Hva vil Yannis Varoufakis og DIEM 25?

10

Yannis Varoufakis, som var finansminister i Hellas for Syriza, har lansert det han kaller den europeiske venstrebevegelsen DIEM 25. Varufakis rakk nesten å trekke seg før Syrizas fullstendige kapitualasjon var et faktum, og han prøver å bruke den populariteten han oppnådd i sin korte ministertid til å lansere noe nytt. Det skjedde i Berlin, på den tradisjonsrike Volksbühne Rosa Luxemburgplatz. Men hva er det de vil – og hvor nytt er det egentlig.

varoufakis volksbuhne
Yannis Varoufakis på Volksbühne i Berlin

Ikke et parti

Journalisten Kajsa Ekis Ekman, som er en prisbelønt svensk journalist, og som også vil være kjent fra steigan.no, gjorde et intervju med Yannis Varoufakis for ETC. Hun stiller ham spørsmålet om hva dette DIEM 25, eller Democracy In Europe Movement 2015, egentlig er for noe. Svarene er så utydelige at bare det får en masse varselklokker til å ringe:

– Är det något jag lärt mig av allt detta så är det att det gamla sättet att göra politik: skapa ett parti som lovar saker, blir vald, åka till Bryssel och skapar bräckliga allianser, är ett recept för att misslyckas. Så under tiden sedan jag lämnade regeringen har jag åkt runt i Europa och har överallt mötts av entusiasm för ett nytt, paneuropeiskt vänsterprojekt.

Ekis er rimeligvis ikke helt fornøyd med svaret, så hun forsøker igjen:

«Men vilken struktur ska DiEM ha rent konkret?» Og svaret er ikke spesielt mye tydeligere denne gangen:

– Det ska inte vara en koalition av existerande partier. Det ska vara en platt organisation. Jag tror inte på hierarkier. Alla går med som individer. Sen får de som går med bestämma hur de ska agera lokalt.

Men som Ekis sier i oppfølgerspørsmålet «För mig som har erfarenhet av direktdemokrati låter detta lite väl vagt. Hur ska ni göra för att inte lokala gaphalsar eller rättshaverister bara kommer och tar över allt?» Og svaret er fortsatt like uklart:

– Vi har ett manifest som borde avskräcka fascister åtminstone. Alla som skriver under får gå med. Sen kan det naturligtvis finnas ledarskap på lokal nivå. Jag hoppas att det även kommer att slå rot i Sverige. Vi måste föra ett samtal om det Europa vi vill leva i och det här kan vara en sådan, förenande kraft.

Det Varoufakis tegner et (utydelig) bilde av gjennom sine unnvikende svar er en pan-eurpoeisk bevegelse som først og fremst er avhenig av karismatiske personligheter som ham sjøl, men som er uten klassemessig og sosial forankring i arbeiderklassen og de andre undertrykte klassene i Europa. Det kan være et fornuftig grep å henvende seg til hele Europa i ulvetider som dette, men i så fall må både budskapet være tydeligere og i det minste ambisjonene om en klasseforankring være annerledes. En av hovedsvakhetene til Syriza var jo nettopp mangel på forankring i arbeiderklassen.

Volksbühne i Berlin
Volksbühne i Berlin

Hva slags pollitikk?

Men hva er det DIEM 25 egentlig vil? Det er det lett å lese seg til i manifestet deres. Det de ønsker er å bevare EU og euroen og legge nasjonalstatene fullstendig inn under et «demokratisk valgt europeisk parlament».

The people of Europe have a right to consider the union’s future and a duty to transform Europe (by 2025) into a full-fledged democracy with a sovereign Parliament respecting national self-determination and sharing power with national Parliaments, regional assemblies and municipal councils. To do this, an Assembly of their representatives must be convened. DiEM25 will promote a Constitutional Assembly consisting of representatives elected on trans-national tickets. Today, when universities apply to Brussels for research funding, they must form alliances across nations. Similarly, election to the Constitutional Assembly should require tickets featuring candidates from a majority of European countries. The resulting Constitutional Assembly will be empowered to decide on a future democratic constitution that will replace all existing European Treaties within a decade.

Et virkelig folkevalgt europeisk parlament, altså. Hvis dette skal være noe annet enn luftige ord, så betyr det å oppheve nasjonalstatenes suverenitet. Det hjelper lite å si at man vil «respektere nasjonal sjølråderett og dele makta med nasjonale parlamenter» hvis det er Europaparlamentet som avgjør pengepolitikken, banksystemet og budsjettene. Da blir de enkelte nasjonalforsamlingene overlatt til å ta seg av folklore.

Manifestet sier da også følgende:

Europe’s immediate crisis is unfolding simultaneously in five realms:

  • Public debt
  • Banking
  • Inadequate Investment, and
  • Migration
  • Rising Poverty

All five realms are currently left in the hands of national governments powerless to act upon them. DiEM25 will present detailed policy proposals to Europeanise all five while limiting Brussels’ discretionary powers and returning power to national Parliaments, to regional councils, to city halls and to communities.

Deres «demokratisk valgte europaparlament» skal ta makta over gjeld, bankvesen, investeringer, migrasjon og fattigdom. Så skal de nasjonale parlamentene få drive med resten.

På et vesentlig punkt er DIEM 25 helt på linje med eliten i Brussel. De ser på nasjonalstaten som en trussel:

Two dreadful options dominate:

  • Retreat into the cocoon of our nation-states
  • Or surrender to the Brussels democracy-free zone

Nasjonalstaten er et fryktelig alternativ og en tilbakegang til en «kokong».

Wolfgang Schäuble med glasur

Tross all sin retorikk mot byråkratiet i Brussel, så er det ikke mye som skiller visjonen til DIEM 25 fra planen til Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble eller de fem EU-presidentene. De ønsker også å samle budsjettpolitikken, finanspolitikken og bankpolitikken under en sentral EU-myndighet innen 2015.

I en kritikk av Schäuble-Lamers-planen skrev Varoufakis i sin tid at:

the Schäuble-Lamers Plan envisages only negative powers: A Eurozonal budget overlord (possibly a glorified version of the Eurogroup’s President) equipped solely with negative, or veto, powers over national Parliaments. The problem with this is twofold. First, it would not help sufficiently to safeguard the Eurozone’s macro-economy. Secondly, it would violate basic principles of Western liberal democracy.

Og det er sant. Wolfgang Schäuble argumenterer bare negativt for enhetlig økonomistyring på europeisk plan. Det er ikke mye bekymring for demokratiet i det han skriver og foreslår. Schäuble gjør ingen forsøk å maskere politikken sin, og han gir blaffen i om det er en føderasjon han sankker om eller en allianse av stater. Han vil ha budsjettmakt over Europa med mydighet til å overkjøre nasjonale parlamenter. Punktum.

Men Varoufakis argumenterer for å erstatte en allianse av stater med en føderasjon, som henter sin legitimitet gjennom frie, alleuropeiske valg.

Metodene og retorikken er svært forskjellige. Men kjernen blir den samme; en overnasjonal europeisk føderasjon som tar kontrollen over alt som har med økonomi å gjøre, bank, budsjett, valuta, gjeld, sosialstøtte og migrasjon.

Og ved slike valg må det naturligvis være en person – en stemme, og da vil Hellas ha færre stemmer enn Bayern.

De fem presidentenes plan

Tilfeldigvis har de fem (!) EU-presidentene har lagt fram en plan som vil avskaffe det nasjonale demokratiet i EU-landa innen 2025. Hvis de får det som de vil, skal  de nasjonale parlamentene i EU-landa fra og med 2025 ikke lenger bestemme over sine egne lands budsjetter. Det er mindre makt enn et kommunestyre har i dag. Det er deres DIEM25.

Planen er lansert i form av et 24-siders dokument som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union. (Kan lastes ned her i pdf.) ABC-Nyheter oppsummerer konklusjonen i rapporten slik:

I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.

Planen består av tre ledd:

  • Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet blir tatt 1. januar 2016.
  • Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
  • Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.

Det kan ikke herske tvil om at denne planen vil avskaffe det nasjonale demokratiet i Europa innen 2025.

Det er vanskelig å se at det er mye annet enn retorikken som skiller DIEM 25 fra denne presidentplanen. Så lenge man, slik Varoufakis og DIEM 25 gjør, godtar EU-prosjektet og godtar euroen, så er det slik at bordet fanger.

Ingen klasseanalyse – ingen klasseforankring

Til tross for at DIEM 25 lanserte sitt manifest på Volksbühne og Rosa Luxemburgplatz, er det ikke mye av Rosa Luxemburgs klasseforankring eller klasseanalyse i manifestet. Arbeiderklassen er totalt fraværende, analysen av kapitalen og kapitalistklassen er i beste fall naiv og overflatisk. Til sammenlikning var 40-punktsprogrammet til Syriza både langt mer konkret og langt mer radikalt fra et klassemessig standpunkt. Men det gikk jo likevel som det gjorde.

Derfor er det heller ingenting ved DIEM 25 som skulle tilsi at de vil få noen bedre skjebne enn Syriza. Antakelig blir de ingen kraft, til det er de for vage og for nær elitenes tenkemåte. Krisa og klassekampen i Europa vil høyst sannsynlig parkere dem i TV-studioene og talkshowene. Men der kan de gjøre det stort en stund.

rosa luxemburg

KampanjeStøtt oss

10 KOMMENTARER

  1. Her ser vi intet nytt system, men en sementering av det gamle!

    – Markets in the next system: http://thenextsystem.org/markets-in-the-next-system/

    I et bærekraftig system må vi ha en demokratisk økonomi og demokratiske markeder hvor makta bygges nedenfra gjennom arbeids-celler på stammenivå.

    Mens regjeringa Solberg tar seg råd til å bidra med 10 mrd. for et regimeskifte i Syria og 200 millioner til oligarkene i Ukraina, har de ikke råd til å gi Terje Bongard 42 millioner til forskningsprosjektet MEDOSS.

    – Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati

    Kapitalismen er et eventyr som nå tar slutt. Leser man artikkelen jeg lenker til ser man da virkelig at Yannis Varoufakis og DIEM 25 ikke inneholder noe som helst for en avskaffelse av det kapitalistiske systemet.

    Som jeg skriver i min nyeste kommentar til Eivind Berges artikkel «Can industrial civilization be saved?»:

    «»If there are enough resources per capita, then a central market system would seem to be ideal. Capitalism seems to be a way around inadequate resources per capita.

    Debt is absolutely critical to today’s markets, and was a feature even in ancient times. This article doesn’t mention debt at all.» – Tverberg

    Kapitalisme er altså et system hvor vi ved hjelp av gjeld later som om det er en overflod av ressurser til alle. Egentlig er kapitalismen et eventyr uten rot i virkelighetens fysiske begrensninger.

    Dette eventyret er i ferd med å få en annen slutt enn vi forventet, nemlig at vi skulle leve lykkelig til evig tid. Egentlig lovet vel det kapitalistiske eventyret at vi skulle leve stadig lykkeligere til evig tid, og at så mange har vanskelig for å gi opp denne eventyrfortellingen og ta innover seg virkeligheten, er egentlig ikke så vanskelig å forstå.

    Vi er nå på full fart inn i verdensveggene. Skal vi unngå at sivilisasjonen pulveriseres må vi opprettholde maksimal kompleksitet. Slik situasjonen er nå går nok ikke dette uten en antikollaps-hær, i alle fall for en overgangsperiode. Vi må akseptere at svært mange vil måtte dø før vi når et antall hvor vi kan leve i samsvar med en endelig verden. Deretter kan vi forsøke å overføre makten fra antikollaps-hæren til en form for økonomisk demokrati med demokratiske markeder, fortrinnsvis med utgangspunkt i Bongards RID-modell.

    Men i første omgang ser det virkelig ut til at vi må få stablet på beina en global antikollaps-hær!»

  2. Å ta makten fra nasjonale parlamenter,og gi den til en felles Europeisk stat,slik DIEM og EU-sjefeene vil,hver på sine premisser,er anstaltmakeri.Det gir bedre perspektiv å lese O.Storeng i dagens Aftenpost.:»Hva skjer når renten blir negativ?»
    Negative renter blir den nye normalen-avsluttes det med.Ja.For den normale sparer har det vært realiteten lenge.Reelt,om ikke formelt.
    Nå er den det for store aktører-både stater og korporasjoner.Kapitalismen lønner seg ikke lenger,på sine egne premisser.
    Og i Klassekanpens leder d.d. ser det ut som det brer seg en forståelse av at dette leder galt avsted,med en nedadgående spiral for lønnsarbeid,til fordel for de ledende og pratende klasser.Det som står å lese der,har vært en gjennomgangsmelodi på «høyreorienterte blogger» i årevis. Man kunne kommet lengre,og sluppet unna ønskedrømmere som Varoufakis,om man hadde innlatt seg på diskusjon med «det nye høyre,» om årsakene til forfallet,heller enn å demonisere dem,og samarbeide med EU-ledere av alle varianter i denne demonisering.
    Lærer ikke venstreorienterte noe av dette,vil de snart kunne henvises til å være et alibi,for et Latin-Amerikansk Europa.Slik det var der under militærdiktaturenes tid.Kampen mot de ledende krefter i IMF vil bli overlatt til nasjonalister av flere ordener.Og ytre venstre vil være IMFs voktere på gatene.

  3. Jeg har også beskjeftiget meg – i likhet med Reitan – om den nye rollen for «venstre» under globalismen,på verdidebatt dette. Den som har skrevet en helt briljant artikkel om hvor uhyggelig dette utvikler seg er Bettina Røhl 12 feb:»Linke Gewalt ist Systemgewalt.» Det er såpass eksklusiv tysk at jeg kan ikke påta meg oppgaven som oversetter, men dette burde vi hatt oppe her på norsk.
    Skal vi tro Røhls tenkning er ikke dette noe som framtiden vil bringe,som Reitan antyder, men som allerede er et faktum i det sentrale Europa.
    Utviklingen er faktisk verre enn vi klarer å forestille oss.

  4. Ikke så rart at det viste seg at det bare var en bløff at Varoufakis hadde en plan B klar sist sommer…. Han innrømte jo etterpå at den ikke ville ha virket, men sannsynligvis ville ført til verre tilstander for den jevne greker enn det Tsipras sin kapitulasjon gjorde

  5. […] Varoufakis står i spissen for noes om kaller seg DIEM 25, som visstnok skal føre til et annet og bedre Europa. Men det skulle altså ikke mer til enn et fransk presidentvalg for ham til å legge seg flat for folk han sjøl innrømmer er ekstreme markedsliberalister. Det sier vel det mest om hva vi har å vente fra DIEM25. Som jeg skrev i januar 2016: […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.