Globally, companies’ like European Homecare and ORS Service have grim records — treating both inmates and guards with contempt. There’s no financial incentive for the firm to provide the best training, healthcare, food or mental health. I’ve witnessed this firsthand in detention centres in both the US and Australia.
Politically, the arrangement also suits both the company and the government, blaming the other when something inevitably goes wrong.
Både i Norge og Sverige har vi sett hvordan massemigrasjonen er blitt ei høne som legger gullegg for private profittører.
De største asylprofittørene i Norge er brødrene Kristian og Roger Adolfsen, som dessuten er storprofittører på barnehager, eldresentre og private sjukehus. Brødrene eier 57% av Norges største kjede av asylmottak, Hero, som i 2014 omsatte for over en halv milliard.
Jeg skrev nylig at menneskesmugling er nå en av de mest profitable bransjene i Europa. Bare i 2015 gjorde smuglerne en profitt på 6 milliarder dollar eller over 50 millarder norske kroner.
Og når denne typen kriminelle har levert varene tar altså en annen typen kjeltrninger over. Spørsmålet er når vi får se den første fusjonen mellom disse to delene av næringskjeden. Eller kanskje den allerede har skjedd?
PS:
Og hvem er største eier i for eksempel G4S?
- Invesco 201,675,279 (12.99%)
- Mondrian Investment Partners Limited 78,613,679 (5.07%)
- BlackRock, Inc. 88,726,926 ordinary shares (5.71%)
Og som gamle lesere vil vite, så eier Norge 15% av BlackRock. I Invesco eier vi bare 0,27% Så vi er med, folkens!
