oss 150 kroner!
Vi er nok mange som prøver å forstå hva som foregår i verden, og spesielt i Vest-Asia der konflikten er hetest nå. Hvorfor det skjer? Hva som ønskes oppnådd? Her er mitt bidrag til å nøste trådene og sammenkople punktene, om du vil.
Personer er viktige, men maktstrukturer er viktigere
I nyhetssendinger er det et enormt fokus på personer. Man får inntrykk av at det er enten Trump eller Netanyahu som bestemmer alt som skjer i Vest Asia. Da ser man vekk fra de store maktstrukturene («Deep State») som ingen president kan gå imot uten å risikere livet (jfr. JF Kennedy). Det er også nødvendig å zoome litt ut, så man ser dette i sammenheng med hva som skjer ellers i det store verdensbildet.
USA og Israel: Hvem bruker hvem?
Med utgangspunkt i Israel-lobbyens/AIPACs makt over Trump hevdes det av mange at Netanyahu styrer USA sin utenrikspolitikk. Det er ingen tvil om at Israel-lobbyen har et hardt grep om Trump, både gjennom Miriam Adelson sin generøse støtte til Trumps valgkamp i 2024, men også hjelpeoperasjonene fra fremstående folk som står denne lobbyen nær, Trumps far, Wilbur Ross og Carl Icahn da Trump gikk konkurs 6 ganger (1991-2004). Så Donald Trump sitt nære bånd til Israel-lobbyen er ubestridelig.
Men, ikke glem at Elon Musk var den største donoren under valgkampen, etterfulgt av andre viktige aktører innen High Tech, bilindustrier og banker. Poenget mitt her er at Israel-lobbyen er kun en av mange maktstrukturer som ofte kun kalles «The Deep State». Her er de jeg tror er de viktigste:
- Etterretningstjenestene, 18 i alt med rundt 100-120.000 ansatte (CIA, NSA …) som styrer hemmelige militæroperasjoner og har stor innflytelse på en rekke NGOer og informasjonskanaler
- Militær-industrielle kompleks, Pentagon og private, som lever av krig og elendighet
- Big Tech, som styrer informasjon
- Big Pharma, som får ny rolle når Epstein/Covid-planen avdekkes
- Israel-lobbyen, som er rike amerikanske jøder som garanterer nær kontakt med Israel, og er den viktigste grunnen til at Israel tilsynelatende styrer USA sin utenrikspolitikk.
- En rekke tenketanker, som produserer strategier for ødeleggelse av Russland (Rand Corp. Report 2019), Iran (The Brookings Institution, 2009) og Kina (f.eks. Center for Strategic and International Studies, Heritage Foundation, forløpende krigsteatre)
Det er liten eller ingen kritikk fra disse maktstrukturene av USA sin krig mot Iran, kanskje med unntak av oppsagte generaler, men det er all grunn til å tro at disse strukturene ser seg tjent med krigen. Jeg kommer tilbake til det.
Det er ingen tvil om at Israel, som har vært og er USA sitt viktigste verktøy i Vest-Asia de siste 50 år, gjennom det store sionistiske prosjektet har egne interesser og motiver for å ødelegge alle sine fiender i området, og spesielt Iran, som utgjør det største hinderet for dette prosjektet.
Men å tro at Netanyahu/Israel styrer USA sin utenrikspolitikk (The tail wagging the dog) blir en avsporing og forkludrer forståelsen om hva dette handler om. Kissingers utsagn om at USA ikke har venner bare interesser, gjelder nok Israel også.
Det handler om USA sitt hegemoni og petrodollaren
Uansett hvem som er president i USA, er USA sitt verdenshegemoni nå truet av fremveksten av en multipolar verden, representert ved BRICS, Shanghai Corporation Organisation (SCO) med flere, og der Kina framstår som en viktig økonomisk og militær utfordrer. Dette er nok godt forstått i de maktstrukturene jeg har nevnt ovenfor.
Det er lenge gitt et tidsvindu (fram til 2027?) for at USA skal ha mulighet til å vinne en krig mot Kina, og der er vi nå. Hva er status for dette?
- Proxy-krigen som USA har ført i Ukraina mot Russland (nå overlatt til Europa) hadde som mål å ødelegge Russland (se Rand Corporation Report, 2019) noe som ikke har lykkes, men den har låst fast mye av russisk militær kapasitet. Som stor atommakt og nær alliert med Kina, er dette viktig i den store kampen om verdenshegemoni.
- I det store Belt & Road Initiative (BRI), som Kina har utviklet siden 2013, er Iran svært viktig fordi både transportruter øst-vest og nord-sør går gjennom landet. Å ødelegge Iran eller hindre/redusere Irans evne til å spille denne rollen er derfor viktig for å stoppe BRI, BRICS og Kina.
Mange i de alternative mediene hevder at USA ikke har noen strategi i Ukraina eller Iran, men hvis strategien er ødeleggelse, så er det nettopp det vi er vitne til. Julien Assange sa en gang (fritt gjengitt): Målet med USA sine kriger er ikke å vinne, men å holde de i gang.
Både Russland og Iran (kanskje de to viktigste landene i BRICS etter Kina) kjemper eksistensielle kriger og det verdt å merke seg at de stiller nesten identiske krav til USA mht. fredsavtale
- Ingen amerikanske baser ved grensen (Russland) eller nærområder (Iran)
- Opphev de økonomiske sanksjonene
Så til petrodollaren, som beskriver systemet der olje på verdensmarkedet prises og gjøres opp i amerikanske dollar (USD). Dette systemet har vært en grunnpilar i USAs globale makt siden 1970-tallet, og de seks oljemonarkiene i Vest-Asia (særlig Saudi-Arabia) er helt sentrale i dette.
Hvis petrodollaren faller, kan USA sin fallende økonomiske styrke gå fra langsom nedgang til plutselig fall (Jfr. Hemingway om å gå konkurs: «Gradvis, og så plutselig.»). Da blir det sannsynligvis umulig å opprettholde den militære dominansen i verden, og for USA sin befolkning vil det bety katastrofe.
Med en gjeld på nærmere 40 billioner (trillions i USA) dollar, utgjør renteutgiftene nå mer enn nåværende militærutgifter. Her må det skytes inn at Trump under DOGE, februar/mars 2025, foreslo å halvere militærutgiftene over en 4-års periode og satte Elon Musk til å finne sløseri i Pentagon. Nå har han snudd 180 grader og ber om å øke det med 50% til 1.5 billioner dollar, så her har det militær-industrielle kompleks tatt over.
Så lenge petrodollaren fortsatt er verdens reservevaluta kan USA øke sin pengemengde og gjeld. Rollen som verdensvaluta er basert på at verdens olje/gass-handel foregår i dollar.
Det er derfor av eksistensiell betydning for USA at dollaren beholder denne rollen. Det er mange konflikter som kan forstås med det som utgangspunkt:
- Irak: Saddam Hussein ønsket i 2001 å gå over til å handle olje i Euro.
- Libya: Muammar al-Gaddafi ønsket å etablere en afrikansk valuta, som skulle benyttes til oljehandel istedenfor dollar.
- Venezuela: Med kidnappingen av Maduro har nå Venezuela godtatt å igjen handle olje i dollar.
- Iran, har lenge handlet olje i andre valutaer enn dollar.
Så alle disse krigene handlet ikke om demokrati, kvinnefrigjøring eller regimeendringer, kun om ødeleggelse av alternative valutaer, økonomier osv. Da spiller det ingen rolle om disse landene etterpå ble ikke-fungerende skurkestater («rogue states»). Med Trump sin usminkete og vulgære språkbruk blir dette uttalt svært tydelig: Iran skulle «bombes tilbake til steinalderen» og «en sivilisasjon skal dø», uten at det møtes med kraftig fordømmelse av vestlige leder, inklusiv vår egen stortingspresident, som har heiet på amerikansk bombing i lang tid.
Vil USA lykkes og til hvilken pris?
At dette virkelig er en desperat og eksistensiell kamp som USA fører, kan best illustreres med alt som ofres nå:
- Europa som alliert ofres.
- NATO ser ut til å bli ofret.
- USAs militære beskyttelsen av de 6 oljemonarkiene (Qatar, Bahrain, Kuwait, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Oman) er satt ut av spill som resultat av USA sine angrep på Iran. (En tankevekker mht. USA sine 12 militærbaser i Norge.)
Jeg kan ikke se at dette kritiseres av de maktstrukturene jeg nevnte innledningsvis.
Med den mislykkede operasjonen for å hente ut de 400 kg med uran og våpenhvilen (som Iran ikke ba om), samt de 10 punktene som skal danne grunnlag for forhandlinger, kan det se ut som USA har måttet ta et steg tilbake. Men, krigen har sannelig skapt problemer og økonomisk ødeleggelse verden over[1]. Hva som skjer om 2 uker, eller før, er ikke godt å si. Det er stor sannsynlighet for at Israel igjen skal spille rollen med å velte våpenhvilen og «mot USAs vilje» sette krigen i gang igjen (et slags Good Cop – Bad Cop arrangement).
Å påpeke at krigene handler om å bevare USAs hegemoni og å opprettholde petrodollaren betyr ikke at jeg tror USA vil lykkes med det. Har USA noe alternativ? En styrt tilbaketrekking til å bli ett av mange land i en multipolar verden, nedbetale gjeld og se at dollaren blir en av mange valutaer? Det finnes vel overhode ingen tegn til at det finnes slike planer. Mest sannsynlig vil vi se fortsettelsen på denne desperate og eksistensielle kampen som USA fører for å beholde sitt verdenshegemoni, som hviler så tungt på petrodollaren.
Hva betyr dette for antikrigsbevegelsen i Norge?
Mange ønsker å diskutere om vi trenger et forsvar eller ei – jeg tror ikke tiden er rett for å fremme den diskusjonen. Langt viktigere er det å fremme ideen om
Et blokkuavhengig Norge, ikke NATO-blokk, ikke EU-blokk
Et nøytralt Norge, liksom flertallet av verdens land
Flere enn oss får nok nå øynene opp for hvor katastrofalt det er å knytte seg så tett opp mot USA og NATO.
En ettertanke: Har WW3 begynt?
Det er egentlig bare et definisjons-spørsmål. Jeg vil hevde den har vært i gang en god stund, kanskje siden 2010-2014.
Spørsmålet er vel heller: Når skal den slutte?
[1] Et AI søk sier at verst rammet er land i Sør-Øst Asia (India, Japan, Vietnam, Sri Lanka, Pakistan, Filippinene, Nepal; Bangladesh), Vest-Asia (Irak, Kuwait, Qatar, UAE, Bahrain), Afrika (Nigeria, Zimbabwe), og Europa (Tsykland, Polen, Baltikum; Hellas, Italia, Spania, Storbritania). Minst rammet er Russland, USA, Kina, Saudi-Arabia, Oman og Iran.
Denne artikkelen ble publisert av Spartakus.
