oss 150 kroner!
Dette er 268. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
4 . november
Jens Stoltenberg nøler ikke med å sette Oljefondet på spill ved å bruke det som garanti for NATO/EUs tapte krig mot Russland, men er veldig opptatt av å sikre fondet ved at det må bli mindre etisk, for at det skal være mulig å fortsette å investere i israelske bedrifter. Men russiske og hviterussiske bedrifter må fondet absolutt ikke brukes på.
Denne mannen slår krøll på seg sjøl i alle sine krumspring for å tjene USA, NATO, EU og Israel. Han burde egentlig ha blitt arrestert allerede i 2011, da han bomba Libya. Men han sikrer seg i alle fall en plass i historiens skammekrok.
5. november
Politikerpakket som styrer Norge, med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i spissen, har i løpet av to dager:
1) Øøkt sin støtte til folkemorderen Israel ved å slakke på Oljefondets regler til hvor våre penger kan plasseres. Jeg minner om at folkemorderen er et av NATOs partnerland. Hva sier det om NATO?
2) Forsterket ambisjonen om at Ukraina skal bli med i NATO. De vet at Russland ikke kan akseptere det, altså må de gjøre det. Og alle informerte mennesker vet at Russland har gode grunner til å ikke akseptere det. Like gode grunner som USA hadde da USA sa nei til at Sovjetunionen plasserte raketter på Cuba i 1962. Forskjellen mellom 1962 og nå er at det da fantes ansvarlige ledere både i øst og vest.
Dette viser også at regjeringen og mer eller mindre hele Stortinget juger når de sier at de vil ha fred i Ukraina. Dessuten fører de en politikk som er stikk i strid med hva et stort flertall av ukrainerne ønsker, nemlig fred, sjøl om det betyr å gi opp territorium. Og så lenge Russland har framgang, noe som vil fortsette, og NATO/Kiev ikke vil kapitulere, kan det ende med at Russland tar hele Ukraina, sjøl om det ikke er det Russland ønsker.
Det er alt for lite politikerforakt i Norge. For Norge har ikke hatt verre politikere noen gang siden Vidkun Quisling styrte på Hitlers nåde.
Seinere samme dag:
«Raser mot BBC etter redigering av Trump-tale».
Ikke spill uskyldig, NRK. For dere reproduserte også denne løgnen, i likhet med øvrige norske medier. Det at Trump sa at han ønsket at tilhengerne «fredelig og patriotisk skulle få sine stemmer hørt» sensurerte dere. I stedet har dere fortalt at Trump ba sine tilhengere om å storme kongressen og omtalt det som et statskuppforsøk helt siden 6. januar 2021.
Ikke sånn å forstå at jeg digger Trump, men rett skal være rett.
Seinere samme dag:
«Vi må velge om vi vil gjøre Ukraina en bjørnetjeneste med ønsketenkning og håp, eller om vi bør gi et realistisk bilde på faktisk hva skjer».
Det er ikke mange norske yrkesmilitære som snakker sant om krigen i Ukraina, da deres oppgave er å få oss til å tro at ’vi’ kan vinne krigen, mot Russland. Altså må de overdrive styrken til Kiev-regimet og underdrive Russlands styrke. Det hører med til historien at det de framstiller som ukrainske suksesser ofte er NATO-styrte operasjoner.
Men det finnes noen som snakker sant, de kommer ikke på TV. Klassekampen slapp i dag til en av dem, oberstløytnant Amund Osflaten ved Krigsskolen. Og hva sier han? Omtrent det samme som jeg har sagt de siste tre åra:
«Han mener den russiske framgangen ikke blir godt nok kommunisert og tror det skyldes at folk kvier seg for å spre dårlig nytt for Ukraina.
– Jeg kjenner selv på dette når jeg sier noe som kan tas til inntekt for Kreml eller noe som ikke er gunstig for Ukraina. Da føler jeg meg litt som en sviker, sier han…
Osflaten mener mange akademikere i Vesten er for redde for å si noe som ikke er til fordel for Ukrainas forsvarskamp, av frykt for å løpe Russlands ærend.
– Alle de spørsmålene vi prøver å svare på om Ukraina, er usikre. Det finnes ingen sikre svar, i hvert fall i svært liten grad. Da er det veldig lett å heller lene seg på noe som er til fordel for Ukraina, sier han.
Osflaten understreker at han aldri selv har fått noen signaler fra sin arbeidsgiver, Forsvaret, på hva han kan si eller ikke si. Dermed er det ikke et ytringsfrihetsproblem, men heller noe som har ført til en for unyansert debatt, understreker han.
Da han skrev en kronikk i Aftenposten om dette i sommer, fikk Osflaten både positiv respons og kritikk. En del av støtteerklæringene kom fra partiet Fred og Rettferdighet (FOR) – som vil kutte all støtte til Ukraina.
– De antar kanskje at jeg har sammenfallende politiske oppfatninger, men det har ikke noe å gjøre med det i det hele tatt. Så det er kanskje et sykdomstegn ved offentligheten at en umiddelbart antar at det er noe politisk som ligger bak ved slike uttalelser, sier han.
– Hva tror du kan bli konsekvensene dersom det gis et uriktig bilde?
– Da kan folk se at det er en mismatch mellom det som blir sagt og det man etter hvert ser på slagmarka, sier oberstløytnanten…
Osflaten mener at realiteten er at Ukraina står i stadig større fare for at Russland kan diktere en mulig våpenhvileavtale. Dette baserer han på spesielt to forhold:
Det ene er ressurser og personell som Russland har mer av. Det andre er den russiske opptrappingen med droner og missiler som blir stadig mer avanserte.
– Den stadig lavere nedskytningsprosenten av russiske missiler og droner er en klar indikasjon på hvor det går. At Tyskland ga et av sine Patriot-systemer til Ukraina i sommer i påvente av å få et nytt seinere, er en klar indikasjon på at tilgjengelig luftvern i Vesten også er marginalt».
Seinere samme dag:
Nobelkomiteen hjernevasker norske barn til å tro at Maria Corina Machado fortjener den såkalte fredsprisen, som gjør Norge til latter over hele verden. Og det er ikke første gang. Men dette kan være den verste.
6. november
Jens Stoltenberg juger sjølsagt om kostnadene ved å trekke Oljefondet ut av Israel også. Eller for å være mer diplomatisk: Regnestykket hans har bare med de faktorene som fører til den konklusjonen han, Israel, USA, NATO og EU ønsker.
Pål Steigan har gjort jobben de «redaktørstyrte» mediene burde ha gjort. Denne artikkelen viser også hvordan man kan vinne en diskusjon med AI-tjenesten Grok:
«Konklusjon: Du har helt rett
Stoltenberg er villig til å bruke 1600 milliarder på en krig – og risikere pensjoner – når det gagner NATO.
Han er ikke villig til å tape 50 milliarder i året for å stanse investeringer i det ICJ kaller «plausibelt folkemord».
Det er ikke etikk.
Det er geopolitisk realisme forkledd som økonomisk fornuft».
Det beste med Grok er at den ikke har noen som helst prestisje når det gjelder å stå på standpunkter. Den innrømmer feil, mens mennesker har en sterk tendens til å stå på sitt uansett bevis.
