Hjem I nyhetene

Et av de største russiske angrepene på Ukraina hittil i krigen

0
Oreshnik-missilet kan slå ut kommandosentre, sier Vladimir Putin.

Det siste store russiske angrepet var natta til 24. mai 2026 (søndag morgen), rettet primært mot Kiev og omliggende områder. Dette var et av de største kombinerte missil- og droneangrepene mot hovedstaden siden krigens start.

Russland brukte rundt 90 missiler (deriblant 36 ballistiske) og 600 droner (Shahed og andre typer). Angrepet varte i flere timer.

Russerne brukte Oreshnik (hypersonisk mellomdistansemissil) for tredje gang i krigen. Missilet traff nær Bila Tserkva i Kiev-regionen. Det er kjernevåpenkapabelt, men ble brukt konvensjonelt. Putin har tidligere sagt at det er «umulig å stoppe». Ukraina har ingen forsvar som kan ta det ut.

Ukrainske medier melder om 4 drepte og inntil 80–100 skadde.

Russland hevder angrepet var rettet mot militære mål som kommando- og luftforsvarsanlegg, og at det var gjengjeldelse for ukrainske angrep (bl.a. på et studenthjem i okkupert Starobilsk). Ukraina og Vesten hevder imidlertid at sivile mål og infrastruktur ble rammet i stor grad.

Angrepet er et svar på de langtrekkende missil- og droneangrepene langt inne på russisk territorium fra Ukrainas side, ikke minst angrepet på en sovesal for studenter i Starobelsk.

Russlands nyutnevnte menneskerettighetskommissær, Yana Lantratova, har besøkt den ødelagte studenthjemmet i byen Starobelsk. Det ukrainske angrepet drepte minst 21 mennesker, hovedsakelig tenåringsjenter.

Kommissæren besøkte universitetet søndag og møtte utenlandske journalister invitert av Russland til å rapportere fra åstedet. Mens mer enn 50 reportere fra 19 nasjoner takket ja til invitasjonen, ignorerte store vestlige mainstream-medier den.

NATO fører krig mot Russland med Ukraina som redskap

De langtrekkende ukrainske angrepene på Russland er i virkeligheten angrep fra NATO med Ukraina som spydspiss.NATO har for lengst krysset de fleste av de «røde linjene» som Putin har satt og fortsatt får der ingen konsekvenser for NATO.

Kritikere i Russland mener at angrepet er ledd i en strategi som ikke produserer de ønskede resultatene. Rybar og lignende kanaler beskriver det som en av de største kombinerte angrepene, med lang varighet (flere timer). De noterer at Ukraina måtte bruke dyre luftvernsystemer (som Patriot) mot dronene, noe som viser press på ukrainsk forsvar. Samtidig er noen skeptiske til den militære effekten: Angrepet er dyrt, symbolsk og gir begrenset strategisk verdi mens fronten sliter med mangel på FPV-droner og ressurser.

Et tidsspørsmål når Russland vil angripe NATO-mål

Flere vestlige land er blitt svært så aggressive i ord og handling og står utvilsomt bak de ukrainske angrepene. Putin har forbeholdt seg retten til å slå tilbake mot opphavsmennene. Men hvor lenge kan han true med det, uten å vise at han mener alvor?

Scott Ritter er en tidligere major, etterretningsoffiser, amerikansk marinesoldat og FNs våpeninspektør. Ritter mener at Europa nå har krysset grensa og gjort en russisk gjengjeldelse uunngåelig. Scott Ritter kan oppfattes som sleivete i en del av sine uttalelser, men han er i alle fall ikke redd for å henge bjella på katta:

YouTube player


I den grad det fortsatt måtte finnes edruelige ledere i Vesten, burde de oppfatte advarselen nå.

YouTube player
Forrige artikkelTrump i Beijing med lua i handa
Neste artikkelFra Norge med kjærlighet?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).