oss 100 kroner!
Er det Grunnakten fra 1997 som vil være løsningen på krigen i Ukraina? Grunnakten er et dokument som ble utarbeidet mellom NATO og Russland i 1997 for å ivareta Russlands sikkerhetsbehov i Europa. Det skjønte NATO i 1997. Det var dette dokumentet president Putin viser til i brev sendt USA og NATO i desember 2021. Der han setter betingelser for å ikke invadere Ukraina.
For å forstå hvor viktig Grunnakten av 1997 er må man gå tilbake til Helsingforserklæringen av 1975.
Helsingforserklæringen
Prinsippet ble først forankret i Helsingforserklæringen i 1975, undertegnet av samtlige europeiske land, USA og Canada. Siden er det gjentatt flere ganger, blant annet i Grunnakten mellom Nato og Russland fra 1997.
Helsingforserklæringen ble signert den 1. august 1975 av 35 land. Den fastslår at sikkerheten i Europa er udelelig, og bare kan skapes gjennom dialog og samarbeid over landegrensene. At sikkerheten er udelelig innebærer at alle sider ved sikkerhetsbegrepet er viktige for å skape sikkerhet.
Helsingforserklæringen var et gjennombrudd for forholdet mellom øst- og vestblokkene under Den kalde krigen. Den slår fast prinsipper som for eksempel likhet mellom stater og respekt for suverenitet, avståelse fra trusler og maktbruk, grensers ukrenkelighet og statenes integritet. Videre fordrer den fredelige løsninger på konflikt, ikke-inngripen i staters indre anliggende, respekt for menneskerettigheter og minoriteters rettigheter, samarbeid mellom stater og respekt for folkerettens og domstolenes bestemmelser.
Helsingforserklæringen dannet grunnlaget for blant annet oppbyggingen av dagens Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE).
Hva er Grunnakten?
NATO skriver selv i «Et omskapt NATO» i 2004
NATO har bygget broer og utviklet samarbeid med Russland siden tidlig på 1990-tallet. Begrunnelsen for samarbeid mellom NATO- landene og Russland er klart: felles sikkerhets- utfordringer håndteres best gjennom samarbeid og Russlands engasjement er avgjørende for ethvert omfattende europeisk sikkerhetssystem etter Den kalde krigen. Beslutningen om a ̊ forsterke partnerskapet viser den felles viljen til NATO-landene og Russland om a ̊ arbeide enda tettere sammen mot det felles mål a ̊ bygge en varig og inkluderende fred i det euro-atlantiske området, som først kom til uttrykk i Grunnakten mellom NATO og Russland om felles forbindelser, samarbeid og sikkerhet fra 1997, som la grunnlaget for et partnerskap mellom NATO og Russland. Dette førte til etablering av Det faste fellesrådet (PJC), som et forum for regelmessige konsultasjoner om felles
NATO-Russland-rådet
Roma-erklæringen fra 2002, som bygger på målene og prinsippene i Grunnakten fra 1997, etablerte NATO-Russland-rådet (NRC) som en mekanisme for konsultasjon, konsensusbygging, samarbeid, felles beslutninger og felles opptreden, der de individuelle allierte og Russland arbeider sammen som likeverdige partnere om et vidt spektrum for euro-atlantisk sikkerhetsspørsmål som gjør det mulig å identifisere problemer som dukker opp tidlig, velge felles tilnærmingsmåte og utførelse av felles handlinger, avhengig av situasjonen.
For a ̊ gjøre samarbeidet lettere etablerte Russland en misjon til NATO i 1998. Siden da har det blitt opprettet et NATO informasjonskontor i Moskva for å fremme fordelene ved et partnerskap mellom NATO og Russland. En NATO militær forbindelsesmisjon har også blitt etablert der, som bidrar til å bedre åpenhet og utvikling av praktisk, militært samarbeid.
https://www.nato.int/nato_static_fl2014/assets/pdf/pdf_publications/20120116_nato-trans-nor.pdf
St.meld. nr. 51 (1998-99)
Om samarbeidet i Atlanterhavspaktens organisasjon i 1998
Samarbeidet med Russland står i en særstilling. Utviklingen i Russland er av avgjørende betydning for stabiliteten i Europa. Fra norsk side har en lagt stor vekt på å bidra til å engasjere Russland aktivt og konstruktivt i hele bredden av det euro-atlantiske samarbeidet. NATO-Russland Grunnakten fra 1997 og opprettelsen av et fellesråd for sikkerhetspolitiske konsultasjoner med Russland (PJC) var et gjennombrudd i denne sammenheng. Samarbeidet med Russland er blitt betydelig utviklet i 1998. Fra norsk side har en understreket at PJC må brukes aktivt som forum for debatt om sikkerhetspolitiske spørsmål av felles interesse og at en fra alliert side må vise stor åpenhet overfor Russland, basert på prinsippet om gjensidighet. Vi har lagt stor vekt på å videreutvikle det praktiske samarbeidet med Russland.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-51-1998-99-/id192506/?ch=1
Partnerskap med Ukraina
NATO infiltrerer Ukraina i 1991.
NATO forteller oss at det er land som kommer til NATO og ikke NATO som inviterer land. Ukraina må i så fall være unntaket. Allerede i 1991 sto NATO på døra til Ukraina. På dørterskelen til naboen Russland. Samme år som NATO gjennom Grunnakten av 1997 skal sikre en felles forståelse mellom Russland og NATO om Russlands sikkerhetsbehov, inngår NATO en avtale med Ukraina, Hvorfor? Kan det være annet enn smøring? Uprovosert?
Forbindelsene mellom NATO og Ukraina går tilbake til 1991, da Ukraina ble med i Det nord- atlantiske samarbeidsrådet, umiddelbart etter at landet ble uavhengig etter sammenbruddet av Sovjetunionen.
NATOs forbindelse med Ukraina anerkjenner betydningen av et uavhengig, stabilt og demokratisk Ukraina og landets erklærte vilje til å øke sin integrering i de europeiske og euro-atlantiske strukturer. Dette kom til uttrykk i Charteret for et spesielt partnerskap fra 1997, som gir det formelle grunnlag for konsultasjoner med NATO om euro-atlantiske sikkerhetsspørsmål og som etablerte NATO-Ukraina-kommisjonen (NUC) for å lede samarbeidsaktiviteter.
For å gjøre samarbeidet lettere etablerte Ukraina en misjon til NATO i 1997 og et NATO informasjons- og dokumentasjonssenter ble opprettet i Kiev samme år, for å hjelpe til med å forklare det nye NATO og fremme fordelene med partnerskapet mellom NATO og Ukraina. I 1999 ble det også opprettet et NATO forbindelseskontor i Kiev for å støtte Ukrainas forsvarsreformarbeid og dets deltakelse i Partnerskap for fred.
—–
2007: president Putin holder tale under Sikkerhetskonferansen i München der hovedbudskapet er- det må vel være en grunn til at NATO stadig beveger seg østover?
2008: Ukraina inviteres inn som medlem av NATO på NATO-møtet i Bukarest. Tyskland og Frankrike motsetter seg et medlemskap på nåværende tidspunkt. (NATO-søknaden blir lagt i skuffen.
2014: CIA-kupp i Ukraina. NATO rykker inn i Ukraina og bygger opp den ukrainske hæren til den nest sterkeste i Europa. Spørsmålet Putin stilte i 2007 i München hadde kanskje rot i virkeligheten.
Desember 2021
Brev sendt fra president Putin til NATO og USA der det listes opp betingelser for å ikke invadere Ukraina:
Agreement on measures to ensure the security of The Russian Federation and member States of the North Atlantic Treaty Organization
President Putin vil ha bindende sikkerhetsavtaler mellom Russland og NATO
Han ønsker juridisk bindende garantier for at Ukraina aldri blir medlem av NATO.
Her viser han til blant annet Helsingforserklæringen fra 1975 og til Grunnakten fra 1997 som må være førende for fred og sikkerhet i Europa. Dersom USA og NATO fraviker disse felles avtalene har ikke Russland annet valg enn å invadere Ukraina. Ukraina i NATO er en eksistensiell trussel for Russland.
En slik avtale ville innebære at NATO lover å aldri utvide seg videre østover og å trekke ut de soldatene og det militære utstyret som er utplassert i de «nye» NATO-landene i øst. Russerne krever at det ikke bygges opp vestlige baser med angrepsvåpen som raketter i nabolandet.
Dessuten vil Russland at amerikanske atomvåpen skal trekkes tilbake fra Europa, og at det skal legges begrensninger på NATO militære aktivitet i landene som ligger nær de russiske grensene.
https://mid.ru/ru/foreign_policy/rso/nato/1790803/?lang=en
Putin i tale til folket 2. juledag 2021
– De har presset oss til en grense vi ikke kan krysse. De har drevet det så langt at vi simpelthen må fortelle dem «Stopp!», sa president Vladimir Putin i et intervju på russisk fjernsyn andre juledag.
Han gir inntrykk av at landet er utsatt for en nærmest eksistensiell trussel som må stanses.
Utenriksminister Sergej Lavrov har uttrykt at det ikke kommer på tale å forhandle i all evighet, slik det skjedde under den kalde krigen.
8. februar 2022: President Macron i Moskva
Macron og russisk sikkerhet
– Det finnes ikke noe sikkerhet for europeerne hvis det ikke finnes sikkerhet for Russland, sa Frankrikes president Emmanuel Macron i forbindelse med et møte med Russlands president mandag.
Begge ga uttrykk for at møtet ga grunnlag for å fortsette diplomatiet.
Ifølge reportere som var med Macron på flyet til Moskva sa han til og med at «finlandisering» var «en av modellene på bordet».
Tirsdag benektet han at han hadde sagt noe sånt. Da var han sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv.
«Finlandisering» refererer til den finsk-sovjetiske avtalen om finsk nøytralitet fra 1948. Finsk territorium skulle ikke kunne brukes av noen til å angripe Sovjetunionen, og Finland skulle holdes utenfor mulige stormaktskonflikter. Ble et av landene truet utenfra, skulle det «konsulteres».
Avtalen ble lenge sett på som et diktat fra en stor stat overfor en liten stat.
Var Macron i ferd med å diskutere en form for ukrainsk nøytralitet med Putin, sånn helt på tvers av NATO offisielle standpunkt?
Macron benekter det altså, men bekreftet overfor reportere at han hadde foreslått «konkrete sikkerhetsgarantier» for Russland.
Det har vist seg at Macron er ikke mannen man bør kjøpe bruktbil av.
Russland må kunne føle seg trygt
Tormod Heier er offiser og professor ved Forsvarets høyskole i Oslo til NRK 9. februar 2022
«Udelelig sikkerhet»
Russland viser ofte til prinsippet om «udelelig sikkerhet» i sin argumentasjon. Gjelder sammenhengen mellom Russlands sikkerhet og sikkerheten for andre deler i Europa.
Prinsippet går i korthet ut på at dersom et land forsøker å styrke sin sikkerhet på bekostning av et annet lands sikkerhet, så er det et brudd på inngåtte avtaler.
Russerne tar dette som utgangspunkt når de krever garantier om at NATO ikke skal utvides videre østover og at utplasserte styrker trekkes ut av de «nye» NATO-landene.
Prinsippet ble først forankret i Helsingforserklæringen i 1975, undertegnet av samtlige europeiske land, USA og Canada. Siden er det gjentatt flere ganger, blant annet i Grunnakten mellom Nato og Russland fra 1997.
Han deler Macrons syn på sammenhengen mellom europeisk og russisk sikkerhet. Heier tror at Frankrikes president forsøker å gjøre noe med kjernen av Ukrainas problem. Det handler om hvordan landet kan få mest mulig sikkerhet uten å framprovosere russiske motreaksjoner.
Sikkerheten i Europa er udelelig. Det betyr at statene lenger vest i Europa umulig kan få mer sikkerhet uten at Russland får det samme.
I praksis innebærer det at Ukraina har egeninteresse av å holde amerikanerne på avstand, sier Heier.
EU-medlemskap og restriksjoner
Han tror det blir vanskelig å få USA og NATO til å snu når det gjelder prinsippet om selvbestemmelse når det gjelder rett til å velge allianse.
Så hva kan et kompromiss gå ut på?
Heier lister opp flere punkter:
- Ukraina kan bli med i EU, men i praksis ikke i NATO, som Finland. Det kan bety mye for økonomisk modernisering av landet.
- Ukraina må innføre en rekke «selvpålagte restriksjoner», slik Norge også har gjort. De må omfatte både soldater, raketter og annen militær infrastruktur fra NATO på ukrainske jord.
- Begrensninger på hvilke forsterkninger som kan tas imot i krisetid.
- Begrensninger når det gjelder det ukrainske forsvarets samarbeid med Nato-land.
Vi vet ennå ikke om noen av disse punktene inngår i forslaget som den franske presidenten la fram for Putin tidligere denne uka.
NATOs svar til president Putins bønn om sikkerhetsgarantier er: «Open door». Alle som vil kan søke om NATO-medlemskap. Ukraina vil bli medlem av NATO.
NATO er klar til krig mot Russland.
Russland invaderer Ukraina 24.2.2022.
Grunnakten av 2024?
Har Russland hatt noen grunner til å ikke stole på NATO/USA etter Grunnakten ble inngått i 1997? Svaret er ja. USA har spilt på det vakuumet som oppsto etter Sovjetunionens oppløsning. NATO hadde jo selv ingen funksjon etter oppløsningen av Warszawapakten. Hva skulle USA finne på? De tidligere sovjetrepublikkene hadde ingen naturlige fiender. Landene befant seg i et ideologisk ingenmannsland uten tilhørighet. NATO ble løsningen. NATO fristet med demokrati, frihet, menneskerettigheter og militær beskyttelse om fienden skulle dukke opp. Med vestlige verdier og nasjonalisme som indremedisin ble de nye NATO-landene med på tokt out of area. USA har invadert 13 land. Etablert 750 militærbaser rundt i verden.
Norge har deltatt i alle disse krigene. Hovedfienden Russland var fortsatt bærebjelken i NATO-prosjektet. Nå var Ukraina gryteklar. NATO hadde bygget opp de militære styrkene til krig mot Russland. NATO-landene var trent i å spre demokrati, frihet og human rights rundt i verden. NATO hadde lagt verden for sine føtter. I Europa ventet et lett bytte. Prosjekt Ukraina. Man kunne riktignok ikke bruke samme mal som i andre kriger. Man kunne ikke si at Ukraina trenger demokrati. Man måtte si at Ukraina var et demokrati. Russland var et diktatur. Alternativt et imperialistisk fasciststyre med en Hitler i Kreml. Hvem kjøpte ikke den?
Hitler finnes i mange forkledninger i NATO-skapet. President Gaddafi, president Assad, president Saddam Hussein og nå president Putin. (Trump også). Faktum er at Ukraina har en president som er illegitim. Han gikk ut på dato i mai. Zelensky har ingen politisk bakgrunn annet enn som skuespiller. Nå er snart stykket over og lysene slukket. Europa har ingen statsledere. President Putin har ingen å forhandle med.
Kan Grunnakten vekkes til live? Jeg tror det.
Stoltenberg dager etter han gikk av som generalsekretær i NATO i oktober 2024. Han erkjenner nederlaget:
Ukraina 2024
Se også:
