En verdiløs erklæring fra «Koalisjonen av villige»

Tirsdag kveld ble den såkalte «Koalisjonen av villige», Ukrainas viktigste allierte, enige om «sikkerhets­garantier til Ukraina». Det skjedde under koalisjonens toppmøte i Paris. – Sikkerhets­garantiene sikrer at Ukraina ikke må kapitulere og at en fredsavtale ikke vil bli brutt i fremtiden, sa Frankrikes Emmanuel Macron på pressekonferansen etter møtet.

Dokumentet kalles Paris Declaration – Robust Security Guarantees for a Solid and Lasting Peace in Ukraine.

Og hvis hensikten skulle være å oppnå fred i Ukraina er dokumentet fullstendig verdiløst.

Hovedpunktene i dokumentet er:

Koalisjonen er klar til å gi politisk og juridisk bindende garantier som aktiveres ved våpenhvile, i tillegg til bilaterale avtaler. Garantiene omfatter fem hovedkomponenter:

1. Deltakelse i en USA-ledet overvåknings- og verifiseringsmekanisme for våpenhvile – inkludert kontinuerlig overvåking og representasjon i en spesiell kommisjon for å håndtere brudd.
2. Støtte til Ukrainas væpnede styrker – langsiktig militær bistand, våpenleveranser, finansiering, rask tilgang til depoter og hjelp til defensive befestninger.
3. En multinasjonal styrke for Ukraina. – Bidrag fra villige nasjoner for å gjenoppbygge Ukrainas forsvar og støtte avskrekking. Europeisk-ledet, med deltakelse fra ikke-europeiske medlemmer og amerikansk støtte. Tiltakene iverksettes på Ukrainas forespørsel etter en troverdig våpenhvile.
4. Bindende forpliktelser ved framtidig russisk angrep. – Støtte for å gjenopprette fred, inkludert mulig bruk av militære evner, etterretning, logistikk, diplomati og sanksjoner.
5. Dypere langsiktig forsvarssamarbeid. – Trening, felles produksjon av forsvarsteknologi, etterretningssamarbeid med mer.

I tillegg opprettes en koordineringsenhet (US/Ukraine/Coalition) ved koalisjonens operative hovedkvarter i Paris.

Løsrevet fra virkeligheten

«Koalisjonen av de villige» erklærer alt dette vel vitende om at både Vladimir Putin og Donald Trump har slått fast at det ikke blir noen våpenhvile. Målet deres er å få en fredsavtale. En våpenhvile ville gi EU med flere muligheten til å ruste opp rest-Ukraina til en ny krig mot Russland slik de «villige» faktisk langt på vei innrømmer i de påfølgende punktene.

Det er uaktuelt for Russland. Russland har sagt hele tida fra før denne krigen startet sin nye runde med Russlands invasjon 24. februar 2022 at de ønsker en stabil og varig europeisk sikkerhetsordning som gir Russland de sikkerhetsgarantiene landet trenger. Russland har ikke ført en kostbar krig i snart fire år for så å gi avkall på dette avgjørende punktet.

Dette har Donald Trump innsett, derfor er «en USA-ledet overvåknings- og verifiseringsmekanisme for våpenhvile» en komplett illusjon. Og når denne bærebjelken ryker raser resten av det skrøpelig byggverket sammen. Det «de villige» beskriver i disse punktene er en plan for et remilitarisert Ukraina der europeiske styrker skal inn i det som ville bli en alleuropeisk krig mot Russland.

Russland er på god vei til å vinne denne krigen. Ingenting i hele verden ville overtale Moskva til å godta de europeiske tapernes våte drøm.

Zelenskij har gjentatte ganger understreket at britisk og fransk militær tilstedeværelse (inkludert «military hubs» og beskyttede våpenlagre) er obligatorisk for at garantier skal være reelle. Og dette vil Macron, Starmer, Merz, Støre & co gi ham. Men det er fortsatt helt uaktuelt for Russland.

Kreml har reagert sterkt på Paris-erklæringa fra 6. januar 2026. De ser det som forberedelse til en permanent NATO-lignende tilstedeværelse ved Russlands grenser, noe som «kategorisk uakseptabelt» og i strid med det de kaller krigens «rotårsaker» (dvs. NATO-utvidelse og vestlig innflytelse i Ukraina).

Gir Russland motiv for å føre krigen fram til full kapitulasjon fra Kiev

Dersom den nye Paris-erklæringa har noen som helst virkning på Moskva så er det å overbevise russerne om at europeerne er helt hinsides og at det ikke nytter å ha noe med dem å gjøre. Russland vil ikke for sitt bare liv ha et tysk-fransk-britisk militarisert Ukraina med nazifortropper. Dokumentet fra Paris viser Kreml at for å unngå dette må de føre krigen så langt og så lenge at Kiev kapitulerer. Da vil seierherren kunne skrive sluttvilkårene – og de vil befinne seg et helt annet sted enn «de villige» drømmer om.

Det vil si at det eneste «de villige» oppnår er at krigen forlenges, stadig flere ukrainere vil dø og Ukrainas nederlag blir enda mer totalt enn det ellers kunne ha blitt.

Det er mulig at folk med så begrenset forståelse av verden som Støre og Barth Eide tror på dette. Men det må finnes dem i Europa som skjønner at dette ikke er noe mer enn spill for galleriet – et uhyre kostbart spill for galleriet.

Hvis vi antar at det finnes krefter i Europa som er i stand til å lese krigens gang så gjør de dette for å oppnå noe annet enn det reklamen sier. Målet deres er ikke å avslutte krigen, men å holde den gående. Krigen gir enorme inntekter til våpenindustrien og den er et svært effektivt middel til å øke gjeldsgraden i Europa, noe som er akkurat det finanskapitalen trenger.

Norsk våpeneksport har for eksempel ifølge SSB og regjeringa økt fra 3,3 mrd. til 7,9 mrd. kroner – en økning på 4,6 milliarder kroner, eller ca. 139%. Øvrig norsk eksport utenom olje og gass har økt med 27% i samme periode. Norge er altså i økende grad blitt en krigsprofitør.

Pariserklæringa til «de villige» er også en del av deres narrativkontroll der de tar sikte på å bevare en viss grad av folkelig støtte til at framtida til våre barn og barnebarn ofres på alteret til den altoppslukende krigsindustrien.

Dessuten må vi anta at hele politikerkasten frykter en fred i Ukraina fordi de har vært med på den største statsorganiserte hvitvaskingsoperasjonen noensinne. Her er det både svin på skogen og skjeletter i skapet som vil tyte fram ved en kapitulasjon i Kiev. For disse menneskene personlig er dette noe som for all del må unngås. De foretrekker langt at noen hundretusener fler ukrainere dør.

Kostbart spill for galleriet

Paris-erklæringa 6. januar 2026 ser imponerende ut på papiret: Trilaterale forpliktelser, «military hubs», bindende garantier, over 30 land i koalisjonen, Zelenskij som smiler ved siden av Macron og Starmer. Men når man vasker vekk retorikken, står man igjen med:

• Russland som aldri kommer til å akseptere vestlige tropper eller infrastruktur i Ukraina – uansett hvor mye det pakkes inn som «reassurance force».
• Et Europa som mangler både militær tyngde og politisk vilje til å tvinge noe gjennom alene.
• En USA-administrasjon som gir verbal støtte, men som tydelig signaliserer at de ikke kommer til å risikere noe selv (Grønland-truslene og Venezuela-angrepet bør ha demonstrert dette til alt overmål).

Ved slutten av den første uka i 2026 kan vi slå fast at det ikke lenger finnes noe «Vesten» som har noen felles strategi om noe som helst. Trumps USA har demonstrert at de gjør nøyaktig det de sjøl ønsker og de europeiske lederne har vist at de er enda større knehøner enn man kunne ha forestilt seg.

Resultatet blir et spill som primært tjener tre formål:

1. Innenrikspolitisk: Starmer og Macron kan vise handlekraft overfor egne velgere («vi står opp for Ukraina»). Zelenskij kan vise sine at han ikke selger ut landet billig. Og han gir egne nazister det de vil ha.
2. Økonomisk/industrielt: Våpenproduksjonen, rekonstruksjonskontraktene og bistandsstrømmene med deres 20–30% kickbacks holdes i gang enda en stund.
3. Forhandlingsmessig: Man kjøper tid og tror at man kan skyve ansvaret for neste kollaps over på Russland («vi tilbød troverdige garantier – de ville ikke ha fred»).

Men strategisk flytter det ikke krigen nærmere en bærekraftig slutt. Tvert imot: Det bekrefter for Kreml at de må presse militært helt frem til et punkt der Ukraina (og støttespillerne) ikke lenger har noe reelt valg.

Et kostbart og blodig spill for galleriet. Og galleriet betaler regninga.

---