oss 100 kroner!Utdanningsminister Kristin Halvorsen bekrefter nå indirekte at vedtaket om at Norge skulle gå til krig mot Libya brøt med grunnloven. Det er Aftenposten som gjengir utdrag av Halvorsens sjølbiografi der hun avslører regjeringas skandaløse hastverksvedtak om å sende Norge i krig. «– Men jeg angrer ikke på at vi deltok,» sier tidligere leder av det tidligere fredspartiet SV.
Stoltenberg hadde hastverk med å sende Norge i krig
«Torsdag 17. mars 2011, sent på kvelden, vedtok FNs sikkerhetsråd overraskende en resolusjon som åpnet for militær intervensjon. Dagen før hadde utenriksminister Jonas Gahr Støre i Stortinget uttrykt så mye motstand mot en flyforbudssone at opposisjonen mente han var feig.
Resolusjonen snudde opp ned på alt. Fredag 18. mars ca. kl. 17 ringte Støre til Halvorsen, som hadde tatt helgefri på hytta. Det hastet å melde inn norske styrkebidrag, blant annet fordi statsministeren skulle på et toppmøte i Paris dagen etter. Jens Stoltenberg ville ha noe å legge på bordet. Fredag kveld gikk det mange telefoner mellom Støre, Stoltenberg, Halvorsen og Sp-leder Liv Signe Navarsete, som var på Sp-landsmøte i Nord-Trøndelag.
Tidlig lørdag morgen, før Stoltenberg gikk på flyet til Paris, ringte han på ny til Halvorsen og Navarsete. Han ville ha en avklaring. Han opplyste samtidig at Norge kunne stille med seks F16-fly.»
19. mars 2011 uttalte Jens Stoltenberg:
Halvorsens framstilling viser at Stoltenberg ville vise seg som den flinkeste gutten i klassen og presset fram et vedtak om å sende Norge i krig uten at en gang hele regjeringa var konsultert. Ja, det er tvilsomt om det i det hele tatt kan kalles et vedtak, fordi det ikke finnes noe dokument fra lørdag morgen 19. mars om dette som statsministerens kontor har vært i stand til å grave fram. Det eneste er denne pressemeldinga, som altså bygger på at Stoltenberg presset Halvorsen og Navarsete til å godta krig, uten formell behandling.
Brudd på grunnloven
Grunnlovens paragraf 25 er svært klar på hva som kreves dersom norske styrker skal settes under fremmed kommando eller delta i krig i utlandet:
Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.
Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.
Den 19. mars 2011 hadde ikke Stoltenberg noe stortingsvedtak i ryggen. Det fantes ikke noe grunnlovsmessig mandat for å gjøre det han, Halvorsen og Navarsete gjorde.
Stortinget ble satt på sidelinja
Halvorsen forteller videre:
«Rett etterpå ringte Støre til opposisjonslederne. Ingen protesterte. Ingen forlangte at saken måtte behandles formelt, i den utvidede utenrikskomiteen eller i plenum. Opposisjonen var fornøyd med å bli orientert tre dager etterpå, 22. mars.»
Det har vært hevdet at grunnlovens ånd ville ha vært fulgt, hvis den utvidete utenrikskomiteen hadde behandlet saka. Jeg synes det er tvilsomt, fordi det å sende landet i krig er en så ekstrem beslutning at det krever maksimal omtanke. Teksten i grunnloven viser også at det må være en helt ekstraordinær situasjon hvis Norge skal gå i krig utenfor landets grenser. Hadde jeg vært stortingsrepresentant, hadde jeg krevd behandling i plenum, og jeg ville ha sett alt annet som et forsøk på å omgå grunnloven.
Nå viser Halvorsen at heller ikke utenrikskomiteen var med på vedtaket om å gå til krig, og dermed kan det ikke være tvil om at grunnloven er brutt. Opposisjonslederne er dermed medskyldige i Stoltenbergs, Halvorsens og Navarsetes brudd på grunnloven.
Halvorsen angrer ingenting
«- Jeg angrer ikke på at vi deltok. Det forelå et FN-mandat og Gadafi truet med å gå løs på egen sivilbefolkning. Og vi trakk oss ut da styrkene gikk utenfor sitt mandat og begynte å jakte på Gadafi.»
Det fantes ikke noe FN-mandat om å gå til krig mot Libya. NATO valgte å tolke mandatet om en flyforbudssone som et krigsmandat. Norge var ikke forpliktet til å være med på dette. SV kunne ha satt seg i mot det, men valgte å følge NATO.
Påstanden om at Gaddafi ville «gå løs på sin egen befolkning» var en løgn i mars 2011, og den blir ikke mer sann av at Halvorsen gjentar den nå. De som gikk løs på Libyas befolkning var våre allierte, de terroristbandene som var finansiert og væpnet av oljediktaturene i Midt-Østen.
Alle krigsløgner til side, Halvorsen: NATOs bombing ryddet veien for morderbander, bidro til å rasere infrastruktur og hele byer, slik som Sirte, og har ryddet veien for at vestlig oljekapital igjen kan gjøre som den vil i Libya. Det er dette SV er medskyldig i.
Kjære leser! Hvis det går fram av dette at jeg er opprørt, så er det fordi jeg er det. Halvorsens julebudskap til folk i Norge og Libya er:
«– Vi kan prise oss lykkelig over at Libya-krigen ble kortvarig.» og «Jeg angrer ikke at vi deltok.»
Jeg tillater meg derfor å illustrere hva Halvorsen snakker om:
SVs Bård Vegar Solhjell sa i Stortinget: Så må den norske innsatsen kontinuerleg vurderast ut frå om FN-resolusjonens målsetjingar vert oppnådde.
Skal vi regne Kristin Halvorsens uttalelser som SVs oppsummering av krigen i Libya?
