oss 150 kroner!
Natt til 1. september ble Kiev og omkringliggende regioner truffet av et nytt omfattende russisk missil- og droneangrep. Ukrainas jernbanedirektør Oleksandr Pertsovskyj opplyste at et ballistisk treff mot et jernbanedepot krevde sju liv, seks av dem egne ansatte. De første meldingene om tre drepte i Kiev ble senere oppjustert til åtte drepte totalt i hovedstaden, mens ytterligere fire mennesker ble drept i Kiev-regionen, der blant annet Borispil øst for hovedstaden ble rammet.
Russisk forsvarsdepartement opplyste at angrepet blant annet rettet seg mot Fire Point-anlegget, som ifølge russiske myndigheter produserer komponenter, stridshoder og faststoffakseleratorer til Flamingo-kryssermissilet, samt lokomotivverkstedet i Darnytsja, som reparerer lokomotiv brukt til militær godstransport. Ukraina har de siste ukene ikke lenger publisert like detaljerte offisielle tall for antall avfyrte russiske missiler som tidligere.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herOresjov: Chervonaya Krinitsa og Novopavlovka faller – omringningen er fullført
Den militæranalytiske kanalen Military Summary rapporterte 1. september at russiske styrker har inntatt landsbyene Chervona Krynytsja og Novopavlivka i Zaporizjzja-regionen. Russlands forsvarsdepartement meldte samme dag at begge bosetningene var tatt. De to stedene ligger slik til at de til sammen kutter eller legger under direkte ildkontroll de siste gjenværende forsyningsveiene inn til Orehiv fra henholdsvis nordøst og vest. Chervonaya Krinitsa ligger tett inntil den nordlige forsyningsveien, mens Novopavlovka i praksis fungerer som en vestlig forstad til Oresjov og gjør veien fra Zaporizjzja by svært vanskelig å bruke. Med begge veiene nå enten fysisk kontrollert eller under konstant russisk ild, er Orehiv reelt omringet.
Det er ikke en tilfeldig utvikling, men bærer preg av en koordinert operasjon under samlet kommando. Etter at general Ivanaj ble overført fra gruppe øst til gruppe senter for å lede kampen om Slavjansk-Kramatorsk-konurbasjonen, ser det ut til at general Teplinskij – sjef for Russlands luftbårne styrker og sentral i gruppe Dnepr – har overtatt den samlede operative ledelsen rundt Orehiv, inkludert styrkene fra gruppe øst som opprinnelig rykket inn i området. Den formelle kommandostrukturen er ikke offentlig bekreftet, men fremrykningen fra de to russiske styrkegruppene fremstår tydelig koordinert.
Mannskapskrisen: 30.000 nye soldater i måneden bare for å stå stille
Presidentkontorets leder og tidligere etterretningssjef Kyrylo Budanov uttalte i et nylig intervju at Ukraina trenger minst 30.000 nye mobiliserte hver måned bare for å opprettholde det landet allerede har – ikke for å vokse. Det gir en indikasjon på en samlet avgang fra tilgjengelig tjeneste på rundt tusen mann per dag, inkludert drepte, sårede og andre som forsvinner fra kamptjeneste. Det betyr ikke tusen drepte daglig, men at omtrent så mange må erstattes dersom styrken skal holdes på samme nivå.
Til sammenligning melder Russland om vedvarende frivillig rekruttering på rundt tusen mann daglig, uten en ny generell mobilisering. Russiske myndigheter har samtidig avvist gjentatte rykter om en kommende tvangsutskrivning av 600.000 mann etter parlamentsvalget i september som grunnløse.
Bessent til Siluanov: Ingenting skjer før krigen er over
Under G20-finansministermøtet i Asheville, North Carolina, deltok Russlands finansminister Anton Siluanov fysisk for første gang siden 2022 – etter en amerikansk invitasjon. USAs finansminister Scott Bessent gjorde det ifølge Reuters klart overfor Siluanov at ingen økonomiske lettelser eller avtaler på andre områder var mulige før krigen var over – og avbrøt ham da han forsøkte å ta opp andre samarbeidsområder. «Ingenting er mulig før krigen er over», skal Bessent ha sagt. Møtet var altså ikke noen amerikansk økonomisk imøtekommelse av Russland, men en direkte avvisning av normalisering – formidlet ansikt til ansikt.
De europeiske deltakerne reagerte likevel kraftig på selve tilstedeværelsen. Tysklands finansminister Lars Klingbeil sa at Siluanovs deltakelse sendte et «ganske bekymringsfullt» signal og at han ønsket større klarhet fra Washington om at den russiske ministeren ikke skulle mottas som en normal gjest. Europeiske representanter nektet samtidig å stille opp på det tradisjonelle gruppebildet dersom Siluanov deltok, og bildet ble til slutt tatt uten ham. Polens finansminister Andrzej Domanski uttrykte sterk misnøye med Russlands tilstedeværelse, men erkjente USAs rett som vertskap til å invitere hvem det ønsket.
Episoden illustrerer et gjennomgående mønster: Washington er villig til å opprettholde en viss kontakt med Moskva – om enn på strenge vilkår og uten noen reell innrømmelse – mens de europeiske hovedstedene fortsatt forsøker å opprettholde en langt strengere isolasjonslinje.
Globale obligasjonsmarkeder i fritt fall
Tirsdag 1. september fortsatte et globalt utsalg av statsobligasjoner som sendte lånekostnadene til flerårshøyder. Japans tiårige statsrente nådde 3 prosent for første gang siden 1996, mens britiske langsiktige lånekostnader steg til rundt 30-årshøyder. Den britiske 30-årsrenten nådde rundt 5,9 prosent, det høyeste nivået siden 1998.
I USA steg 10-årsrenten til 4,792 prosent, det høyeste nivået siden januar 2025, mens den amerikanske 30-årsrenten tidligere i august nådde sitt høyeste nivå siden 2007. Det er altså den 30-årige, ikke den tiårige amerikanske statsrenten, som nå befinner seg på nivåer sist sett rundt finanskrisen. Reuters peker på den fornyede oppgangen i oljeprisen som følge av USA-Iran-konflikten, vedvarende inflasjonsfrykt og voksende statsgjeld som sentrale drivere.
Det er dette som er den virkelige historien finansministrene burde diskutere med hverandre i Asheville – ikke hvorvidt Russlands finansminister får stille opp på et gruppebilde. Men den transatlantiske uenigheten om Russland-spørsmålet, kombinert med en global gjeldskrise som forverres for hver uke, tegner et bilde av vestlige regjeringer som er stadig mindre i stand til å samordne en koherent respons på noen av de samtidige krisene de står overfor.
Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.
