Forskere: – USA er et oligarki

18. april 2014

USAs regjering representerer ikke interessene til majoriteten av befolkninga, men styres i stedet av de rike og mektige. Nei, det er ikke jeg som sier dette denne gangen. Det er heller ikke Occupy Wall Street. Det er derimot konklusjonen i en vitenskaplig avhandling fra Princeton og Northwestern Universities.

Teorier om eliten, interessegrupper og vanlige innbyggere

Avhandlingen som har tittelen Testing Theories of American Politics: Elites, Interest Groups, and Average Citizens, har samlet politiske data fra perioden 1981 til 2002 for å få et empirisk bilde av den politiske tilstanden i den USamerikanske staten.

Metoden har vært å gå gjennom et stort antall politiske beslutninger i denne perioden og sammenlikne dem med de uttrykte meningene til vanlige amerikanere (50% av inntekten), de velstående (90% av inntekten) og sterke interessegrupper.

Konklusjonen forskerne trekker er at USA er dominert av den økonomiske eliten.

Det sentrale punktet som kommer fram gjennom vår forskning er at den økonomiske eliten og de organiserte gruppene som representerer forretningsinteresser har vesentlig uavhengig påvirkningskraft på den amerikanske regjeringens politikk, mens massebaserte interessegrupper og vanlige borgere har liten eller ingen innflytelse.

Folket har liten eller ingen makt

Forskerne konkluderte med at politikken til USAs regjering sjelden samsvarer med ønskene til majoriteten av amerikanerne, men favoriserer spesielle interessegrupper og lobbyorganisasjoner.

Når en majoritet av innbyggerne er uenige med den økonomiske eliten eller organiserte interessegrupper, taper majoriteten som oftest. Og videre, på grunn av en sterk tendens til å opprettholde status quo i USAs politiske system, er det slik et selv når et ganske stort flertall av amerikanerne ønsker forandring, så får de det vanligvis ikke.

Innbyggernes innflytelse på politikken faller loddrett ned til et uvesentlig nivå, nær null, i følge forskerne. I følge det amerikanske selvbildet er det flertallet som styrer. Men forskerne påviser at

Ikke bare har ikke vanlige innbyggere noen makt over de politiske beslutningene – de har liten eller ingen uavhengig innflytelse på politikken i det hele tatt.

Den økonomiske elitens makt

Derimot har den økonomiske eliten betydelig makt.

Den økonomiske eliten utmerker seg ved å ha betydelig mer makt enn noen annen gruppe vi har studert når det gjelder å utforme USAs politikk.

Naturligvis har USA mange av de ytre trekkene til et demokrati, slik som regelmessige valg og en stor grad av ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, sier forskerne.

Men vi tror at hvis utforming av politikken domineres av mektige forretningsorganisasjoner og et lite antall rike amerikanere, så er USAs krav på å kunne kalle seg et demokrati i alvorlig fare.

Så USA er ikke et demokrati, men et oligarki der de rike får viljen sin selv om den måtte gå på tvers av flertallets klart uttrykte ønsker.

Dessverre slutter studien i 2002, for det har skjedd mye siden da som har forsterket de oligariske trekkene forskerne finner langt ut over det som var situasjonen tidligere.

Et typisk eksempel på hvordan milliardærene styrer politikken direkte er den såkalte Adelson Primary hvor multimilliardæren Sheldon Adelson brukte noen millioner dollar på sitt eget uoffisielle «primærvalg».

Finanskrisa

Et svært godt og viktig eksempel var finanskrisa. Gallup viste at et klart flertall av amerikanerne var motstandere av å gi bankene finansiell støtte for å unngå konkurs. Men som vi vet var det det motsatte som skjedde. Og ikke bare det, men nettopp de bankene som hadde utløst krisa gjennom sine råtne lån og sine finansmanipulasjoner var de som fikk milliarder av dollar fra staten.

Mens folk gikk på gata i Wall Street med hjemmelagde plakater der det bare sto «Jump!»– beregnet på spekulantene oppe i skyskraperne, satte Obama banksternes fremste folk til å utforme krisepakka. Henry Paulson, tidligere sjef for Goldman Sachs ble finansminister og fikk myndighet til å ta beslutninger som «ikke kan overprøves av noen rettsinstans eller administrativ instans». Det er vel så nær diktatorisk myndighet som det går an å komme.

87% av republikanske velgere og 81% av demokratene velgere var imot å redde bankene. Men bankene fikk det som kjent som de ville.

Fem finansinstitusjoner hadde bygd opp en gjeld på 4100 milliarder dollar i 2007. Det var Lehman Brothers , Bear Stearns, Merrill Lynch, Goldman Sachs og Morgan Stanley. Sammen hadde de skapt de mekanismene og instrumentene som skapte gjeldsbobla og spredde den over hele verden.

Av de fem amerikanske finansbankene som skapte grunnlaget for den formen og størrelsen krisa fikk gikk Lehman konkurs, alle de andre fire fikk støtte av den amerikanske staten for å overleve.

De største Wall Street-bankene fikk hemmelige lån fra det amerikanske Federal Reserve på 1200 milliarder dollar meldte Bloomberg.

Den største låntakeren i denne hemmelige operasjonen var Morgan Stanley, som fikk så mye som 107,3 milliarder. Citigroup fikk 99,5 milliarder og Bank of America 91,4 millarder.

Finansbankene skapte krisa i den formen den fikk, og var sjøl de største profittørene på krisa.

Ikke de 1%, men de 0,01%

Studien fra Princeton og Northwestern er epokegjørende fordi den ved hjelp av vitenskapelige metoder avdekker det folk flest har hatt følelsen av lenge, nemlig at de sjøl er avmektige mens de rike får det akkurat som de vil.

Nye studier bør følge opp dette arbeidet, men da bør man også skille bedre på eliten, for det er ikke en gang de 1% rikeste som er mest favorisert. Det er 1% av 1%, altså 0,01%.

Etter finanskrisa har 93% av all inntektsøkning i USA gått til de 1% rikeste. Men det var de superrike, de 0,01% som forsynte seg med 37% av dette igjen.