oss 150 kroner!
De ukrainske ultranasjonalistene og etterretningsagenter som infiltrerte samfunnene deres under dekke av å være flyktninger, kan utføre terrorhandlinger mot dem, noe som kunne vært unngått ved tettere samarbeid mellom sikkerhetstjenestene deres, men de er fortsatt splittet av Ukraina til landets geopolitiske fordel.
Polen og de andre EU-landene, som Ungarn, som er vertskap for ukrainske flyktninger, er i ferd med å møte flere problemer fra dem etter at konflikten er over. Per februar 2025 viste offisielle politidata at ukrainere begikk flere forbrytelser i Polen enn noen andre utlendinger. Noen har også blitt anklaget for å utføre forbrytelser knyttet til nasjonal sikkerhet på vegne av Russland, noe Russland benektet, mens media i stedet har antydet at de enten er antipolske ultranasjonalister (fascister) eller ukrainske etterretningsagenter.
Uansett hva sannheten måtte være, advarte tidligere president Andrzej Duda i et intervju med Financial Times tidlig i 2025 om at «Ukrainas traumatiserte tropper kan utgjøre en sikkerhetstrussel mot hele Europa». I fjor høst «innrømmet den ukrainske ambassadøren i Polen at hans landsmenn ikke ønsker å assimilere seg», rett før et av landets fremtredende nettmedier spådde at «en etnisk ukrainsk lobby snart kunne ta form i den polske Sejm», noe som samlet sett kunne utgjøre en alvorlig trussel mot Polen.
I stedet for å prøve å hindre dem, oppfordret utenriksminister Radek Sikorski ukrainere til å «stanse» Druzhba-rørledningen som forsyner Ungarn og Slovakia med russisk olje, og dermed fikk han kallenavnet «Osama Bin Sikorski» fra talsperson for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova. Som forklart i den foregående hyperlenkede analysen, kan dette slå tilbake på Polen ved å oppfordre til terrorisme mot landet fra de ultranasjonalistene som gjør krav på de sørøstlige delene der mange ortodokse østslavere pleide å bo.
Når vi vender tilbake til hans stilling, kan noen av de ukrainske ultranasjonalistene og/eller etterretningsagenter som infiltrerte EU under dekke av flyktninger, angripe Druzhba-infrastrukturen i Ungarn, vel vitende om at de da kunne få tilflukt i Polen, akkurat som Nord Stream-mistenkte som nektet å utlevere til Tyskland. Selv om Polen og Ungarn har et årtusen med felles historie og nesten 700 år med vennskap, forakter Polens herskende duopol i dag Ungarn for sin pragmatiske politikk overfor Russland.
Med utgangspunkt i Sikorskis eksempel kan de derfor lukke øynene for disse «flyktningene» som planlegger et slikt angrep fra sitt territorium og/eller planlegger uroligheter i forbindelse med fargerevolusjonen i Ungarn før vårens neste parlamentsvalg. Om dette scenariet advarte Sikorskis ungarske motpart Peter Szijjarto i midten av august om at EU kunne lede denne innsatsen, som kom dagen etter at Russlands utenrikstjeneste advarte om rollen ukrainere kunne spille i å fremme regimeskifte der.
EU, Ukraina og Polen vil alle ha Viktor Orbán ut, og målet kan fremmes ved at «flyktninger» (ultranasjonalister og/eller etterretningsagenter) saboterer Druzhba-rørledningen i Ungarn før neste valg, og de økonomiske konsekvensene vil utløse store, planlagte protester. For å være tydelig, kan ingenting av dette bli virkelighet, men poenget er at et slikt scenario likevel er troverdig av grunnene som ble forklart. Ungarsk kontraetterretning ville naturligvis gjøre klokt i å forbli årvåken.
Tettere koordinering mellom de polske og ungarske sikkerhetstjenestene for å motarbeide disse truslene fra ukrainske «flyktninger» er usannsynlig på grunn av den liberal-globalistiske statsminister Donald Tusks og den nye konservative presidenten Karol Nawrockis felles hat mot hans pragmatiske politikk overfor Russland. En tilnærming mellom dem gjennom Visegrad-gruppen er derfor urealistisk, og dermed blir landene deres sårbare for disse hybride truslene og holdes splittet til Ukrainas geopolitiske fordel.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Andrea Korybko:
