oss 150 kroner!
Samtidig melder ukrainske overvåkingskilder om en ny Geran-5 som kan navigere uten satellittsignaler, mens Putin etter valget sier rett ut: «Seieren blir vår!»
Orekhov-garnisonen får nå flygeblad med krav om overgivelse – et tegn på at russerne selv mener slaget nærmer seg slutten.
Den russiske avisen Readovka melder at ukrainske styrker i Orekhov nå er fanget i byens nordlige forsteder – et forsøk på å trekke seg ut ble stanset av russerne.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herMed kontroll over hovedveiene inn til byen fra to kanter er den ukrainske garnisonen i praksis i en kjele.
Russiske styrker har nå begynt å kaste ned tusenvis av flygeblad som oppfordrer soldatene i området til å overgi seg, og ifølge russiske kilder skal mer enn ti ukrainske soldater ha fulgt oppfordringen.
Samtidig bombes den nordlige delen av byen med FAB-3000 – den tyngste taktiske bomben i det russiske luftvåpenets arsenal.
At russerne i det hele tatt bryr seg med å distribuere slike flygeblad, tyder på at de selv mener slaget nærmer seg sin slutt.
I Donbass fortsetter beleiringen av Dobropillja, der det russiske forsvarsdepartementet melder om ytterligere territorium erobret inne i selve byen og en gjenerobret landsby nord for den – nok et skritt mot den ukrainske forsyningsbasen som holder garnisonen i live.
Azovs Lyman-offensiv: For første gang direkte russisk videomotbevis
I flere uker har Azov-lederen Andrij Biletskyj hevdet fremgang i sin egen offensiv nord for Slavyansk.
Ukrainas 3. armékorps hevder at Operasjon Vivaldi så langt har tatt tilbake 176 kvadratkilometer, inkludert Nove, Ridkodub, Katerynivka, Karpivka og Novomykhailivka.
Denne uken skjedde det noe nytt: Etter at Biletskyj i en lang video hevdet at ukrainske styrker hadde gjenerobret en rekke landsbyer, publiserte det russiske forsvarsdepartementet egne videoer fra flere av de samme stedene, med russiske soldater som heiser flagg og patruljerer gjennom gatene.
Det er første gang i denne offensiven at det finnes direkte, motstridende filmbevis å sammenligne – og det russiske materialet utfordrer Biletskyjs egne påstander om kontroll over disse stedene.
Den russiske avisen Readovka går enda lenger og hevder at hele offensiven er i ferd med å slå fullstendig feil, fordi ukrainerne unnlot å sikre en avgjørende landsby sørover i tide.
Uten den er hele fremstøtet i ferd med å kollapse – og Biletskyj svarer, ifølge Readovka, ikke med å trekke seg tilbake, men med å hente enda flere soldater ut av selve Slavyansk for å forsterke en offensiv som allerede taper.
Det tømmer garnisonen i byen som snart skal forsvare seg mot en kommende beleiring.
Om noen få uker kommer dessuten rasputitsa – høstens gjørmeperiode – som vil gjøre det skogkledde, elverike terrenget i dette området nesten ufremkommelig for infanteri.
Det er også bemerkelsesverdig at Azov, takket være sine politiske forbindelser, er en av svært få ukrainske avdelinger som fortsatt har tilgang til stridsvogner og artilleri i noe omfang – mesteparten av resten av den ukrainske hæren mistet store deler av sitt panser under det mislykkede Kursk-fremstøtet i 2024/25.
Nye våpen: Grensen mellom drone og missil viskes ut
Russland skal ha utviklet en ny variant av Geran-5 som kan operere helt autonomt, uten satellittstyring og uten kontinuerlige kommandoer fra en bakkeoperatør.
I stedet bruker den terrengfølgende optisk navigasjon, der bilder av terrenget sammenlignes med lagrede referansebilder – samme grunnprinsipp som ble brukt i tidlige Tomahawk-systemer.
Det gjør den i stand til å fortsette mot målet selv dersom forbindelsen til GPS eller det russiske GLONASS-systemet blir forstyrret.
En slik drone er i realiteten ikke lenger en drone, men et lite kryssermissil, uavhengig av forsøk på å forstyrre satellittsignaler.
Samtidig meldes det om en ny langtrekkende Iskander-variant.
Ukrainsk militæretterretning sier Russland arbeider med nye ballistiske missiler med rekkevidde på opptil 800 kilometer, mens en modernisert Iskander-variant skal kunne nå rundt 550–700 kilometer avhengig av stridshodet. Enkelte russiske og ukrainske kilder omtaler systemet som «Iskander-1000», men en dokumentert rekkevidde på 1.000 kilometer er foreløpig ikke bekreftet.
Russland har også midlertidig stengt luftrommet rundt Kapustin Jar-rakettbasen ved Astrakhan fra 28. september til 3. oktober.
Det har utløst spekulasjoner om en ny Oreshnik-utskyting eller en test av det nye Iskander-systemet.
Putin etter valget: «Seieren blir vår» – ikke kompromiss
Etter parlamentsvalget møtte Putin lederne for samtlige partier som fikk plass i Dumaen.
Han avsluttet budskapet om krigen med ordene: «Derfor vil seieren utvilsomt bli vår».
Formuleringen lå tett opp til Vjatsjeslav Molotovs berømte tale etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941.
Samme dag signerte Putin et dekret som øker hærens autoriserte styrke med bare 15.500 militært personell.
Det er et tall som i praksis avliver ukemånedene med spekulasjoner om en umiddelbar massemobilisering på et halvt million mann.
Zelenskyj insisterer likevel på at dekretet er forløperen til nettopp en slik mobilisering.
Det er verdt å merke seg forskjellen på seier og kompromiss: når Putin snakker om seier for Russland, mener han åpenbart ikke det siste.
Pengene tar slutt – og en russisk fondleder besøker Washington
En russisk finansdepartement-tjenestemann har omtalt Ukrainas finansielle situasjon som «katastrofal».
Ukraina meldte tidligere om et finansieringsgap på 27 milliarder dollar, men regjeringen sier nå at innsparinger har redusert det gjenværende hullet til rundt 20 milliarder dollar, uten at europeerne og de øvrige partnerne ennå har funnet en samlet løsning.
Det er trolig nettopp frykten for en ukrainsk finanskrise – og risikoen den utgjør for vestlige finansinstitusjoner med enorme fordringer på Ukraina, IMF inkludert – som holder europeiske regjeringer våkne om natten, mer enn selve det militære sammenbruddet.
Samtidig oppholder Kirill Dmitrijev, leder for det russiske statlige investeringsfondet og en nær rådgiver for Putin, seg i USA.
Reuters bekrefter at han har hatt møter med tjenestemenn fra både det amerikanske finans- og energidepartementet om Ukraina-krigen og mulig framtidig energisamarbeid mellom USA og Russland.
Samtidig har USAs spesialutsending til Hviterussland, John Coale, tatt til orde for en modell der sanksjonslettelser kan brukes som del av forhandlinger med Russland, blant annet med tanke på energi, råvarer og andre amerikanske økonomiske interesser.
Diskusjonene inkluderer mulige framtidige avtaler om olje, diesel og strategiske råvarer.
Det er et talende tegn på at i det minste deler av den amerikanske administrasjonen begynner å tenke pragmatisk om Russland, selv om Russland selv forblir fullstendig ubøyelig i spørsmålet om Ukraina.
Konklusjon: Konturene av krigens sluttspill trer frem
For første gang er det mulig å se konturene av en samlet russisk plan: omringe og knuse den ukrainske hæren i Donbass, ta Orekhov og deretter storme selve Zaporozhye by, og samtidig gjøre livet i Kiev uutholdelig nok til at befolkning, myndigheter og vestlige ambassader til slutt forlater byen.
Skjer alle tre samtidig, blir det umulig å opprettholde fortellingen om at Ukraina holder stand.
Det er da det virkelig vanskelige og farlige sluttspillet begynner – og vi beveger oss, skritt for skritt, nærmere akkurat det punktet.
Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.
