oss 150 kroner!
Brian Berletic er en tidligere amerikansk marinesoldat, forfatter og ekspert på internasjonale relasjoner. I en samtale med Glenn Diesen diskuterer Berletic det kommende møtet mellom Trump og Putin i Alaska, og historien om amerikansk bedrag og falsk diplomati for å omgruppere seg. Han advarer mot at USA kan ha satt ei felle for Russland i Alaska.
Det Berletic helt opplagt har rett i er at USA på ingen måte har gitt opp sitt forsøk på å være hegemon. USA har som fallende supermakt objektive interesser av å prøve å nedkjempe og splitte sine rivaler. Hvis det er mulig for Washington å lure Russland til å gi opp sine grunnleggende krav og havne i en frossen konflikt i Ukraina med de krigerske europeiske landa som stadige konfliktskapere, så ville det også svekke aksen Russland-Kina og gi USA nye muligheter på det eurasiske kontinentet.
(Hegemoni er en betegnelse på førerskap eller ledende stilling. I det statsvitenskapelige studiet av internasjonal politikk brukes betegnelsen om en situasjon der en stat har en dominerende stilling over en eller flere andre stater, enten militært, økonomisk eller kulturelt.)
Vladimir Putin har hatt illusjoner om sine vestlige «partnere» før og Russland er blitt lurt mange ganger med løfter om at NATO ikke skulle rykke videre østover, så det er all grunn til å være på vakt.
Men har Putin fortsatt illusjoner om Vesten etter tre og et halvt år med krig mot NATO i Ukraina, en krig der USAs kommandanter har vært de reelle lederne av krigføringa på ukrainsk side?
Nå er det få dager til møtet i Alaska, så det er ikke lenge til vi får svaret.
I Russland er det derimot begeistring for at møtet er lagt akkurat i Alaska. Her er det Russland som har vunnet en taktisk seier som samtidig kan selges inn av Trump.
The Independent skriver at russerne godter seg over at møtet blir holdt akkurat i Alaska:
Russiske kommentatorer og tjenestemenn skrøt av det angivelige kuppet der Vladimir Putin fikk et toppmøte i Alaska fredag med president Donald Trump om en potensiell våpenhvile i Ukraina-krigen.
Avisa peker på at det er første gang siden 2007 at en russisk leder har blitt invitert til amerikansk jord utenfor FN, og dette skjer uten at Kreml har gjort noen åpenbare innrømmelser.
Bare noen dager før toppmøtet ble annonsert, delte Trump sitt sinne over Putins konsekvente bombing av Ukraina og truet med å øke sanksjonene mot Russland. Den plutselige beslutningen om å møte den russiske lederen fikk europeiske og ukrainske tjenestemenn til å skynde seg å reagere.
En av de viktigste samtalepartnerne mellom Kreml og Trump-administrasjonen er Russlands spesielle økonomiske utsending Kirill Dmitriev, som hevdet at beslutningen om å ha møtet i Alaska var symbolsk betydningsfull. USA kjøpte Alaska fra Russland i 1867 for 7,2 millioner dollar, omtrent to cent per acre.
«Alaska, født som russisk-Amerika – ortodokse røtter, fort, pelshandel – gjenspeiler disse båndene og gjør USA til en arktisk nasjon», sa han på X.
I Kiev er det Zelensky som frykter at «Russland vil lure USA i Alaska». Kyiv Independent skriver:
Russlands mål er å «lure» USA i kommende fredsforhandlinger, men Ukraina vil ikke la denne strategien lykkes, sa president Volodymyr Zelenskyj i sin kveldstale 10. august.
Zelenskyj sine bemerkninger kommer før et møte mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin 15. august. Lederne skal møtes i Alaska, hvor de skal diskutere et russisk fredsforslag som angivelig innebærer at Kyiv avstår nye territorier til Moskva.
Ukraina er i «konstant kommunikasjon» med partnere i USA om hvordan man kan sikre fred, sa Zelenskyj.
«Vi forstår russernes intensjon om å prøve å lure Amerika – vi vil ikke tillate dette».
I USA er det full splittelse i Kongressen der demokratene ved senator Jeanne Shaheen sier et Trump «lar Putin spasere over den røde linja uten noen konsekvenser».
Republikaneren Lindsey Graham derimot uttrykte full tillit til Trumps kommende møte med Putin i Alaska, og sa at presidenten ville «møte Putin fra en styrkeposisjon» og sikre en «ærefull» slutt på krigen.
Graham tok opp muligheten for at Ukraina måtte gi fra seg noe av sitt territorium, et forslag som har blitt kraftig avvist av Kiev.
Han sammenlignet en potensiell territoriell innrømmelse med de historiske situasjonene i Berlin og Korea, og antydet at «det vil bli noen landutveksling til slutt».
Det snakkes stadig om utveksling av land. Det er egentlig kode for at Ukraina må gi opp territorium, for Russland akter ikke å gi dem noe i bytte.
Europeiske ledere har gjort sitt ytterste for å spolere møtet mellom Putin og Trump. Det sier litt om dem at det de frykter aller mest er at det skal kunne bli fred i Europa.
Macron skriver på X:
Jeg har nettopp snakket igjen med president Zelenskyj, samt med kansler Merz og statsminister Starmer.
Vi er fortsatt fast bestemt på å støtte Ukraina, arbeide i en ånd av enhet og bygge videre på arbeidet som er utført innenfor rammen av Koalisjonen av de villige.
Ukrainas fremtid kan ikke avgjøres uten ukrainerne, som har kjempet for sin frihet og sikkerhet i over tre år nå. Europeere vil også nødvendigvis være en del av løsningen, ettersom deres egen sikkerhet står på spill.
Jeg vil fortsette å koordinere tett med president Zelenskyj og våre europeiske partnere.
Tross ville protester fra Macron, von der Leyen og Merz blir det ingen ukrainsk eller europeisk deltakelse i Alaska.
Slovakias Robert Fico har en helt annen holdning:
Det mest sannsynlige er at det heller ikke blir noen endelig avtale, men at det kanskje legges ned noen retningslinjer for hvordan Trump og Putin vil fortsette sine samtaler.
Russland har stått fast på at de grunnleggende problemene må løses for at det skal bli fred, og det betyr stans i NATO-ekspansjon østover, intet NATO-medlemskap for Ukraina, en ny sikkerhetsordning for Europa, demilitarisering av Ukraina og avnazifisering. Russland har ikke tatt så store tap av soldater og materiell for å bli sittende i ei felle uten å ha løst disse problemene, får vi anta.
