oss 150 kroner!
Uansett hva barbarene måtte lure på, er det viktige at Kina allerede er langt inne i neste fase, der det forventes at de vil erstatte USA som verdens primære forbrukermarked.
Søndag 25. januar 2026.
Den gamle verden er døende, og den nye verden kjemper for å bli født – nå er det monstrenes tid.
Antonio Gramsci
Davos 2026 var et vanvittig kaleidoskop. Den eneste mulige måten å velte seg gjennom søla på var å ta på seg hodetelefonene og ty til at sigøynerbanden knuste lydbarrierer og druknet en rett ut sagt skremmende rekke hendelser, inkludert en Palantir-BlackRock-forbindelse, Big Tech møter Big Finance. «Masterplanen» for Gaza og den akutte forvirringen i neo-Caligulas tirade, her i 3-minuttersversjonen.
Så var det som det fragmenterte Vestens mainstream-medier reiste som en visjonær tale: Den kanadiske statsministeren Mark Carneys mini-opus magnum, komplett med et – hva annet – Thukydids sitat («De sterke gjør det de kan, og de svake lider det de må») for å illustrere «bruddet» i den «regelbaserte internasjonale ordenen», som allerede var en «Dead Man Not Walking» i minst et år nå.
Og hvordan skal man ikke le av den ekstremt fyldige ideen om et brev fra 400 «patriotiske» millionærer og milliardærer rettet til statsoverhoder i Davos der de krever mer «sosial rettferdighet»? Oversatt: De er livredde – i Paranoia Paradise-modus – for «bruddet», faktisk det fremskredne kollapset av den nyliberale etosen som beriket dem i utgangspunktet.
Carneys tale var et lurt og overskriftsskapende virkemiddel for – i sin avhandling – å begrave den «regelbaserte internasjonale ordenen», faktisk dagens eufemisme, siden slutten av andre verdenskrig, for total dominans av det angloamerikanske finansoligarkiet. Carney anerkjenner nå bare et rent «brudd» – som visstnok er sydd av «mellommakter», hovedsakelig Canada og noen få europeere (ikke noe globalt sør).
Og der er den døde avsløringen: Den antatte motgiften mot «brudd» har absolutt ingenting med suverenitet å gjøre. Det er faktisk en kontrollert sikring, en slags styrt erstatningsmultipolaritet – ingenting med BRICS-styrken å gjøre – basert på en uklar «verdibasert realisme», «koalisjonsbygging» og «variabel geometri»-blanding, dømt til å opprettholde den samme gamle monetaristiske svindelen.
Velkommen til Lampedusas Leoparden, remikset: «Alt må forandres for at alt skal forbli det samme».
Og alt dette kommer fra en liberalistisk person, en tidligere sentralbanksjef i Bank of England. Slike tigre forandrer aldri plassen sin.
De sanne makthaverne – utøvd av City of London og Wall Street – er fullstendig immune mot motgiften mot «brudd».
Det utviklende, flerlags strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina ugyldiggjør allerede Carneys svært sofistikerte svindel, som lurte mange informerte mennesker. Akkurat som BRICS – etter hvert som det utvikler seg på den lange og svingete veien mot ekte multinodalitet.
Noe som bringer oss til det virkelige budskapet som genereres av Carneys karakteristiske, begrensede tilholdssted:
Canada og de europeiske «mellommaktene» befinner seg nå ikke ved bordet, men på menyen, ettersom neo-Caligula, verdens hersker, kan gjøre med dem det NATO de facto har gjort med det globale sør de siste 30 årene.
(Caligula betyr «lille støvel» (fra latin caliga, legionærstøvel) og var et kallenavn på den romerske keiseren Gaius Julius Cæsar Augustus Germanicus (12–41 e.Kr.). Navnet ble gitt av soldater da han som barn ble kledd i en liten soldatuniform. Han er kjent som en despotisk og beryktet tyrann. Red.)
«Alt må endres for at alt skal forbli det samme»
Mange av dem som nå hyller Carney som Den nye Messias – og en slik forsvarer av internasjonal lov – ignorerte eller dekket fullstendig over det sionistiske folkemordet i Gaza, demoniserte Russland til «Kingdom Come» og fortsatte å anstifte en evig krig og ber nå på sine knær om at neo-Caligula skal delta i en «dialog» for å løse hans selverklærte landran på Grønland.
Elon Musk dukket forresten også opp i Davos på kort varsel. Han er en stor tilhenger av landranet på Grønland. Musk og andre tekno-feudalistiske stjerner kan ikke annet enn å bli forført av prosjektet med å gjøre dette «isstykket» (neo-Caligula-terminologi) til det viktigste knutepunktet for digitale stater, etterfølgerne til nasjonalstater, som visstnok skal styres av tekno-sjefer som utgir seg for å være filosofkonger.
Kombiner det med forbindelsen mellom Big Tech og Big Finance – ved Palantir-BlackRock-bordet – og vi har Kongene av AI som leder an, med finansfolk i etterkant.
«Isbiten» smeltet selvsagt ustanselig over hele Davos-spekteret. Da neo-Caligula kunngjorde at han ikke ville gjøre mot Grønland det han gjorde mot Venezuela, fikk den kollektive europeiske lettelsen virkelig Champagne-O-Meteren til å eksplodere.
Det var opp til den sertifiserte NATO-puddelen Tutti Frutti al Rutti, med det evige smilet til en vissen nederlandsk tulipan, å overbevise «pappa» om å være mild, og dermed nok en gang bevise at EU er en bananrepublikk, faktisk en union, uten bananene.
Neo-Caligula og den visne tulipanen lagde et «rammeverk» for at USA skulle få noe grønlandsk eiendom til militærbaseformål og begrenset utvikling av gruvedrift av sjeldne jordarter, pluss det nødvendige forbudet mot russiske og kinesiske prosjekter. Danmark og Grønland var ikke engang til stede da denne «avtalen» ble inngått.
Likevel kan alt dette endre seg på et blunk, eller i et innlegg på sosiale medier. For det er ikke det neo-Caligula ønsker. Han vil ha Grønland i rødt, hvitt og blått på et amerikansk kart.
Likevel måtte det mest skremmende landranskapsplottet som ble fremhevet i Davos være Gaza. Hint til den uutholdelige sionistiske dusten – hjernen i familien tilhører faktisk kona Ivanka – som presenterer masterplanen for «det nye Gaza».
Eller Hvordan markedsføre Skrekken … Skrekken (mine unnskyldninger til Joseph Conrad).
Her har vi en masseslakting/utryddelsekampanje kombinert med røveri av det som er redusert til ruiner, noe som fører til en høysikkerhetssone for symbolske, «godkjente» palestinere og førsteklasses strandtomter for eiendomssvindlere og israelske bosettere.
Alt dette administrert av et privat selskap, ledet av neo-Caligula på livstid, nå ansvarlig for annekteringen, okkupasjonen og utnyttelsen av Gaza: Et uhyrlig landran som i ett strekk begraver et folkemord og det som gjenstår av internasjonal lov – alt fullt godkjent av EU og en gjeng politiske «ledere», noen for skrekkslagne, andre i bunn og grunn gjemmer seg for å omgå neo-Caligulas vrede.
Det kinesiske «bruddet»
En klovn ved navn Nadio Calvino, president for Den europeiske investeringsbanken, hevdet faktisk i Davos at EU «er en supermakt».
Vel, historien er motvillig til å registrere seg som en supermakt – et system som er fullstendig avhengig av USA og NATO for forsvar, viser null maktprognoser, ikke har noen store teknologiselskaper (de som fortsatt eksisterer kollapser), er 90% avhengig av utenlandske energiforsyninger og drukner i gjeld (17 billioner dollar totalt, tilsvarende over 80% av EUs BNP).
Så til slutt, midt i all den – tåpelige – støyen og raseriet, hva var den virkelige banebrytende hendelsen i Davos? Det var ikke «bruddet» eller engang planene om landran. Det var talen til Kinas visestatsminister He Lifeng.
Forresten var Carneys «bruddtale» sterkt påvirket av hans nylige reise til Kina – hvor han møtte He Lifeng, en seriøs kandidat til å etterfølge Xi Jinping i fremtiden.
I Davos gjorde He Lifeng det veldig klart at Kina er fast bestemt på å bli «verdensmarkedet», og at det å øke innenlandsk etterspørsel nå står «øverst på [Kinas] økonomiske agenda», noe som gjenspeiles i den 15. femårsplanen som skal godkjennes i mars i Beijing.
Så uansett hva barbarene måtte planlegge, er det viktige at Kina allerede er langt inne i neste fase, hvor det forventes at de vil erstatte USA som verdens primære forbrukermarked.
Nå er det det som kalles et brudd.
Originalens tittel:
Escobar: The Real «Rupture» In Davos
