oss 150 kroner!
Uttalelsene som ble fremsatt av President Trump i Davos har opprørt det internasjonale veteranmiljøet kraftig. Ikke bare i USA, men også blant veteraner og pårørende i en lang rekke allierte land, inkludert Norge. Når en amerikansk president i et globalt maktforum tillater seg å relativisere militært offer og stille spørsmål ved verdien av alliert innsats, er det ikke bare politisk støy. Det er et direkte angrep på tilliten som hele NATO bygger på.
Dette rammer også norske soldater. Norge stilte opp da USA påberopte seg NATOs artikkel 5 etter 11. september. Norske kvinner og menn ble sendt til krevende operasjoner langt hjemmefra. Noen kom aldri hjem. Andre kom hjem skadet, fysisk og psykisk, og lever fortsatt med livsvarige konsekvenser. Familier mistet sønner, døtre, ektefeller og foreldre. Disse ofrene var ikke symbolske. De var reelle. Når deres innsats i ettertid møtes med forakt, likegyldighet eller politisk kynisme fra en amerikansk president, er det en hån også mot norske falne og skadede soldater.
Reaksjonene i det internasjonale veteranmiljøet har vært kraftige og samstemte. Veteraner fra Europa, Nord-Amerika og andre allierte land opplever at deres liv og deres kameraters død reduseres til politiske rekvisitter. Mange land mistet flere soldater per innbygger enn USA selv. Norge var blant dem. Likevel er det nettopp disse ofrene som nå tilsynelatende bagatelliseres når militær innsats omtales som en byrde snarere enn et uttrykk for solidaritet.
Uttalelsene i Davos føyer seg inn i et mønster der falne soldater omtales på en måte som undergraver deres verdighet. Dette får konkrete konsekvenser. Flere veteranorganisasjoner advarer nå åpent om at slike utspill ødelegger grunnlaget for fremtidig rekruttering til NATO-operasjoner. Unge kvinner og menn følger med. De ser hvordan tidligere soldater, nå veteraner, omtales. De ser hvordan falne kamerater brukes i politiske spill. De spør seg om deres liv faktisk vil bli verdsatt, eller om de også risikerer å bli redusert til statistikk når de ikke lenger er nyttige.
Som tidligere President og generalsekretær, nå Honorary President i The World Veterans Federation protesterer jeg på det sterkeste mot disse uttalelsene. Jeg gjør det på vegne av veteraner fra mange nasjoner som har tjenestegjort både i strid og i krevende internasjonale operasjoner. Jeg gjør det også som en som selv har tjenestegjort som soldat og som tillitsmann for veteraner fra ulike konfliktområder. Dette handler ikke om partipolitikk. Det handler om respekt for menneskeliv.
Når tidligere norsk forsvarssjef nå uttaler at Norge bør revurdere kjøp av amerikanske våpen etter disse famøse utspillene, er det ikke et følelsesmessig utbrudd. Det er en ansvarlig vurdering. Våpenkjøp handler ikke bare om teknologi og pris, men om politisk pålitelighet og verdiforankring. Å gjøre seg sterkt avhengig av en stat der respekten for alliertes ofre åpenbart er ustabil og personavhengig, er strategisk risikabelt.
Dette handler ikke om å vende USA ryggen. Det handler om å slutte å være naive. NATO er avhengig av frivillig innsats. Ingen kan tvinges til å stille opp i internasjonale operasjoner uten at det finnes en grunnleggende tillit til politisk lederskap. Når denne tilliten brytes, svekkes også alliansens operative evne.
Å hedre falne og skadede soldater fra Norge og andre allierte land handler ikke om seremonier og minnetaler alene. Det handler om hvordan deres innsats omtales når verdens ledere tar ordet. Når dette svikter, ja så svikter også grunnlaget for fremtidig rekruttering. Det er et alvor NATO ikke har råd til å ignorere.
